Mandag 6. januar 2020
GÅR BAKOVER: – Denne regjeringen virker ikke interessert i å stille noen krav til kulturlivet i det hele tatt, sier tidligere leder av Mangfoldsåret 2008 Guro Bente Møller. Hun kritiserer regjeringens mangfoldsarbeid.
Solberg-regjeringen fjernet krav til kulturinstitusjoner om å avlegge årlig rapport om tiltak for mangfold:
Etterlyser mangfoldskrav
Undersak

Grande vil ikke kvotere

Kulturminister Trine Skei Grande støtter ikke forslaget om lovpålagt kvotering av personer med minoritetsbakgrunn til kulturinstitusjonenes styrer. Hun synes heller ikke det er en god idé å kutte i statsstøtta til institusjoner som ikke innfrir krav om økt mangfold.

«Jeg tror på positiv stimuli fremfor tvang som kulturpolitisk virkemiddel», svarer Grande på e-post.

I år har Kulturdepartementet lagt inn en ekstra bevilgning på 24 millioner kroner i statsbudsjettet til en «mangfoldspakke». Av dette er 4 millioner kroner øremerket Kulturrådet, som har fått i oppgave å være nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren.

«Representasjon må økes i alle ledd for å skape rom for flere historier basert på mangfoldet i befolkningen. Det kommer jeg til å fortsette å jobbe sammen med kunst- og kulturinstitusjonene for å få til».

Tidligere kulturminister Trond Giske (Ap), som tok initiativ til Mangfoldsåret 2008, mener fortsatt at det må stilles krav til kulturinstitusjonene om å gi like muligheter for alle, uansett kjønn eller bakgrunn.

«Det handler om den enkeltes muligheter, men også at vi som samfunn går glipp av mye verdifull kunst og kultur når ikke alle har like muligheter til å delta. Skal vi lykkes, må vi som kulturpolitikere være pådrivere og stille krav til institusjonene som får støtte til å ivareta kunst og kultur i Norge», svarer Trond Giske.

Regjeringen har sviktet i arbeidet med kulturelt mangfold, mener Bente Guro Møller, som ledet Mangfoldsåret 2008. – Det er en skam at vi ikke har kommet lenger, sier hun.

Kulturelt mangfold

Mangfoldsåret 2008 skulle gi økt synlighet for kulturelle minoriteter på kunstscenen og ved kulturinstitusjonene. I løpet av året ble det gjennomført 1100 arrangementer over hele landet. Daværende kulturminister Trond Giske (Ap) fikk både ris og ros for å true med kutt i statsstøtta for aktører som ikke ville bidra.

I årene som fulgte fikk alle kulturinstitusjoner som mottok statlig støtte pålegg om å rapportere årlig om «hvordan kravet til inkludering og mangfold konkretiseres i organisasjonen».

Formuleringene ble lagt inn som et fast element i Kulturdepartementets årlige tilskuddsbrev, som en av flere forutsetninger for statsstøtte.

Men da Thorhild Widvey (H) overtok som kulturminister etter regjeringsskiftet i 2013, ble kravet til rapportering fjernet med et pennestrøk.

Fakta

Mangfoldsåret 2008

• Arrangert i 2008 av Stoltenberg II-regjeringen for å øke det kulturelle mangfoldet og minoriteters representasjon i kunst- og kulturlivet.

• Ble bevilget 36 millioner kroner over statsbudsjettet.

• Kulturinstitusjoner med statstilskudd fikk pålegg om å bidra med arrrangementer, utstillinger og konserter.

• Kulturdepartementet opprettet et sekretariat for å koordinere arrangementer, ledet av Bente Guro Møller.

Verdifull informasjon

Bente Guro Møller, som var nasjonal koordinator for Mangfoldsåret 2008, mener kravet om mangfoldsrapportering var et av de viktigste og mest målrettede tiltakene som kom ut av Mangfoldsåret.

– Dersom man skal oppnå resultater, er det nødvendig at noen viser politisk vilje og stiller krav. Men denne regjeringen virker ikke interessert i å stille noen krav til kulturlivet i det hele tatt. I stedet for å bli bedre, er mangfoldsarbeidet gått tilbake de siste årene, mener Bente Guro Møller.

I sine søknader om statsstøtte måtte kulturinstitusjoner redegjøre for organisasjonens strategier og aktiviteter for økt inkludering og mangfold. En resultatrapport for foregående år var også påkrevet.

I løpet av årene Møller jobbet i Kulturdepartementet, var det likevel ingen som fikk kutt i støtta som følge av mangelfull rapportering.

– Dessverre, fordi jeg tror dette er noe som virkelig nytter. Men de som ikke leverte som forventet, fikk påpakning fra departementet. Og informasjonen som ble innhentet var av stor verdi for mangfoldsarbeidet, sier Møller.

Nye formuleringer

Kulturminister Trine Skei Grande (V) tilbakeviser at regjeringen er uinteressert i å stille krav til kulturlivet om økt mangfold, og mener Møller ikke har fulgt godt nok med i kulturpolitikken de siste to årene.

«Vi har sluttet å styre i smått. Jeg har presentert en kulturmelding hvor representativitet er ett av hovedmålene, og hvor mangfold er gjennomgående. Det er også en tankegang jeg har fulgt opp i de to kulturbudsjettene jeg har lagt fram, med egne pakker som spesifikt har gitt midler til prosjekt som fremmer mangfold og inkludering», svarer Grande på e-post via departementets pressetjeneste.

Hun forteller at kravene om rapportering ble fjernet i 2014 for å legge minst mulig føringer på mottakerne av tilskudd. Men i de siste tilskuddsbrevene, som ble sendt ut i november, er det lagt inn nye formuleringer som omhandler inkludering og mangfold. Det stilles ikke lenger spesifiserte krav til rapportering om mangfoldsarbeidet. I stedet står det at tilskuddsmottakerne må rette «særlig oppmerksomhet mot å inkludere samfunnsgrupper som er underrepresenterte i kulturlivet».

«Vi uttrykker tydelige forventninger om at kunst- og kulturinstitusjonene blant annet må utvikle egne strategier for å medvirke til økt relevans og representativitet i kulturlivet», forklarer Grande.

«Dette følger vi opp gjennom den generelle dialogen og rapporteringen mellom oss og tilskuddsmottakerne»,

Bente Guro Møller gir ros til kulturministeren for å ha introdusert nye formuleringer om mangfold, men mener det har liten virkning hvis departementet ikke kan måle utviklingen over tid.

– Å gjeninnføre formuleringer om mangfold i tilskuddsbrevene er et riktig skritt på veien, svarer Møller.

– Men det hjelper lite å bare stille noen forventninger, det må også følges opp. Disse rapportene var i så måte et viktig instrument som ga en oversikt over mangfoldssituasjonen i kulturinstitusjonene, sier Bente Guro Møller,

Går ikke av seg selv

Før hun ble hentet inn for å lede Mangfoldsåret 2008, var Bente Guro Møller en pådriver for å løfte fram kunstnere med fremmedkulturell bakgrunn. Et av hennes hjertebarn var opprettelsen av Interkulturelt Museum i Oslo, som seinere ble kåret til årets museum av Museumsforbundet. Etter Mangfoldsåret fortsatte Møller som seniorrådgiver i Kulturdepartementet, med ansvar for integrering og mangfold.

I dag er hun pensjonist, bosatt på Nesodden. Fra sidelinja konstaterer den tidligere byråkraten i Kulturdepartementet at Mangfoldsårets langsiktige ambisjon om å få flere med minoritetsbakgrunn inn i ledelsen ved nasjonale kulturinstitusjoner, har slått feil.

En opptelling som Klassekampen utførte før jul, viser at kun 2 av 98 styremedlemmer ved statsfinansierte kulturinstitusjoner har fremmedkulturell bakgrunn. En tilsvarende undersøkelse av Kulturrådets administrasjon og kunstneriske råd og utvalg, tegner et like homogent bilde: Kun 13 av 388 ansatte og utvalgsmedlemmer i Kulturrådet har ikke-vestlig bakgrunn.

– Jeg synes det er en skam. Dette viser med grotesk tydelighet at mangfoldsarbeidet ikke er noe som bare går av seg selv, sier Møller.

Vil ha kvotering

Mange av styremedlemmene ved landets største kulturinstitusjoner blir oppnevnt direkte av Kulturdepartementet. Som mangfoldsrådgiver i departementet, sørget Møller alltid for å spille inn en liste med kandidater som hadde brei kulturfaglig kompetanse, men også økonomer og advokater. De få gangene innspillene hennes ble fulgt, så var det nesten alltid for å bekle ledige verv som varamedlemmer.

– Mitt inntrykk er at de blir valgt som vara for å være et slags alibi for å fylle en innvandrerkvote. Eller «Alibi-Alibaba», som jeg bruker å kalle det, sier Bente Guro Møller.

Hun tror det eneste som nytter er å innføre en liknende kvotering for minoriteter i kulturlivet, på lik linje med kvinneandel i styrene til statlige foretak.

– At det går så treigt i kulturlivet beror antakelig av mye jåleri og vrangvilje. Og angst for å miste makt, sier Møller.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 25. januar 2020
Venstres Abid Raja tar over som kulturminister etter partileder Trine Skei Grande. Kulturlivets aktører står klar med en lang kravliste.
Fredag 24. januar 2020
Medietilsynet er skeptisk til å gi vide fullmakter til et nytt mediestøtteråd. – Det kan være utfordrende å samle såpass mye makt på ett sted, sier direktør Mari Velsand.
Torsdag 23. januar 2020
Aschehoug får kritikk for å la debutanter seile sin egen sjø. – Vi har en sunn rekrutteringspraksis, svarer forlagssjef Nora Campbell.
Onsdag 22. januar 2020
Uønskede kommentarer om kropp og sex er like utbredt i mediebransjen som for to år siden, viser ny undersøkelse. – Vi må forstå alvoret, sier journalist Ragnhild Ås Harbo.
Tirsdag 21. januar 2020
Ved å utelate Utøya-naboene tidlig i prosessen kan man ha rotet bort sjansen til å få en konstruktiv dialog om minnested etter 22. juli, mener forsker.
Mandag 20. januar 2020
I Hamar har det vært arbeidet i 26 år for å få på plass et museum som hedrer den folkekjære poeten Rolf Jacobsen. Fortsatt er planene helt i det blå.
Lørdag 18. januar 2020
Skattedirektør Hans Christian Holte er skeptisk til at flere land inn­fører nasjonal digitalskatt. – Det kan svekke krafta i den internasjonale prosessen, sier han.
Fredag 17. januar 2020
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gir Konkurransetilsynet ny marsj­ordre: Kampen mot internasjonale IT-giganters markedsdominans skal trappes opp.
Torsdag 16. januar 2020
Tre av Vigmostad & Bjørkes nye titler ble ikke sendt rett til bibliotekene. Om tendensen brer seg, kan leserne måtte vente lenger på at bøker når bibliotekhyllene.
Onsdag 15. januar 2020
Regjeringen kan ikke bare lene seg på internasjonale avtaler om beskatning av IT-gigantene, mener SV og Arbeiderpartiet.