Fredag 3. januar 2020
KAMPER: General Khalifa Haftar fortsetter offensiven mot Libyas hovedstad Tripoli. Nå ønsker Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan å sende bakkestyrker for å hindre at Haftar tar hovedstaden. Her er styrker lojale til Tripoli-regjeringen i kamp i fjor sommer. FOTO: MAHMUD TURKIA, AFP/NTB SCANPIX
• Tyrkia kan sende bakkestyrker til Libya • Den arabiske liga advarer president Erdogan
Duket for opptrapping
REAGERER: Den arabiske liga advarer Tyrkia mot å sende bakkestyrker til Libya. De frykter det kan åpne landet for islamistiske ekstremister.

Libya

Etter at Nato bombet Libya i 2011 og bidro til at leder Muammar al-Gaddafi ble lynsjet og drept, har landet vært preget av anarki og borgerkrig.

I april i fjor startet general Khalifa Haftar en offensiv mot hovedstaden Tripoli. Han har klart å samle militser i øst-Libya og skaffet seg kontroll over mesteparten av landet. Forrige måned blusset kampene opp igjen, og Haftar har uttalt at Tripoli snart vil falle.

Da Klassekampen gikk i trykken i går, skulle det tyrkiske parlamentet stemme over president Recep Tayyip Erdogans forslag om å sende bakkestyrker til Libya for å redde regjeringen i Tripoli.

Tyrkia ble i november i fjor enige med landets myndigheter i Tripoli om militært og maritimt samarbeid. Avtalen omfatter at Tyrkia sender utstyr, gir logistisk bistand og militær trening. Avtalen åpner også for at Tyrkia kan sende bakkestyrker til Libya, dersom Tripoli-regjeringen ber om det. Partene ble også enige om de maritime grensene i Middelhavet. 21. desember i fjor ratifiserte det tyrkiske parlamentet avtalen med 269 mot 129 stemmer. Det var derfor ventet at parlamentet i går ville stemme for å sende bakkestyrker til Tripoli.

Fakta

Konflikten i Libya:

• 2011: Nato bomber landet og bidrar til regimeskifte i Libya.

• Siden da har landet falt ned i kaos, anarki og borgerkrig.

• Libya har i dag to regjeringer, to sentralbanker og et parlament som ikke anerkjenner regjeringen FN meklet fram i 2015.

• Siden 2014 har borgerkrigen fått ny vind. Et virvar av militser har kriget mot hverandre i skiftende allianser, for å sikre seg makt.

• General Khalifa Haftar har klart å samle de fleste militsene øst i Libya i sin gruppe, Libyas nasjonale hær. Han startet i april i fjor en offensiv mot hovedstaden. Den blusset kraftig opp forrige måned.

Internasjonale reaksjoner

Samarbeidsavtalen skapte regionale og internasjonale reaksjoner. Egypt, Saudi-Arabia og Emiratene hevder Tyrkias innblanding vil føre til at konflikten trappes ytterligere opp.

Hellas, som er rykende uenig med Tyrkia over de maritime grensene, ble så provosert over samarbeidsavtalen at de kastet ut Libyas ambassadør til Hellas i forrige måned. Også USA har reagert på avtalen.

– Den maritime avtalen er både provoserende og lite konstruktiv. Ved å sette maritime grenser, dras også Hellas og Kypros inn i konflikten. Det fører til mer ustabilitet i Midtøsten. USA er bekymret over situasjonen, uttalte en amerikansk seniordiplomat til Reuters i forrige måned.

Myndighetene i Tyrkia har trosset våpenblokaden FN har innført, og har sendt Libya våpen, hevdet en FN-rapport i november i fjor.

Nå ønsker altså Erdogan å sende bakkestyrker til Libya. Ifølge Reuters har tyrkiske kilder uttalt at Ankara også «vurderer å sende allierte Syria-krigere som en del av en bakkestyrke».

– Ikke gjør noe som kan føre til at Libya blir åpnet for utenlandske militssoldater. Det vil bare forverre situasjonen, heter det i en uttalelse fra Den arabiske liga.

Den store kampen

Helt siden Den arabiske våren i 2011 har konflikten mellom islamister og ikke-islamister blitt forsterket i Midtøsten. Islamister i regionen ser på Erdogan som sin leder. Erdogan støttet og støtter en rekke islamistiske militser i Syria.

På den andre siden leder de autoritære kreftene i Saudi-Arabia, Egypt og De forente arabiske emirater fronten mot den islamistiske bølgen, som fikk vind i seilene i 2011, også i Libya.

I 2012 vant islamistene Libyas første valg og sikret seg flertall i General National Congress (GNC), en forsamling som skulle sikre at landet fikk en ny grunnlov.

I 2014 tapte de samme islamistene parlamentsvalget. De nektet å akseptere nederlaget, og parlamentet måtte flykte østover til Tobruk. FN meklet i 2015 fram en samlingsregjering, den såkalte Government of National Accord (GNA), kjent som Tripoli-regjeringen. Den støttes av Tyrkia, Italia og Qatar.

Parlamentet i Tobruk anerkjenner ikke den, men støtter general Khalifa Haftars styrker, som forrige måned gjorde framskritt i offensiven mot Tripoli. Haftar støttes av Egypt, Emiratene, Saudi-Arabia og Russland.

amal.wahab@klassekampen.no

Lørdag 25. januar 2020
SLAGKRAFTIG? Hva har meningsmålinger, hat fra Hillary Clinton og støtte fra podkastkjendis Joe Rogan til felles? Alt viser at det er Bernie Sanders som kan slå Donald Trump, mener tilhengere.
Fredag 24. januar 2020
LOJALE: Republikanerne «forvirrer og avsporer» riksrettssaken mot Donald Trump. – Presidenten er favoritt til å vinne valget i november, sier USA-ekspert.
Torsdag 23. januar 2020
JAKTSESONG: Ytre høyre-president Jair Bolsonaro vil fengsle journalist Glenn Greenwald. – Journalister og varslere er blitt fritt vilt, sier Eva Joly.
Onsdag 22. januar 2020
SAKTE BILKRASJ: Storbritannia og EU går inn i kommende handelssamtaler med totalt ulike forventninger. Konsulent Anna Jerzewska tror ikke partene enes innen fristen.
Tirsdag 21. januar 2020
HASTER: Statsledere fra elleve land ble i Berlin søndag enige om å respektere våpenembargoen og jobbe for en politisk løsning. – Konferansen bringer ingenting nytt, sier libysk politiker.
Mandag 20. januar 2020
LEDER: Keir Starmer, som ivret for at Labour skulle love ny folkeavstemning om brexit, befester sitt forsprang i kampen om å bli ny leder for partiet.
Lørdag 18. januar 2020
TIL TOPPS? Interne feider, milliardærer og riksretts­saken mot Donald Trump kan styrke elitefavoritt Joe Bidens vinner­sjanser.
Fredag 17. januar 2020
INGEN HAST: Norge har ennå ikke fått nok informasjon fra USA til å ta stilling til likvideringen av Irans toppgeneral, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun vil ikke sette noen tidsfrist.
Torsdag 16. januar 2020
DÉJÀ VU: Iran er ikke i ferd med å utvikle atomvåpen, slik flere vestlige ledere igjen påstår. Det fastslår Robert Kelley, som ledet FN-byrået IAEAs våpeninspeksjoner i Irak.
Onsdag 15. januar 2020
SA NEI: Moskva vil overtale opprørsgeneral Khalifa Haftar til å godta våpenhvile, mener Motasem Khalil, pressekontakt for Libyas regjering.