Lørdag 14. desember 2019
ADVARTE: Labour-aktivisten David Mallon (t.v.) gir partileder Jeremy Corbyn en klem under Labours landsmøte i fjor. Den gangen sa Mallon at partiet ikke måtte gå for en omkamp om brexit.8FOTO: ANNIKEN C. MOHR
Labour-bastioner smadret. Corbyn varsler avgang. U-sving om brexit får skylda
Corbyn spist av sine egne
David Mallon
KNUST: Da Labour støttet en omkamp om brexit, advarte partimedlemmet David Mallon om at Labour kom til å tape neste valg. – Det var fullt mulig å forutse dette, sier Mallon.

STOR­BRITANNIA

Storbritannias konservative statsminister Boris Johnson sikret seg torsdag et historisk stort mandat, da britiske velgere gikk til urnene i det tredje parlamentsvalget på fire år.

Med et solid flertall på 364 av de 650 setene i Underhuset kunne De konservative feire sin største seier på over 30 år.

Johnsons hovedsak har vært å fullbyrde britenes utmelding av EU, såkalt brexit, som et flertall på 52 prosent stemte for i en folkeavstemning i 2016.

Utmeldingen har ennå ikke skjedd tre år seinere på grunn av motstand i parlamentet, både fra opposisjonen ledet av sosialdemokratiske Labour og fra brexit-motstandere i Johnsons eget parti.

Fakta

Konservativ brakseier i Storbritannia:

• De konservative får rent flertall i Underhuset etter å ha vunnet 364 av 650 valgkretser, en økning på 47 seter fra forrige valg i 2017.

• Labour mistet 59 seter og får 203 seter totalt.

• De to største partiene fikk henholdsvis 13,9 millioner (43,6 prosent) og 10,3 millioner (32,2 prosent) stemmer.

• Det skotske nasjonalistpartiet får 48 representanter (+13) og Liberaldemokratene får 11 representanter (-1).

• Valgdeltakelsen var på 67 prosent, mot 69 i 2017.

«Rød mur» i grus

Mange av områdene med høy andel stemmer for leave, viste seg å være gamle Labour-bastioner nord i England og i Wales, ofte omtalt som Labours «røde mur».

Med torsdagens valg har denne muren blitt lagt i grus. Valgkretser som har stemt Labour i en rekke tiår har snudd og stemt inn kandidater fra De konservative.

Ett av disse valgkretsene er Blyth Valley, som ligger nordøst i England. Velgerne i det gamle gruvesamfunnet har stemt Labour i alle år, og ved valget i 2017 fikk partiet 55 prosent av stemmene der.

Da Labour holdt landsmøte i Liverpool i september i fjor og spørsmålet om partiet skulle åpne for en ny folkeavstemning om brexit kom opp, tok et ungt partimedlem fra Blyth ordet. David Mallon presenterte seg som tredjegenerasjons polsk innvandrer og EU-tilhenger, men tryglet delegatene om å ikke gå inn for en omkamp om brexit fordi det ville være å overkjøre folkeviljen. «Jeg er redd for at vi skal tape neste valg hvis vi svikter velgerne», sa han fra talerstolen den gangen.

Labour har siden 2015 vært ledet av Jeremy Corbyn, som kommer fra venstrefløyen i partiet. Han lovte å respektere folkeavstemningen, men har hele tida vært under press både fra den EU-vennlige høyrefløyen i partiet, men også venstreradikale aktivister som har fryktet følgene av brexit og fortsatt Tory-styre.

Under landsmøtet i 2018 endte partiet med å åpne for en ny folkeavstemning, og foran årets valg har Labour også lovet at ett av alternativene skal være fortsatt EU-medlemskap.

Falt med 15 poeng

– Jeg tok ordet på scenen den dagen for å videreformidle det jeg hørte her jeg kommer fra, sier David Mallon fra Blyth Valley når Klassekampen ringer ham etter valget.

I dag er han mest trist over det katastrofale resultatet. I hans valgkrets har Labours oppslutning i løpet av to år falt med 15 prosentpoeng til 40 prosent, mens De konservative gikk opp fra 37 til 42 prosent.

– Det var fullt mulig å forutse dette Jeg skjønte at dette kom til å skje. Men ikke at det skulle bli så ille.

– Hva gikk galt?

– Parlamentarikere, særlig i London, ville ikke lytte til folket som stemte for brexit i 2016. Jeg har både familie og venner som nå stemte på De konservative på grunn av brexit.

Mallon sier han mener at det ikke er partiets mer sosialistiske linje som har skremt velgerne, men Labours støtte til en ny folkeavstemning.

– Jeg håper partiet beholder sin sosialistiske agenda i tida framover, sier han.

Krangel om skyld

Corbyn varslet i går at han kom til å gå av, men det er uvisst når et lederskifte vil skje. I mellomtida har det oppstått full strid i Labours rekker om hvem som har hovedskylden for det smertelige tapet.

Den Labour-allierte forfatteren og rådgiveren Paul Mason har vært en pådriver for remain-standpunktet i Labour. I sin valganalyse tar han imidlertid ikke selvkritikk, men «forkaster» kritikk av Labours brexit-motstand og mener resultatet kunne blitt enda dårligere dersom partiet ikke hadde gått inn for en ny folkeavstemning fordi de ville blødd velgere til Liberaldemokratene og andre tydelige anti-brexit-partier.

Corbyn har også fått hard kritikk av blant andre tidligere Labour-minister Alan Johnson, som mener partilederen har vært «en katastrofe». Lee Jones, som er politisk økonom ved Queen Mary University of London og en av grunnleggerne av nettverket The Full Brexit, mener det er verdt å sammenligne årets valg med det forrige i 2017, da Labour gjorde et historisk bra valg.

– Det er få ting som har endret seg i mellomtida. Så hva var det avgjørende? Det var ikke lederskapet, Jeremy Corbyn var leder under forrige valg og i årets valg. Det var ikke den radikale politikken, den var i manifestet i 2017 og i år, og har vist seg å være populær på målingene, sier han til Klassekampen.

– Så hva var det som hadde endret seg? I 2017 lovte Labour å respektere folkeavstemningen, mens i år støttet partiet å holde en ny folkeavstemning. Hvordan skal folk kunne stole på at du vil gjennomføre alle de andre tingene du lover, når du går tilbake på et så sentralt løfte?

yohans@klassekampen.no

eirigs@klassekampen.no

Tirsdag 28. januar 2020
VITNE: Lekkasjer fra John Boltons bokmanus styrker kravet om at han skal vitne i riksrettssaken mot Donald Trump. Men det er uvisst om kravet kan få flertall i Senatet.
Mandag 27. januar 2020
FRAMRYKK: Den antifascistiske Sardinbevegelsen har protestert mot Matteo Salvini i flere måneder. Han har aldri vært nærere å vinne regionen alle trodde var evig rød.
Lørdag 25. januar 2020
SLAGKRAFTIG? Hva har meningsmålinger, hat fra Hillary Clinton og støtte fra podkastkjendis Joe Rogan til felles? Alt viser at det er Bernie Sanders som kan slå Donald Trump, mener tilhengere.
Fredag 24. januar 2020
LOJALE: Republikanerne «forvirrer og avsporer» riksrettssaken mot Donald Trump. – Presidenten er favoritt til å vinne valget i november, sier USA-ekspert.
Torsdag 23. januar 2020
JAKTSESONG: Ytre høyre-president Jair Bolsonaro vil fengsle journalist Glenn Greenwald. – Journalister og varslere er blitt fritt vilt, sier Eva Joly.
Onsdag 22. januar 2020
SAKTE BILKRASJ: Storbritannia og EU går inn i kommende handelssamtaler med totalt ulike forventninger. Konsulent Anna Jerzewska tror ikke partene enes innen fristen.
Tirsdag 21. januar 2020
HASTER: Statsledere fra elleve land ble i Berlin søndag enige om å respektere våpenembargoen og jobbe for en politisk løsning. – Konferansen bringer ingenting nytt, sier libysk politiker.
Mandag 20. januar 2020
LEDER: Keir Starmer, som ivret for at Labour skulle love ny folkeavstemning om brexit, befester sitt forsprang i kampen om å bli ny leder for partiet.
Lørdag 18. januar 2020
TIL TOPPS? Interne feider, milliardærer og riksretts­saken mot Donald Trump kan styrke elitefavoritt Joe Bidens vinner­sjanser.
Fredag 17. januar 2020
INGEN HAST: Norge har ennå ikke fått nok informasjon fra USA til å ta stilling til likvideringen av Irans toppgeneral, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun vil ikke sette noen tidsfrist.