Mandag 16. desember 2019
MØTEPROTESTER: Lørdag samlet aktivister seg utenfor klimatoppmøtets lokaler i Madrid. De protesterer mot det de mener er manglende politisk vilje til å levere klimatiltak som er i tråd med vitenskapen. FOTO: MANU FERNANDEZ, AP/NTB SCANPIX
• Lite framgang på årets klimatoppmøte i Madrid • Mektige land blokkerte forhandling Trosset klimavitenskapen
KLØFT: Etter uker med forhandlinger i Madrid, advarer forskere om en historisk kløft mellom hva vitenskapen krever og hva klimaforhandlerne leverer.

KLIMA

Vitenskapen er klar: For å hindre klimaendringer som kan føre til katastrofale ødeleggelser på menneskelig sivilisasjon og økosystemer, må vi innen 2030 redusere globale utslipp med 45 prosent fra 2010-nivået.

Etter det to uker lange klimatoppmøtet i Madrid roper forskere og aktivister varsko om en historisk «total kløft» mellom hva vitenskapen krever og hva klimaforhandlerne leverer.

En liten gruppe økonomisk mektige stater, som også er store utslippsland, har vært bremseklossene, forteller Håkon Grindheim, som deltok på møtet den første uka.

– Landene som vil minst – USA, Saudi-Arabia, Brasil, Japan og Australia – har fått størst gjennomslag, sier Grindheim, som representerer Kirkens Nødhjelp og paraplyorganisasjonen Forum for utvikling og miljø.

Fakta

Klimamøte i Madrid:

• Historiens 25. klimatoppmøte ble avsluttet på overtid søndag etter to uker med intense forhandlinger.

• Et av målene var å lage et regelsystem for handel med klimakvoter, men det ble stoppet av land som Brasil, Saudi-Arabia og Australia.

• Slutterklæringen blir kritisert for å ikke sette tydelige nok krav til stater om å redusere klimagassutslipp. I februar skal statene levere inn sine nasjonale klimamål til FN.

• I Madrid slo den uavhengige forskningsenheten Climate Action Tracker fast at regjeringer fortsatt viser lite tegn på klimahandling, med mange aktive og planlagte kull- og gassprosjekter.

Stridstemaer utsatt

En av de sentralene oppgavene på årets klimatoppmøte var å få på plass et regelverk for handel med såkalte klimakvoter.

Tanken med kvotehandel går ut på at land som sliter med å nå sine klimamål, kan kjøpe opp kvoter fra land som har nådd sine. Parisavtalen, som regulerer det globale samarbeidet for å bekjempe global oppvarming, har manglet et regelverk som regulerer handelen.

Det øker risikoen for dobbelttelling, der både kjøper og selger av kvoten, registrerer utslippskuttet som sitt eget.

I fjor satt Brasil seg på bakbeina og blokkerte for et regelsystem som vil hindre dobbelttelling.

Nå har landet klart det igjen, med god hjelp fra blant andre Australia. Da møtet ble avrundet to dager på overtid søndag, kom meldingen om at landene ikke har blitt enige, og at de videre forhandlingene utsettes på nytt til neste år.

– Årets møte kan egentlig oppsummeres med at de nok en gang utsetter de vanskeligste spørsmålene til neste år, sier Grindheim.

Det gjelder også for såkalt «tap og skade», der flere rike land har motsatt seg økte bidrag til land som allerede har blitt hardt rammet av klimaendringene.

Opp til landene selv

Etter at det chilenske presidentskapet la fram sitt første tekstforslag seint fredag kveld, brøt det ut krisestemning i møtekorridorene, og utenfor tok folk til gatene.

Sinnet ble utløst av at teksten ikke inneholdt noen klare oppfordringer om at stater må øke sine ambisjonsmål for utslippskutt.

I den endelige slutterklæringen har språket blitt styrket noe. Det etterlyses økte ambisjoner, men signalet om at land må øke sine klimamål er for svakt, forteller Grindheim.

Det betyr at verdenssamfunnet kan gå på nok et klimanederlag i 2020, som omtales som et avgjørende år. Da skal de nesten 200 statene som har ratifisert Parisavtalen, levere inn sine klimamål til FN.

– Vi vet hvor dårlig tid vi har, men utsetter de vanskeligste spørsmålene, sier Grindheim.

Elefanten i rommet

Elefanten i rommet er 1,5-gradersmålet. For å unngå de mest dramatiske klimaendringene er det ikke nok å holde global oppvarming på 2 grader sammenliknet med førindustriell tid – minimumet i Parisavtalen. Temperaturstigningen må begrenses til 1,5 grader, viste fjorårets rapport fra FNs klimapanel.

Nesten ingen land lever opp til den kritiske utslippsterskelen. Den uavhengige forskningsenheten Climate Action Tracker (Cat) overvåker 32 land som til sammen står for omtrent 80 prosent av de globale utslippene. Kun ett av dem, Marokko, er på vei til å nå 1,5-gradersmålet (se kart).

Om utslippene fortsetter som i dag, beveger vi oss mot 3 graders oppvarming, og om stater følger målene de har i dag, vil temperaturen øke med 2,8 grader, ifølge Cat.

Heller ikke nylig lanserte mål, som EUs «European Green Deal», holder stand. Ifølge Greenpeace må EU øke det nye målet med 10 prosentpoeng for å være i tråd med 1,5-gradersmålet.

Fattige land går foran

De fleste afrikanske land er ikke inkludert i Cat-oversikten. Utviklingsland, deriblant mange afrikanske land, utgjør størsteparten av de 73 landene som har annonsert at de vil øke sine ambisjonsmål.

Bare fem europeiske land har sagt at de vil gjøre det samme: Serbia, Makedonia, Norge, Sveits og Montenegro.

Australia, USA og Japan er blant dem som ikke vil styrke målene sine. Statsminister for skogbrannherjede Australia har blitt utpekt til en av de store skurkene på møtet.

Han har kjempet for at landet skal kunne bruke klimakvoter fra den gamle Kyoto-avtalen. Det førte til at også India, verdens fjerde største utslippsnasjon, for første gang har foreslått å bruke gamle kvoter, melder den australske avisa Sydney Morning Harold.

Kritisk blikk på Norge

Norge er blant landene som har tatt initiativ til å sette høyere ambisjoner. Grindheim mener Norge viser positive takter, men at språket ikke blir fulgt opp i reell handling på hjemmebane.

– Norge har en politikk som går ut på å vente på EU, og deretter melde inn samme mål som EU. Dette er alt for passiv politikk.

Unionen har gjort det klart at de ikke vil klare å melde inn et nytt mål innen februar. Det store spørsmålet er om også Norge kommer til å bryte FN-fristen eller går foran og melder inn egne mål, forteller Grindheim.

EU skal kutte med 50–55 prosent fra utslippsnivået i 1990 innen 2030, noe som ifølge Greenpeace altså ikke er nok. Ifølge en rapport utgitt av Stockholm Environmental Institute på oppdrag for Kirkens Nødhjelp i 2017 vil imidlertid Norge holde seg innenfor 1,5-gradersmålet om de kutter med 53 prosent.

– Vi vil være fornøyde om Norge kutter med 55 prosent. Men kuttene må skje hjemme, sier Grindheim.

I dag er Norge i stor grad avhengig av å kjøpe kvoter for å få klimaregnskapet til å gå opp, særlig olje- og gassnæringen.

benedictes@klassekampen.no

Fredag 28. februar 2020
DYRT: Anthony Depietros har et lyserødt arr som minne om at han ventet for lenge med å sjekke hjertet. Han er en av mange amerikanere som utsetter behandling fordi det koster for mye.
Torsdag 27. februar 2020
RUNDE TO: Britene truer med å gå ut av handelssamarbeidet med EU uten en ny avtale. EU vil sette hardt mot hardt.
Onsdag 26. februar 2020
SJANSESPILL: Å legge seg ut med den proisraelske lobbyen i USA er en strategisk risikosport, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.
Tirsdag 25. februar 2020
SKJEBNESAK: Det kan ta år før Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges skjebne blir avgjort. I går startet rettssaken om utlevering til USA, under kaotiske omstendigheter.
Mandag 24. februar 2020
UTSATT: Alle de drepte i Hanau var ofre for innvandrerhat, mener representant for Tysklands kurdere. Han anklager ­Tyrkia for å buke angrepet politisk.
Lørdag 22. februar 2020
STOPPES: Bolivias tidligere president Evo Morales ble tvunget ut av landet. Nå nektes han å stille til senatsvalget fordi han ikke bor der.
Fredag 21. februar 2020
RYSTES: Onsdagens terror i den tyske byen Hanau føyer seg inn i en lang rekke høyreekstreme angrep de siste åra.
Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.