Lørdag 21. desember 2019
VARSLER: Albert Slettmyr i Alta har jobbet for Skatteetaten i 45 år, blant annet som ligningssjef i Alta. I 2010 varslet han om feiltolkning av pendlerregler. Etaten vet ikke hvor mange som er rammet.
• Ansatt varslet om EØS-feiltolking i 2010 • Skatteetaten reagerte ikke før EU grep inn
Oppdaget ny EØS-feil hos staten
Undersak

Innrømmer feilen

Skattedirektoratet ønsket skriftlige spørsmål fra Klassekampen og har brukt to uker på å svare. Til flere av spørsmålene henviser de til Finansdepartementet, som etaten er underlagt.

– Hvor mange pendlere er det som i årevis har blitt avvist pendlerstatus på grunn av feil tolkning av reglene?

«Pendlerreglene inneholder mange grunnlag for fradrag, slik at det ikke er mulig å skille ut hvor mange som er EØS-pendlere», skriver Lene Marie Ringså, seksjonssjef for personskatt i Skattedirektoratets rettsavdeling, til Klassekampen.

– Er det kritikkverdig at Skattedirektoratet ikke reagerte da en av deres ansatte varslet om feiltolkningen allerede i 2010, med flere purringer senere, uten å få gode svar fra direktoratet?

«På generelt grunnlag er faglig diskusjon om regelverkstolkning ikke uvanlig. Dette er blant annet et utslag av metoden som ligger til grunn for det juridiske arbeidet i Skatteetaten og ved juridisk arbeid generelt. Skatte­etaten lytter til og vurderer alle innspill vi mottar, slik det også er gjort i denne saken», skriver hun videre.

Ifølge Ringså er det Finansdepartementet som må avklare om endringen får tilbakevirkende kraft. Finansdepartementet bekrefter at de høsten 2018 mottok en klage fra EUs kontrollorgan Esa, og at Norge straks endret praksisen overfor EU-pendlere. Når det gjelder å endre ligningen for dem som urettmessig ikke har fått pendlerfradrag, svarer seniorkommunikasjonsrådgiver Helene Megaard:

«Finansdepartementet legger til grunn at skattyter kan endre skattemeldingen også for inntektsår før 2018 etter vanlige regler. Det betyr at skattyter kan få endret fastsettingen for inntil fem år tilbake i tid i samsvar med hvordan pendlerreglene nå blir praktisert. Skattyter må da sende inn enten en ny skattemelding eller en klage, og vil få korrigert sitt skatteoppgjør på denne bakgrunn. Skatte­etaten vil informere om dette i Skatte-ABC og på sine nettsider».

FEIL: En stor gruppe utenlandske arbeidere har tapt opptil 30.000 kroner i året fordi Skatteetaten har feiltolket EØS-regler. Myndighetene innrømmer feil, men vil ikke å gå gjennom gamle saker.

SKATT

Før bølgene etter Nav-skandalen har lagt seg, dukker det opp en ny alvorlig sak der Norge har tolket EØS-reglene feil.

Denne gangen er det Skatteetaten som har lagt om praksis etter at feilen ble oppdaget.

Tabben har gjort at et stort antall utenlandske arbeidere har blitt nektet pendlerstatus – og dermed skattefradrag.

Ikke før EUs kontrollorgan Esa i fjor påla Norge å endre praksisen, ble feilen rettet. Det uklart hvor mange som er rammet. EU-pendlerne må selv ta initiativ for å få riktig skatteoppgjør.

Etaten har krevd at familiependlere må kunne dokumentere at de har minst 3–4 hjemreiser i året for å få status som pendler. Fradraget kan redusere skatten med inntil 30.000 kroner årlig.

Finansdepartementet har nå endret praksis. Likevel vil ikke departementet pålegge Skatteetaten å gå gjennom alle gamle saker på nytt (se undersak).

Fakta

Skattefeil:

• Stadig flere pendlere fra EU arbeider i Norge. Skattemessig skilles disse i to grupper: enslige pendlere og familiependlere.

• En familiependler kan ha to steder å bo, men hjemmet regnes som der ektefellen og barna bor.

• Norge har praktisert krav om en viss reisehyppighet til arbeiderens hjem, for å få pendlerstatus og -fradrag, men dette har EU/EØS protestert på.

• EØS-regler krever skattemessig likebehandling av nordmenn som pendler til utlandet og EU-borgere som pendler til Norge.

Varslet i 2010

Tidligere ligningssjef Albert Slettmyr i Alta hadde 45 år bak seg i Skatteetaten, det meste av tida i Skatt Nord. Han deltok blant annet i et kompetansenettverk for pendlersaker i Skatteetaten, og da oppdaget han noe som måtte være en feil.

– Pendlere fra land som Polen, Litauen og andre EU- og EØS-områder har ingen sterk fagforening i ryggen og ingen felles talspersoner. Dette er gjerne svake grupper som forutsetter at regler de blir møtt med i Norge, er riktige, sier Slettmyr, som gikk av med pensjon i sommer.

Ble ikke hørt

Han sendte i 2010 et notat til Skatteetaten, der han påpekte at praksisen med å kreve tre–fire hjemreiser i året ikke var hjemlet i EØS-regelverket, noe som gjør at praksisen strider mot EØS-rett. I brevet skriver han også at Norge har praktisert begreper som «virkelige hjem» og «skattemessig bosted» feil.

I «Lignings-ABC», etatens retningslinjer, het det at «normalt bør en kreve at pendleren har minst tre til fire hjemreiser med overnatting i året». Det ble tolket som et krav til reisehyppighet.

Brevet om feilpraktiseringen ble ikke besvart. I stedet fortsatte praksisen med å nekte pendlerstatus.

I 2012 purret han på henvendelsen. Han ga beskjed om at han vurderte å varsle Riksrevisjonen om saken.

I e-posten til Skattedirektoratet skrev han: «Jeg har nå i nærmere to år forsøkt å gjøre anskrik internt i Skatteetaten om det som jeg mener er feilaktig ligningspraksis som fratar store grupper pendlere sine rettmessige krav på fradrag for merutgifter ved arbeidsopphold utenfor hjemmet».

Heller ikke i 2012 fikk han umiddelbart svar fra Skatte­etaten.

– Jeg innrømmer at denne saken har plaget meg, og manglende respons har ikke gjort mitt engasjement mindre, sier han og påpeker at behandlingen av pendlere er både feilaktig og lovstridig og synes hans mangeårige arbeidsgiver var arrogant.

I juni 2012 fikk Slettmyr svar fra Skattedirektoratets rettsavdeling. Der viste avdelingen til «Lignings-ABC for 2011/12», der det normalt stilles krav om reisehyppighet for familiependlere. Rettsavdelingen sa seg uenig med Slettmyrs tolkninger, og praksisen med å kreve 3–4 reiser årlig ville fortsette. EØS-reglene ble ikke nevnt.

– Jeg leste svaret nøye, og innså at de ikke hadde fattet mitt poeng om at her benyttet Norge en feil praksis som slår urettferdig ut for svært mange.

Svaret gjorde at Slettmyr ga opp, skuffet over at det ikke ble en reell dialog om selve problemstillingen.

EU grep inn

Men i fjor skjedde det noe. Da ble «Lignings-ABC» for 2018–19 gjort tilgjengelig. Under tittelen «Merkostnad med hjem i utlandet», heter det nå:

«Når skattyters familie blir boende i det felles hjemmet i en annen EØS-stat, er praksis endret slik at det ikke lenger stilles krav til reisehyppighet».

Slettmyr reagerte med vantro da han leste teksten.

– Her har man altså endret praksisen uten å ha foretatt noen regelendring, sier han.

Slettmyr mener at endringene i praksis fungerer som en innrømmelse fra Skatte­direktoratet på at hans forståelse av regelverket var og er korrekt.

Etter at de nye retningslinjene kom på plass, skrev Slettmyr et brev til revisjonsdirektøren i Skattedirektoratet, med kopi til Riksrevisjonen. Han viste til sin varsling fra 2010 og spurte om endringen vil få tilbakevirkende kraft for de mange som er blitt lignet feil i kanskje åtte–ti år.

– Internrevisjonen burde grepet inn langt tidligere. Nå må Skattedirektoratet i de minste sørge for at det blir ryddet opp i de sakene der mange er blitt feillignet i årevis, sier han.

rapp@klassekampen.no

Lørdag 25. januar 2020
KRITISKE: Den svenske eiendomsmagnaten Ilija Batljan vil kjøpe velferdsbygg i Norge og leie dem tilbake til det ­offentlige. Men han får motstand.
Fredag 24. januar 2020
EIENDOMSBARON: Den tidligere sosial­demokratiske topp- politikeren Ilija Batljan har tjent seg søkkrik på kjøp av offentlig eiendom i Sverige. Nå står Norge for tur.
Torsdag 23. januar 2020
NYE TIDER: Flere Frp-topper vil lokke Sp over i et framtidig borgerlig regjeringssamarbeid. «Komisk», svarer Sp.
Onsdag 22. januar 2020
VIKEN: Med Frp tilbake i Stortinget kan det gå mot oppløsning av Viken før 2021.
Tirsdag 21. januar 2020
EXIT: Frp-nestor Carl I. Hagen maner sitt gamle parti til å drive nådeløs opposisjonspolitikk. Nå forventer han kamp om ledervervet.
Mandag 20. januar 2020
IGJEN: På Aps landsmøte i fjor vant partileder Jonas Gahr Støre slaget mot dem som vil utvide grensa for selvbestemt abort. Men krigen er ikke vunnet.
Lørdag 18. januar 2020
PLAN: SV vil nå måla i Parisavtalen gjennom prosjektet «grøn ny deal». Eit av tiltaka er å kjøpe kriseramma norske verft, for å gjere dei ­grøne og sikre at arbeidsplassane blir i Noreg.
Fredag 17. januar 2020
KLAR TALE: Det er uholdbare tilstander i luftambulansetjenesten, sier Margit U. Kristoffersen fra gata i Alta. Hun er ikke alene om å mene at staten bør inn og overta ambulanseflyene.
Torsdag 16. januar 2020
URO: Frp vil kun være fornøyd med politiske gjenytelser som kommer i tillegg til regjeringsplattformen, etter at en norsk IS-kvinne ble hentet fra Syria, sier Jon Helgheim (Frp).
Onsdag 15. januar 2020
SPLID: I utkastet til nytt program for LO står det både strenge klimamål og en offensiv utbygging av olje- og gassvirksomheten. Nå brygger det til strid.