Tirsdag 31. desember 2019
LEGITIMITET: Jussprofessor Jan Frithjof Bernt tror habilitetsspørsmålet rundt to Nav-granskere kan skade legitimiteten til utvalget. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
• Statsråden tviholder på «delvis inhabile» Nav-granskere • Skader hele utvalget, mener jussprofessor
Ber Nav-granskere fratre
Undersak

Wiborg stoler på vurdering

Lederen av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Erlend Wiborg (Frp), ser ingen grunn til å kaste Nav-granskere for inhabilitet.

– Jeg må forholde meg til at det er foretatt en vurdering av lovavdelingen. De mener at de i det store og hele er habile. Da kan ikke jeg overprøve det.

20. desember uttalte Wiborg til Aftenposten at Arbeiderpartiets Dag Terje Andersen ikke bør delta i behandlingen av Nav-skandalen i Stortingets kontrollkomité. Andersen var arbeidsminister fra 2008 til 2009, og Wiborg mente han burde trått til side for ryddighetens skyld og for å sikre legitimitet til saken i Stortinget.

– I den prosessen skal Dag Terje Andersen granske seg selv, sier Wiborg.

Han mener det er en vesensforskjell mellom den saken og spørsmålet om habiliteten til Nav-granskerne.

– Selv om de ikke er rettslig inhabile: Hva gjør det med offentlighetens tillit til utvalget når habiliteten til flere av medlemmene trekkes i tvil?

– Nav-skandalen involverer alt fra politikere til embetsverk til domstoler og advokater. Da er det alltid vanskelig å sette ned et granskingsutvalg. Det kan være delte meninger om hvem som bør sitte der, sier Wiborg.

– Vi som politikere må forholde oss til en nøytral vurdering fra lov­avdelingen i Justis­departementet, som er Norges fremste juridiske eksperter på habilitet.

KRITISK: Kritikken mot regjeringens granskingsutvalg i kjølvannet av Nav-skandalen vokser.

Nav

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen mener at utvalgsleder Finn Arnesen og Jens Edvin Skoghøy bør fratre utvalget.

Bakgrunnen er denne:

14. desember gikk jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg ved Universitetet i Oslo ut i Klassekampen mot Arnesen og Skoghøy. Som medlemmer av Høyesterett i 2012, stemte begge for å dømme en mann for flere forhold, blant annet trygdebedrageri. Mannen «mottok sykepenger fra Nav til tross for at han var i arbeid og i perioder også oppholdt seg i utlandet», heter det i dommen.

– Vi kan ikke ha to personer som i fellesskap har gjort feil, i et granskingsutvalg. De får et klart insentiv til å vinkle granskingen til sin fordel, sa Høgberg.

Hun har i tillegg, sammen med flere andre jurister, framført den samme kritikken i Aftenposten. Lovavdelingen i Justisdepartementet mener at de to er delvis inhabile. Arbeids- og sosialdepartementet vurderer derfor «inhabiliteten for Arnesen og Skoghøy som så avgrenset og klart definert at det ikke er aktuelt å endre utvalgets sammensetning».

Fakta

Nav-gransking:

• 8. november satte regjeringen ned et uavhengig granskingsutvalg.

• I mandatet heter det at «utvalget skal gjøre en grundig og fullstendig gjennomgang av feilpraktiseringen av adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i et annet EØS-land. Alle relevante sider av saken skal belyses».

• Etter en habilitetsvurdering av tre av medlemmene, slo Justisdepartementets lovavdeling fast at to er «avgrenset inhabile», men ellers ikke inhabile til å delta i utvalgets arbeid.

Forhold som svekker tillit

Bernt slår nå følge med kritikerne. Han viser til forvaltningsloven § 6, som har en liste over forhold som medfører at en offentlig tjenestemann blir inhabil.

I tillegg har den en «sekkebestemmelse» om inhabilitet «når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet».

– Det er dette som er problemstillingen her, mener Bernt.

– At en tjenestemann har hatt befatning med en sak tidligere, vil normalt medføre at tilliten til hans upartiskhet kan være svekket, hvis det i ettertid reises kritikk mot avgjørelsen. Dette betyr ikke at man tviler på vedkommendes faglige integritet. Spørsmålet er om det foreligger forhold som, sett fra utsida, kan være egnet til å svekke tilliten til dem. Det gjelder også om det viser seg at det ikke ble gjort noen feil, og at avgjørelsen var helt riktig.

– Merkelig

Etter at utvalget ble nedsatt, vurderte Arnesen og Skoghøy selv sin habilitet.

I et notat til Statsministerens kontor avviste de at de var inhabile, noe som står i en viss kontrast til lovavdelingens vurdering.

– Kan det bidra til å svekke tilliten til dømmekrafta deres?

– Det tror jeg ikke. De har uttalt seg som fagpersoner og må selvsagt kunne ha en mening om dette spørsmålet. Men når det gjelder den avgrensede inhabiliteten, knyttet til dommen de var med på å avsi, synes jeg nok det var merkelig at de ikke selv så at det var et problem, sier Bernt.

– Her var det ikke avgjørende om de hadde rett når det gjaldt Høyesteretts avgjørelse. Det er jo det som utvalget nå skal vurdere, og da kan de ikke selv være med å ta stilling til om de hadde rett.

Skader utvalget

Bernt mener det er underlig at de ikke selv ba om at det ble foretatt en habilitetsvurdering – og enda mer underlig at departementet ikke reagerte tidligere.

– Uavhengig av hva man mener om habilitetsspørsmålet, er det helt nødvendig med en uangripelig ramme for et utvalgsarbeid i en slik sak, sier han.

– Kan det skade legitimiteten til utvalget?

– Ja, jeg er redd for det. Personlig er jeg stadig svært usikker på om de er inhabile i saken i sin helhet. Men i den situasjonen som har oppstått, er det uklokt at prosessen går videre med disse to medlemmene etter at det er blitt satt fram så seriøse og faglig tungtveiende påstander om inhabilitet. Dette er svært uheldig uavhengig av hva man mener om habiliteten.

– I en slik situasjon, i en så sensitiv sak som denne, må vi regne med at inhabilitetsspørsmålet vil hefte ved saken og bli trukket fram igjen av dem som måtte være uenig med noen av de konklusjonene utvalget kommer fram til. Dette vil vi nok se ikke minst i kommentarfeltene på Facebook og i avisene. Andre vil kanskje være redd for at den stormen som nå er reist rundt disse medlemmene, kan få dem til å lene seg for langt i retning av kritikk av alle beslutningstakere. Personlig har jeg stor tillit til begges faglige integritet og gode skjønn, men uansett må man regne med slik støy når utredningen foreligger. Dette er en utredning som ganske sikkert vil generere ny debatt om saken, og om juriststandens svikt så å si på alle nivåer. I deres sted tror jeg nok derfor at jeg ville bedt om å få fratre.

Klassekampen har stilt departementet flere spørsmål om saken, uten at det har utløst en vilje til å svare.

politikk@klassekampen.no

Onsdag 8. april 2020
TENKER NYTT: Ap-leder Jonas Gahr Støre sier Norge ikke var godt nok forberedt på pandemi. Han ber om grundig evaluering når krisa er over.
Tirsdag 7. april 2020
KRISETID: I hvor stor grad skal krise­tiltakene fortsette etter påske? Tida er inne for en langsiktig strategi og ­retning for landet, mener flere i ­opposisjonen.
Mandag 6. april 2020
ENIG: Sju av ti nordmenn støtter regjeringens strenge korona­tiltak, viser en undersøkelse. Flesteparten av dem som er uenige, vil stramme enda mer inn.
Lørdag 4. april 2020
SPESIALIST: Hun var laboratorielege ved et sykehus i Aleppo. – Jeg kan jobbe og vil bidra i denne krisa, sier Itab Khalayli.
Fredag 3. april 2020
I FELT: Hver kveld siden 15. mars har Mohamed El Morabet gått gatelangs for å hindre bråk, slåsskamper og ­spredning av koronaviruset.
Torsdag 2. april 2020
BREMS: I morgen legger regjeringen fram en plan for kontantstøtte til korona­rammede bedrifter. SV, Rødt og LO vil ha klare regler som forhindrer at kapitalister beriker seg på ordningen.
Onsdag 1. april 2020
FRITT: Riksadvokaten instruerer politiet om å ikke prioritere saker som handler om besittelse av narkotika under pandemien.
Tirsdag 31. mars 2020
SPREDNING: Flere av dem som har dødd av korona­viruset, bodde på sykehjem. – Deltidskrisa kan ha forsterket korona-krisa, sier Mette Nord.
Mandag 30. mars 2020
DEBATT: Velferdsstatsforkjemper Linn Herning advarer mot å prioritere korona­tiltak over ressurssvake grupper. Hun ber venstresida våkne.
Lørdag 28. mars 2020
MØRKT: Koronakrisa kan gi rekordmange konkurser i år. Nå åpner staten lommeboka og vil gi direkte pengestøtte til bedrifter som er rammet.