«J-e-g v-e-n-d-e-r h-j-e-m» skriver Forfatterinnen, en av de mange karakterene som vandrer inn og ut av Jenny Erpenbecks roman «Hjemsøkelse». Hva betyr så det? Et hjem er i utgangspunktet en materiell ting: Et rom forbehold den som bebor det, vegger og tak. Men det er i likeså stor grad, for Forfatterinnen, kommunist og tidligere flyktning fra forfølgelse i sitt eget hjemland, et abstrakt begrep, «hjem», som peker rett inn til noe helt sentralt i menneskenes liv: et vell av kulturelle forestillinger, minner, tradisjoner, materielle og sanselige fenomener som knytter direkte an til erfaringen av tilhørighet, kjærlighet, identitet og historie – grunnleggende kategorier for hvordan et menneske forstår både seg selv og samfunnet det lever i.