Fredag 13. desember 2019
ROLLEBEVISST: Teatersjef Kristian Seltun mener at styreledere i kulturen må forstå armlengdes avstand-prinsippet. Her med sentralbanksjef Øystein Olsen (t.v.) og visesentralbanksjef Jon Nicolaisen (t.h.) under 200-årsjubileet til Norges Bank i Trondheim. FOTO: OLE MARTIN WOLD, NTB SCANPIX
Kulturledere er kritiske til at politikere har fått plass i flere av styrene til store kulturinstitusjoner:
Ikke redd økonomene
Undersak

– Ikke bekymret

Kulturminister Trine Skei Grande (V) skriver i en e-post at hun ikke er veldig bekymret over at få av styrelederne i kulturinstitusjonene har bakgrunn fra kulturlivet.

«Prinsippet om armlengdes avstand til det kunstneriske innholdet står sterkt i Norge», skriver hun.

Samtidig mener hun at dette er en problemstilling «det er viktig at vi hele tida er oss bevisst». Grande skriver at det kulturfaglige først og fremst skal utøves av de kunstneriske lederne.

– Er utnevnelsen av styre­ledere fra privat sektor gjort i tråd med regjeringens tenkning om kultur og næring?

«Det er ingen ulempe om styreleder har bakgrunn fra kulturlivet, men jeg mener det like gjerne kan være en fordel med annen bakgrunn fordi man bringer inn andre perspektiver og erfaringer som kulturlivet kan trekke veksler på. Samtidig vil jeg påpeke at departementet følger de prinsippene som Stortinget har vedtatt i eierskapsmeldingen», skriver Grande.

Stein Olav Henrichsen
Teatersjef Kristian Seltun mener det er viktigere at kulturens styreledere kan økonomi enn kultur. Han vil heller kaste politikere ut av styrerommet.

kultur

Når regjeringen utnevner styre­ledere til store kultur­institusjoner, henter de dem stort sett fra privat sektor.

Av de 13 styrelederne som er utpekt av regjeringen, kommer ti fra næringslivet, viser Klassekampens telling. To av dem er politikere, mens én hovedsakelig har jobbet i offentlig sektor.

I går skrev Klassekampen at bare tre av 37 styreledere ved norske kulturinstitusjoner har hatt kultur som hovedgeskjeft. Teaterregissør Mette Brantzeg mente det var en problematisk tendens.

Påtroppende teatersjef Kristian Seltun ved Nationaltheatret mener imidlertid at det viktigste er at styrelederne har en god rolleforståelse.

– Du må selvfølgelig ha respekt for kunst og kultur, men det er viktigere med kompetanse på økonomi, organisasjon og forvaltning, sier han.

Fakta

Kulturstyrene:

• Av 37 styreledere for de største statsstøttede kulturinstitusjonene i Norge er bare tre hentet fra kulturlivet.

• I tillegg har ytterligere fem kulturerfaring, selv om hovedvirket har vært i en annen sektor.

• Flertallet av styrelederne er oppnevnt av stat, fylkeskommune eller kommune.

• 10 av de 13 statlig oppnevnte styrelederne kommer fra privat sektor.

Fylkesordfører i styret

Seltun mener det er mer problematisk at det sitter lokale og regionale politikere i styrene til flere av kulturinstitusjonene.

Fylkeskommunen har ansvar for å utnevne medlemmer til styret i en rekke institusjoner, som Nordland Teater, Galleri F15 i Moss og Stavanger Symfoniorkester.

I styret til kulturhuset Kilden i Kristiansand sitter fylkesvaraordføreren i Vest-Agder, mens fylkesordføreren i Trøndelag sitter i styret til Trøndelag Teater.

– Det er fort gjort at politikere ser sine egne regionale interesser inn i institusjonen. På de regionale og kommunale forvaltningsnivåene er det generelt en svak forståelse av armlengdes avstand-prinsippet, sier Seltun, som har vært teatersjef ved Trøndelag Teater i ni år.

Vil gi staten ansvaret

I går skrev Klassekampen at det i en rapport fra 2016 kom fram at styret til Teater Ibsen i Skien virket mer opptatt av å fremme lokale interesser enn teatrets egne.

Medlemmene fra Vestfold fylkeskommune fikk blant annet gjennomslag for å opprette et barneteater i Tønsberg. Ifølge panelet som evaluerte teatret, fikk ikke teatersjefen arbeidsro til å skape teater av høy kunstnerisk kvalitet.

Seltun mener at staten bør ta større ansvar for å utnevne styremedlemmer til de statsstøttede kulturinstitusjonene.

Det gjør også Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO), som var kritisk til at statens ansvar for å oppnevne styremedlemmer i en rekke kulturinstitusjoner ble overført til fylkeskommunen i 2009.

Det samme skjedde i høyskolesektoren, men i 2015 tok staten tilbake ansvaret for å oppnevne eksterne styremedlemmer for de statlige høyskolene. I begrunnelsen for lovendringen skrev Kunnskapsdepartementet at de hadde erfart at styremedlemmer oppnevnt av fylkeskommunene «har kommet med politiske føringer».

– Politiske kjepphester

Munchmuseets direktør Stein Olav Henrichsen er også styre­leder for Sørlandets Kunstmuseum (SKMU).

Han mener et av de viktigste kriteriene for et styremedlem i en kulturinstitusjon er å ha god forståelse for hva som er styrets og organisasjonens samfunnsoppdrag.

– Det er styrets samlede kompetanse som er viktig. Min erfaring er at politikere har større vanskeligheter med å holde de ulike rollene atskilt enn andre, sier Henrichsen.

– De trekker gjerne i hver sin retning og kan ha større vanskeligheter med å skille interessene, slik at politiske kjepphester kan henge med.

I stedet tar han til orde for å få flere med kunst- og kulturfaglig bakgrunn og kompetanse inn i styrene. Det kan også føre til at vi får flere frittalende og risikovillige kulturledere, tror Henrichsen.

– Et av styrets viktigste oppdrag er å velge daglig leder eller sjef for virksom­heten. Slik mange styrer er sammensatt i dag, velger man ledere som ikke er villige til å ta et breiere samfunnsansvar og som tør å være kritiske, provoserende og utfordrende.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 25. januar 2020
Venstres Abid Raja tar over som kulturminister etter partileder Trine Skei Grande. Kulturlivets aktører står klar med en lang kravliste.
Fredag 24. januar 2020
Medietilsynet er skeptisk til å gi vide fullmakter til et nytt mediestøtteråd. – Det kan være utfordrende å samle såpass mye makt på ett sted, sier direktør Mari Velsand.
Torsdag 23. januar 2020
Aschehoug får kritikk for å la debutanter seile sin egen sjø. – Vi har en sunn rekrutteringspraksis, svarer forlagssjef Nora Campbell.
Onsdag 22. januar 2020
Uønskede kommentarer om kropp og sex er like utbredt i mediebransjen som for to år siden, viser ny undersøkelse. – Vi må forstå alvoret, sier journalist Ragnhild Ås Harbo.
Tirsdag 21. januar 2020
Ved å utelate Utøya-naboene tidlig i prosessen kan man ha rotet bort sjansen til å få en konstruktiv dialog om minnested etter 22. juli, mener forsker.
Mandag 20. januar 2020
I Hamar har det vært arbeidet i 26 år for å få på plass et museum som hedrer den folkekjære poeten Rolf Jacobsen. Fortsatt er planene helt i det blå.
Lørdag 18. januar 2020
Skattedirektør Hans Christian Holte er skeptisk til at flere land inn­fører nasjonal digitalskatt. – Det kan svekke krafta i den internasjonale prosessen, sier han.
Fredag 17. januar 2020
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gir Konkurransetilsynet ny marsj­ordre: Kampen mot internasjonale IT-giganters markedsdominans skal trappes opp.
Torsdag 16. januar 2020
Tre av Vigmostad & Bjørkes nye titler ble ikke sendt rett til bibliotekene. Om tendensen brer seg, kan leserne måtte vente lenger på at bøker når bibliotekhyllene.
Onsdag 15. januar 2020
Regjeringen kan ikke bare lene seg på internasjonale avtaler om beskatning av IT-gigantene, mener SV og Arbeiderpartiet.