Torsdag 2. januar 2020
RASERI: Hundrevis av demonstranter kastet tirsdag stein og andre gjenstander mot USAs ambassade i Bagdad i Irak og satte fyr på resepsjonsområdet. FOTO: AHMED JALIL, EPA/NTB SCANPIX
• USAs ambassadeområde i Bagdad stormet • Trump sender soldater og truer Iran på Twitter
Tror Trump vil unngå krig
ESKALERER: Konflikten mellom USA og Iran eskalerer etter ambassadeangrepet i Irak. Men Donald Trump fastholder at han ikke vil ha krig. – Det tror jeg han faktisk på, sier Midtøsten-forsker.

MIDTØSTEN

«Død over Amerika!» ropte den rasende folkemengden som på nyttårsaften stormet USAs ambassadeområde i Bagdad i Irak.

Hundrevis av demonstranter, blant annet fra milits-paraplyorganisasjonen Popular Mobilization Forces, tok seg inn i den tungt bevoktede sikkerhetssonen i byen, brant amerikanske flagg, kastet stein mot USAs ambassade og satte fyr på resepsjonsområdet.

De kom seg ikke inn i selve ambassaden og ble omsider presset vekk av tåregass, sjokkgranater og amerikanske soldater som truet med skarpladde våpen.

Men hendelsen blir like fullt sett på som dramatisk. I amerikanske medier trekkes det paralleller både til det over ett år lange gisseldramaet i USAs ambassade i Teheran i 1979–81 – og til det dødelige angrepet på USAs konsulat i Bhengazi i Libya, høsten 2012.

– Sånn sett har dette en sterk symbolsk signaleffekt, sier professor emeritus og Midtøsten-forsker Nils A. Butenschøn om ambassadeopptøyene i Bagdads «grønne sone».

Fakta

Konflikt mellom USA og Iran i Irak:

• USA anklager den Iran-støttede sjiamilitsen Kataeb-Hezbollah for rakettangrepet på den irakiske militærbasen i Kirkuk i Nord-Irak fredag 27. desember. Basen huser amerikanske tropper og en amerikansk kontraktør ble drept i angrepet.

• Søndag 29. desember bombet USA fem av militsens stillinger i Syria og Irak. Ifølge irakiske myndigheter skal 25 ha blitt drept i angrepet.

• Tirsdag 31. desember tok flere hundre demonstranter seg inn i sikkerhetssonen i Bagdad, gjorde hærverk mot USAs ambassade og forsøkte å storme den. Flere skal være tilknyttet militser omfattet av paraplyorganisasjonen Popular Mobilization Forces, blant annet Kataeb-Hezbollah.

• I går begynte folkemengden utenfor ambassaden å trekke seg tilbake etter at den mektige irakiske sjiamuslimske militsen Hashed al-Shaabi ba folk respektere irakiske myndigheters oppfordring om å avslutte protestene.

• USA anklager Iran for å ha orkestrert angrepet på ambassaden. Iranske myndigheter aviser dette og kaller beskyldningene «frekke».

Trump: Dette er en trussel

Trump la straks skylda på Iran, som har nære bånd til flere militser i Irak, inkludert Popular Mobilization Forces.

Iran har avvist at de står bak stormingen av ambsaadeområdet – men USAs president anklager regimet i Teheran for å ha «orkestrert» det hele.

«Iran vil bli holdt ansvarlig for tapte liv eller skader på våre anlegg. De vil betale en veldig HØY PRIS! Dette er ikke en advarsel, det er en trussel. Godt nytt år», skrev Trump på Twitter like før klokka slo midnatt i Norge.

Amerikanerne sendte i går 750 nye soldater til Irak, mens 4000 står «stand by» i USA, klare til å reise etter på kort varsel. USA har fra før rundt 5000 soldater stasjonert i Irak.

I sum tolkes de seinere dagenes utvikling av flere som en tydelig forverring av det konfliktfylte forholdet mellom USA og Iran.

CNN melder at «en stedfortrederkrig [i Irak] mellom USA og Iran nå er ett skritt nærmere», mens sikkerhetsekspert og direktør ved Center for International Policy, William Hartung, advarer USA mot «å rote seg inn i en krig med Iran», i det amerikanske businessbladet Forbes.

Trump: Jeg liker fred

Trump avfeier imidlertid alle anklager om krigshissing. Da han møtte pressen på sitt gods Mar-a-Lago i Florida på nyttårsaften, fikk han spørsmål om han er ute etter en krig med Iran.

– Om jeg vil? Nei. Jeg vil ha fred. Jeg liker fred. Og Iran burde mer enn noen andre ønske å ha fred. Så jeg ser ikke at det vil skje, svarte Trump på spørsmålet om faren for full konfrontasjon.

Midtøsten-ekspert Nils A. Butenschøn, som er professor emeritus ved senter for menneskerettigheter på juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, peker på at Trump gjentatte ganger har uttrykt dette standpunktet.

– Han ønsker ingen full krig med Iran, og det tror jeg han faktisk på. Han har konsekvent vært imot en ny krig i dette området. Dessuten står han i opptakten av en valgkamp, sier Butenschøn og minner om det kommende presidentvalget i USA, 3. november i år.

– Men dette er jo en klar intensivering i konfliktnivået mellom USA og Iran, som henger sammen med USAs tilbaketrekning fra atomavtalen og de økonomiske sanksjonene som rammer Iran veldig hardt, understreker Butenschøn.

Kraftig kritikk for flyangrep

Midtøsten-eksperten viser samtidig til den utløsende årsaken for ambassadeopptøyene på nyttårsaften – USAs bombing av den Iran-støttede sjiamilitsen Kataeb-Hezbollahs stillinger i Irak og Syria bare to dager tidligere.

Det kom som et svar på at en amerikansk kontraktør ble drept i et rakettangrep fredag 27. desember. Rakettangrepet rammet den irakiske militærbasen i Kirkuk, der også amerikanske tropper er stasjonert. USA mener Kataeb-Hezbollah sto bak og svarte med målrettede flyangrep mot sjiamilitsens baser søndag 29. desember. 25 mennesker skal ha blitt drept i bombeangrepet.

Ifølge The Guardian skal flere av dem som på nyttårsaften stormet sikkerhetssonen i Bagdad og angrep USAs ambassade, ha kommet direkte fra begravelser til nettopp militskrigere som døde i USAs flyangrep 29. desember.

Butenschøn bekrefter at USAs militære svar har vekt sterke reaksjoner i Irak.

– Det amerikanske angrepet er svært upopulært politisk, ikke bare hos sjiamuslimer, sier han.

Iraks satsminister Adel Abdul Mahdi kalte angrepet for «et brudd på irakisk suverenitet» og gjorde det klart at det har satt hele forholdet mellom USA og Irak på spill.

Men Butenschøn understreker at de siste dagenes eskalering går inn i et større bilde. Forholdet mellom USA og Iran ble i 2019 preget av at Trump-administrasjonen trakk USA ut av atomavtalen med Iran og trappet kraftig opp sanksjonene mot landet. Dette har blitt etterfulgt av angrep mot oljetankere i Hormuzstredet og oljeanlegg i Saudi-Arabia, som Iran har blitt anklaget for å stå bak.

– Ut fra USAs posisjon i verdensøkonomien, kan USA drive dette spillet veldig langt for å hindre Iran i å få inntekter fra oljevirksomheten sin. Men Iran bruker de midlene de har for å presse USA til å lette på sanksjonene, sier Butenschøn.

Fare for krigspress

Selv om Butenschøn tror Trump snakker sant når han sier han ikke vil gå til krig mot Iran, avskriver ikke Midtøsten-forskeren faren for at det likevel kan skje.

– Det er dette som hele tida har vært Trumps dilemma i denne saken. Han ønsker seg ikke noen stor militærkonflikt i området, men det åpner opp for at Iran kan komme med sine nålestikksoperasjoner for å markere sin posisjon, sier Butenschøn.

Angrepet mot ambassaden i Bagdad vitner for mange om tegn på svakhet fra USAs side, som tilsynelatende ikke klarer å sikre sine bygninger i en sikkerhetssone de har brukt hundrevis av millioner dollar på å bygge og sikre.

– Særlig Israel og eventuelt også Saudi-Arabia kan være interessert i å presse til krig, tror Butenchøn.

Midtøsten-eksperten peker også på at Trump har vinglet tidligere – som for eksempel i høst, da oljeanlegg i Saudi-Arabia ble angrepet, og han var på nippet til å gå til krig mot Iran.

– Når det står om prestisje og handler om forestillinger om feighet eller svakhet, er det klart det er såbart. Historikken til Trump har vist at han er sårbar for dette, sier Butenschøn.

yngvildt@klassekampen.no

Lørdag 25. januar 2020
SLAGKRAFTIG? Hva har meningsmålinger, hat fra Hillary Clinton og støtte fra podkastkjendis Joe Rogan til felles? Alt viser at det er Bernie Sanders som kan slå Donald Trump, mener tilhengere.
Fredag 24. januar 2020
LOJALE: Republikanerne «forvirrer og avsporer» riksrettssaken mot Donald Trump. – Presidenten er favoritt til å vinne valget i november, sier USA-ekspert.
Torsdag 23. januar 2020
JAKTSESONG: Ytre høyre-president Jair Bolsonaro vil fengsle journalist Glenn Greenwald. – Journalister og varslere er blitt fritt vilt, sier Eva Joly.
Onsdag 22. januar 2020
SAKTE BILKRASJ: Storbritannia og EU går inn i kommende handelssamtaler med totalt ulike forventninger. Konsulent Anna Jerzewska tror ikke partene enes innen fristen.
Tirsdag 21. januar 2020
HASTER: Statsledere fra elleve land ble i Berlin søndag enige om å respektere våpenembargoen og jobbe for en politisk løsning. – Konferansen bringer ingenting nytt, sier libysk politiker.
Mandag 20. januar 2020
LEDER: Keir Starmer, som ivret for at Labour skulle love ny folkeavstemning om brexit, befester sitt forsprang i kampen om å bli ny leder for partiet.
Lørdag 18. januar 2020
TIL TOPPS? Interne feider, milliardærer og riksretts­saken mot Donald Trump kan styrke elitefavoritt Joe Bidens vinner­sjanser.
Fredag 17. januar 2020
INGEN HAST: Norge har ennå ikke fått nok informasjon fra USA til å ta stilling til likvideringen av Irans toppgeneral, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun vil ikke sette noen tidsfrist.
Torsdag 16. januar 2020
DÉJÀ VU: Iran er ikke i ferd med å utvikle atomvåpen, slik flere vestlige ledere igjen påstår. Det fastslår Robert Kelley, som ledet FN-byrået IAEAs våpeninspeksjoner i Irak.
Onsdag 15. januar 2020
SA NEI: Moskva vil overtale opprørsgeneral Khalifa Haftar til å godta våpenhvile, mener Motasem Khalil, pressekontakt for Libyas regjering.