Torsdag 2. januar 2020
SOM PICASSO VILLE GJORT DET: Selv om de grafiske bladene i «Suite 347» på et tidspunkt har blitt gitt navn, har museet valgt å gjøre som Pablo Picasso selv, å presentere dem kun med datoen for tilblivelsen. Her ser vi «18. august 1968». FOTO: GJENGITT MED TILLATELSE FRA NASJONALMUSEET OG SUCCESSION PICASSO
Kampen for bevaring av Y-blokka tar kunstnerisk form: Henie Onstad Kunstsenter viser 347 arbeider av Pablo Picasso denne våren.
Bruker grafikken som våpen
Nesten 40 år har gått siden Henie Onstad viste Pablo Picassos «Suite 347». Nå vil kunstsenteret minne makthaverne på hva de er i ferd med å kaste bort ved å rive Y-blokka.

KUNST

– Folk i utlandet forstår ikke hva vi holder på med, sier Karin Hellandsjø.

Den tidligere direktøren ved Henie Onstad Kunstsenter kunne snakket lenge om den «håpløse» beslutningen om å rive Y-blokka med sine utsmykninger av Pablo Picasso og Carl Nesjar. Og det helt uten frykt for å få arbeidsgiveren på nakken. For kunstsenteret, som i dag ledes av Tone Hansen, har tatt et sjeldent politisk standpunkt i den betente saken. I september demonstrerte de ansatte foran Regjeringskvartalet i Picasso-inspirerte, stripete gensere, og i morgen tas deres kanskje aller kraftigste våpen i bruk: Kunsten.

For Hellandsjø, som kuraterer utstillingen «Picasso 347», legger ikke skjul på at den kan leses som et utvetydig innlegg i debatten om Y-blokkas skjebne. Men først og fremst er det en sjelden anledning til å se de 347 grafiske bladene i Picassos suite samlet. I Norge har ikke det skjedd siden Henie Onstad-senteret viste den for nesten førti år siden, den gang for å markere 100-årsjubileet for Picassos fødsel. Nå vises den sammen med verk og dokumentasjon av det 17 år lange samarbeidet mellom Picasso og Carl Nesjar.

– Du skal se den streken! utbryter Hellandsjø.

Fakta

«Picasso 347»:

• Utstilling som åpner på Henie Onstad Kunstsenter i Bærum i morgen.

• Viser Pablo Picassos 347 grafiske arbeider kjent som «Suite 347». Serien ble til i løpet av sju måneder i 1968.

• Sammen med serien vises også dokumentasjon fra det 17 år lange samarbeidet mellom Picasso og den norske kunstneren Carl Nesjar. Samarbeidet resulterte blant annet i utsmykninger på Y-blokka i Oslo, som nå er planlagt revet.

• Utstillingen er kuratert av Karin Hellandsjø og står til 3. mai.

Kunstneren som evnukk

I løpet av sju måneder i 1968, fra mars til oktober, lagde den da 87 år gamle Picasso en serie med hele 347 grafiske blad produsert på et grafisk verksted etablert nær hans hjem i Mougins i Sør-Frankrike.

Med hjelp av de to trykkerne Aldo and Piero Crommelynck hadde den aldrende kunstneren sitt fulle hyre med verksserien som seinere fikk navnet «Suite 347». Serien, som skulle bli hans nest siste, kan ifølge Hellandsjø leses som en oppsummering av hans liv og karriere, men er også en hommage til kunsten.

– Kunstner- og modellmotivet går igjen. Modellen er alltid stor og flott, mens kunstneren er alltid gammel, gjerne en evnukk, som strever med å gjengi sin modell best mulig, sier Hellandsjø.

Av andre gjennomgangstemaer finner vi sirkusscener og sigøynermotiv. Også landskapet er umiskjennelig spansk, kunstneren forlot Spania etter at general Francisco Franco tok makta, men i denne serien går han tilbake til sine røtter.

– Men hele kunsthistorien puster oss i nakken her, påpeker Hellandsjø.

Hun viser til at serien har flere referanser til store spanske malere som Diego Velázquez (1599–1660) og Francisco Goya (1746–1828).

– De mange atelierscenene, der han beskriver kunstnerens rolle, er også interessante ut ifra et kunsthistorisk perspektiv, sier Hellandsjø.

Oslo kommune sa nei

Suite 347 ble trykket i et opplag på femti, og hele eller deler av den finnes blant annet i Picasso-museene i henholdsvis Barcelona og Paris, The British Museum og Art Institute of Chicago.

I Norge havnet den da kunstsamler Arild Wahlstrøm kjøpte hele serien i 1971. Oslo kommune ble tilbudt serien på 1980-tallet, men takket nei. I stedet ble det, etter mye om og men, staten ved Nasjonalgalleriet som tok imot den omfattende serien – i bytte mot nedsatt arveavgift for Wahlstrøm.

– Det er en kjent forvaltningsform i Frankrike, men ikke her i landet, forklarer Hellandsjø.

Nesten 40 år seinere gjør Nasjonalmuseet, som i 2016 annonserte utlånsstopp, sitt største utlån noensinne, når de nå låner ut alle de 347 skjøre grafiske bladene. Etter endt utstillingsperiode på Høvikodden skal utstillingen videre til Kode i Bergen.

Hellandsjø beskriver Picassos grafikk som «et teknisk underverk», og berømmer ham for hvordan han og hans trykkere mestrer dyptrykksteknikker som koldnål, akvatintetsning og mezzotint og blandingen av disse.

– Arbeidene er utrolig sensuelle, og han blir nesten skulptural i måten han bruker streken på. Samtidig har serien et surrealistisk tilsnitt, det er alltid en finger som er for lang eller en fot som har blitt en kjempeklump.

– For mange bordellscener

Et enormt lass «av stående og sprikende kjønnsorganer», skrev Morgenbladet da «Suite 347» ble vist på Henie Onstad Kunstsenter i 1981. Hellandsjø forteller at hele forordet i katalogteksten ble brukt til å forklare at dette var kunst og ikke porno.

Og også i Picassos egen levetid vekket motivene i serien, som har fått tilnavnet «Den erotiske suiten», harme.

– Det ble mye reaksjoner på at det var altfor mange bordellscener. Det var en prippen tid, selv rett etter 68-eropprøret, sier Hellandsjø.

En gjennomgående figur i suiten er Celestina, en viktig figur i spansk litteratur. Hun dukker først opp i Fernando de Rojas roman «Le Celestina» i 1499 som en tidligere prostituert som nå arrangerer møter mellom «ulovlige elskere». Navnet har blitt synonymt med såkalte koblersker, som på godt norsk tilsvarer en bordellmamma.

– Hun blir i Picassos framstilling en alma mater (latin for «nådige, gavmilde mor», journ.anm.), som alltid er der og beskytter sine modeller, slik en bordellmamma antakelig beskytter sine, hva vet vel jeg, sier Hellandsjø.

Hun har vanskelig for å tro at de erotiske motivene vil heve øyenbryn i dag, men oppfordrer folk til å legge igjen de moralske brillene hjemme:

– Det er mye kvinnerov, men man må ikke se dette med dagens øyne. De er laget i en annen tid og refererer dessuten til historien og til litteraturen. Dette må man se på med humor, det har for eksempel ingenting med metoo å gjøre, sier Hellandsjø.

Hun framhever heller lekenheten som preger de 347 bladene.

– Han leker med figurasjonen. Man kan ikke alltid se hva som er en rumpe og hva som er bein. Egentlig bør man se dem med barneøyne, for det er så lekent, fylt med humor. Det skal bli morsomt å ta med seg barn hit, sier Hellandsjø.

Trenger nærkontakt

Dem som har sett Pablo Picassos «Guernica» på Reina Sofia i Madrid, kan nok bekrefte at maleriets massive størrelse er definerende for opplevelsen.

Med «Suite 347» stiller det seg motsatt. Der noen av verkene er noe større enn A3-format, er andre svært små. Det krever en annen modus hos betrakteren.

– Man må ha nærkontakt. Når man kommer tett på, oppdager man nye ting hele tida: et hestehode her, en ugle der, forteller Hellandsjø.

Og de nye rammene tillater publikum å komme tett på de skjøre verkene fra utstillingen åpner i morgen til den stenger i mai.

Innen det håper Hellandsjø og Henie Onstad Kunstsenter at makthaverne har snudd og bevarer Y-blokka slik den ble oppført i 1969, med Pablo Picassos og Carl Nesjars «Fiskerne» på fasaden og «Måken» i foajeen.

sarah@klassekampen.no

Lørdag 25. januar 2020
Venstres Abid Raja tar over som kulturminister etter partileder Trine Skei Grande. Kulturlivets aktører står klar med en lang kravliste.
Fredag 24. januar 2020
Medietilsynet er skeptisk til å gi vide fullmakter til et nytt mediestøtteråd. – Det kan være utfordrende å samle såpass mye makt på ett sted, sier direktør Mari Velsand.
Torsdag 23. januar 2020
Aschehoug får kritikk for å la debutanter seile sin egen sjø. – Vi har en sunn rekrutteringspraksis, svarer forlagssjef Nora Campbell.
Onsdag 22. januar 2020
Uønskede kommentarer om kropp og sex er like utbredt i mediebransjen som for to år siden, viser ny undersøkelse. – Vi må forstå alvoret, sier journalist Ragnhild Ås Harbo.
Tirsdag 21. januar 2020
Ved å utelate Utøya-naboene tidlig i prosessen kan man ha rotet bort sjansen til å få en konstruktiv dialog om minnested etter 22. juli, mener forsker.
Mandag 20. januar 2020
I Hamar har det vært arbeidet i 26 år for å få på plass et museum som hedrer den folkekjære poeten Rolf Jacobsen. Fortsatt er planene helt i det blå.
Lørdag 18. januar 2020
Skattedirektør Hans Christian Holte er skeptisk til at flere land inn­fører nasjonal digitalskatt. – Det kan svekke krafta i den internasjonale prosessen, sier han.
Fredag 17. januar 2020
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gir Konkurransetilsynet ny marsj­ordre: Kampen mot internasjonale IT-giganters markedsdominans skal trappes opp.
Torsdag 16. januar 2020
Tre av Vigmostad & Bjørkes nye titler ble ikke sendt rett til bibliotekene. Om tendensen brer seg, kan leserne måtte vente lenger på at bøker når bibliotekhyllene.
Onsdag 15. januar 2020
Regjeringen kan ikke bare lene seg på internasjonale avtaler om beskatning av IT-gigantene, mener SV og Arbeiderpartiet.