Fredag 13. desember 2019
KREVER OMSTILLING: Som i andre land i verden har det danske folk tatt til gatene for å kreve klimahandling det siste året. Nå kan danskenes nye klimalov omgjøre ord til handling – blant annet ved å kutte utslippene i landbruket med 50 prosent. FOTO: NILS MEILVANG, RITZAU/NTB SCANPIX
Ny klimalov gjør Danmark til et av verdens mest ambisiøse klimaland:
Lover kjempekutt hjemme
GRØNN: En ny klimalov binder framtidige danske regjeringer, krever kutt hjemme og i alle sektorer. Nå stålsetter venstresida seg på kampen om hvordan målene skal nås.

DANMARK

Da danske velgere gikk til valgurnene tidligere i år, var klimakrisa deres viktigste sak. Først sikret de seg en klimaambisiøs, sosialdemokratisk regjering, og nå: et grønnmalt lovverk.

Seint fredag kveld ble et bredt Folketing enig om en avtale om en klimalov, som i danske og internasjonale medier omtales som en av de mest ambisiøse i verden.

– Vi er enormt glade for denne sterke avtalen som vil kutte utslippene hjemme med 70 prosent innen 2030, sier Mai Villadsen, klimapolitisk talsperson for det venstreradikale Enhedslisten, til Klassekampen.

Som folketingsrepresentant har Villadsen vært med på å framforhandle det som foreløpig kun er en parlamentarisk avtale.

Fakta

Dansk klimalov:

• Fredag forrige uke ga et stort flertall i det danske Folketinget støtte til en avtale om en ny klimalov.

• Loven setter mål om å redusere utslipp med 70 prosent innen 2030 sammenlignet med utslippsnivået i 1990.

• Ifølge Greenpeace er Danmark dermed et av få land som setter mål i tråd med vitenskapelige anbefalinger.

• Loven krever at Danmark gjør kuttene hjemme og kun kjøper klimakvoter om de mangler «noen få prosent» for å nå målet.

• Folketinget skal fram mot sommeren forhandle om en plan for å nå målene.

• vanlige dansker skal gi innspill i prosessen.

Mangfoldig plan

Det var kun to partier, Liberal allianse og Nye borgerlige, som ikke støttet avtalen, og det er ventet at Folketinget vil vedta klimaloven i februar.

Målet om å redusere utslippene med 70 prosent sammenlignet med 1990-nivå, er langt mer ambisiøst enn EUs – selv etter at unionen lanserte sin «European Green Deal» onsdag.

Men det er også flere andre punkter som har møtt begeistring blant klimaaktivister og kommentatorer:

• Reduksjonene skal skje på dansk grunn.

• Reduksjonene gjelder alle drivhusgasser og omfatter dermed alle sektorer og industrier.

• Hvert femte år skal det settes tiårige delmål: I 2025 settes mål fram til 2035, i 2030 til 2040, og så videre. Regjeringer kan ikke sette mål som er lavere enn de forrige.

• Et uavhengig klimaråd skal hvert år vurdere regjeringens innsats, og regjeringen må framlegge nye initiativer om de ikke har nådd målene.

• Bruk av klimakvoter, der land kan kjøpe utslippskvoter fra land som ikke får brukt opp sine, skal kun brukes dersom politikerne «mangler noen få prosent» for å nå målet.

• Det skal opprettes et borgerting av vanlige folk, som skal gi innspill til klimahandlingsplanen.

Går foran Madrid

– Vi har arbeidet hardt for å sikre at utslipps­kuttene skal skje på dansk jord, og ikke bare kjøpe klimakvoter og si at det er godt nok, sier Villadsen fra Enhedslisten.

På klimatoppmøtet i Madrid, som har sin siste dag i dag, er det nettopp klimakvoter som har stått på dagsordenen.

For å nå klimamålene har rike land lenge lent seg på at de kan kjøpe utslippskutt i fattige land, slik at de kan slippe ut mer hjemme.

Norges olje- og gassnæring, som er en del av såkalt kvotepliktig sektor, har blant annet vært avhengig av å kjøpe kvoter.

Med den nye klimaloven går Danmark forbi mange av de rike landene som i Madrid gir signaler om at de fortsatt i vil belage seg på kvoter. De danske kuttene skal skje både i kvotepliktig og i ikke-kvotepliktig sektor, som transport og landbruk.

Selv om Danmark nå går mot nullutslipp i 2030 i kvotepliktig sektor, er landbruket en svært viktig næring for landet.

– Danmark må kutte med 50 prosent i landbruket. Det betyr at vi blant annet må redusere antall dyr drastisk og frigi arealer til natur med overgang til plantebasert kost, sier Mads Flarup Christensen, generalsekretær i Greenpeace Norden.

Venter med jubelen

Christensen mener klimaloven «markerer et skifte i dansk klimapolitikk etter flere år med borgerlig regjering», som ifølge han har bremset den grønne omstillingen.

Han understreker samtidig at 70-prosentmålet «er et minimum» av det Danmark må gjøre for å leve opp til Paris­avtalens mål om å holde temperaturstigningen på 1,5 °C.

Det er det imidlertid ikke mange land i verden som gjør i dag.

– Danmark kan bli et av de første landene som har reduksjonsmål i tråd med det vitenskapen sier vi skal ha, sier Christensen.

Men han vil ikke juble enda.

– Vi bruker ikke ordet jubel, for det vi vil se, er konkret handling, sier han.

Kamp om handlingsplanen

Akkurat hvordan Danmarks politikere skal handle, er imidlertid enda uvisst. Folketinget skal nå i gang med å forhandle om en klimahandlingsplan, som de regner med å ha klar til sommeren.

Enhedslisten er forberedt på en politisk dragkamp med høyresida i landet.

– I forhandlingene om klimaloven møtte vi motstand fra høyresida, som ville at loven skulle si at tiltakene ikke skulle hindre økonomisk vekst. Men det fikk vi stoppet, sier Villadsen.

Christensen fra Greenpeace er bekymret for at politikerne, inkludert den sosialdemokratiske regjeringen til Mette Fredriksen, ikke vil gi opp sin «hellige ku»: økonomisk vekst.

– Det er mange som ikke vil røre antall dyr i landbruket eller omstillinger som påvirker folks arbeidsplasser, sier Christensen.

Villadsen mener nøkkelen ligger i å kjempe for en rettferdig, grønn omstilling.

– De store industriene som slipper ut mest, må betale mest, ikke alminnelige dansker, sier hun.

– Nedlagte arbeidsplasser må dessuten erstattes av nye. I klimaloven står det at omstillingen skal skje i samarbeid med fagforeninger og sivilsamfunn.

Ifølge Villadsen kan kompensasjoner og folkelig inkludering motvirke at Danmark får sitt eget «Gule vester-opprør», med referanse til de franske folkelige protestene mot blant annet økte drivstoffpriser.

I tillegg skal et utvalg av vanlige folk bidra med innspill til handlingsplanen gjennom deltakelse i et borgerting. Utvelgelsesmetoden for borgertinget er enda ikke fastslått. Et alternativ er den irske modellen, der man gjennom loddtrekning valgte ut 99 tilfeldige borgere som fikk én konkret oppgave: Å gi råd om hvordan Irland kunne bli et nullutslippssamfunn i 2050.

Redaktøren i den danske avisa Information, Rune Lykkeberg, beskriver klimaloven som «begynnelsen på en fornyelse av det danske demokratiet og et folkelig engasjement i hele den grønne omstillingen». Men kun hvis «det blir gjort riktig».

benedictes@klassekampen.no

Tirsdag 28. januar 2020
VITNE: Lekkasjer fra John Boltons bokmanus styrker kravet om at han skal vitne i riksrettssaken mot Donald Trump. Men det er uvisst om kravet kan få flertall i Senatet.
Mandag 27. januar 2020
FRAMRYKK: Den antifascistiske Sardinbevegelsen har protestert mot Matteo Salvini i flere måneder. Han har aldri vært nærere å vinne regionen alle trodde var evig rød.
Lørdag 25. januar 2020
SLAGKRAFTIG? Hva har meningsmålinger, hat fra Hillary Clinton og støtte fra podkastkjendis Joe Rogan til felles? Alt viser at det er Bernie Sanders som kan slå Donald Trump, mener tilhengere.
Fredag 24. januar 2020
LOJALE: Republikanerne «forvirrer og avsporer» riksrettssaken mot Donald Trump. – Presidenten er favoritt til å vinne valget i november, sier USA-ekspert.
Torsdag 23. januar 2020
JAKTSESONG: Ytre høyre-president Jair Bolsonaro vil fengsle journalist Glenn Greenwald. – Journalister og varslere er blitt fritt vilt, sier Eva Joly.
Onsdag 22. januar 2020
SAKTE BILKRASJ: Storbritannia og EU går inn i kommende handelssamtaler med totalt ulike forventninger. Konsulent Anna Jerzewska tror ikke partene enes innen fristen.
Tirsdag 21. januar 2020
HASTER: Statsledere fra elleve land ble i Berlin søndag enige om å respektere våpenembargoen og jobbe for en politisk løsning. – Konferansen bringer ingenting nytt, sier libysk politiker.
Mandag 20. januar 2020
LEDER: Keir Starmer, som ivret for at Labour skulle love ny folkeavstemning om brexit, befester sitt forsprang i kampen om å bli ny leder for partiet.
Lørdag 18. januar 2020
TIL TOPPS? Interne feider, milliardærer og riksretts­saken mot Donald Trump kan styrke elitefavoritt Joe Bidens vinner­sjanser.
Fredag 17. januar 2020
INGEN HAST: Norge har ennå ikke fått nok informasjon fra USA til å ta stilling til likvideringen av Irans toppgeneral, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun vil ikke sette noen tidsfrist.