Torsdag 12. desember 2019
POLITISK JULEVERKSTED: Labour-aktivisten Conway Hawkins (t.v.) diskuterer partileder Jeremy Corbyns planlagte besøk i Vale of Glamorgan sør i Wales sammen med Logan Williamson (t.h.), som er sentralstyremedlem i Welsh Labour.
Klassekampen fulgte Labour-aktivistenes siste kraftanstrengelse før skjebnevalget i dag:
Jobber for julemirakel
DØR TIL DØR: Frivillige går dør til dør i Lewis Arms Tongwynlais, Cardiff North, med valgkampmateriale for den lokale kandidaten Anna McMorrin.
MANNEN MED MAPPA: Iain Claridge har full oversikt over velgerne i nabolaget i Lewis Arms Tongwynlais og hva de har stemt tidligere.
ÅPENT MØTE: Velgere har fylt Ararat Baptist Church i Cardiff for å grille lokalpolitikerne.
D-DAG: En ny, radikal bevegelse brakte Jeremy Corbyn til topps i britiske Labour. I dagens valg står de overfor sin hittil største prøve.

Stor- britannia

Når Logan Williamson har gjort unna småpraten, setter han seg ned ved bordet og bretter ut laptopen. Han åpner en side med et standardskjema, før han ser opp på Conway Hawkins.

– Hvor mange frivillige tror du at dere kommer til å trenge her på valgdagen, spør Williamson, som er sentralstyremedlem og kampanjekoordinator i den walisiske delen av Labour.

– Så mange som vi kan få, egentlig, sier partiaktivisten Conway.

– Skal vi si et sted mellom 100 og 150, sier Williamson og fyller inn i skjemaet, mens han spør:

– I hvilken grad er dere forberedt på en så stor økning i antall frivillige?

Hawkins åpner hendene, som for å veie lufta i rommet.

– Vi er forberedt.

Fakta

Valg i Storbritannia:

• 12. desember er det valg til nytt parlament i Storbritannia.

• Det konservative partiet ligger svært godt an på målingene. Partiet får i snitt over 40 prosent av stemmene.

• Labour har også steget på målingene, men langt fra like mye og ligger på litt over 30 prosent av stemmene.

• Brexit og helsepolitikk er de to viktigste sakene for britiske velgere, ifølge meningsmålingsbyrået Yougov.

Den største testen

Den unge herr Williamson og den godt voksne Hawkins befinner seg kanskje på hver sin side av bordet på Labours lokale partikontor i havnebyen Barry, som ligger i Vale of Glamorgan sør i Wales. Men i den virkelige verden, i den viktigste kampen, står de på samme side. Og de vet begge hva som står på spill.

Dagens parlamentsvalg i Storbritannia er det tredje på fire år. Det er bare to år siden forrige parlamentsvalg, som ble avholdt under ett år etter den opprivende folkeavstemningen om britenes EU-medlemskap.

Men det er nå Labour og partilederen Jeremy Corbyn står overfor sin foreløpig største test. Alt som har skjedd hittil i fortellingen om Jeremy Corbyn og den radikale virvelvinden som har skaket opp i Storbritannias en gang så mektige arbeiderparti – alle de interne feidene, lekkasjene, fake news-kampanjene, de interne opprydningene, alle nominasjonene og valgene – alt sammen har ledet fram til denne dagen.

Hvis Labour gjør et så dårlig valg som flere av målingene kan tyde på, vil Corbyn og hans prosjekt stå laglig til for hogg fra motstandere i partiet, og ingen tør spå hva veien videre for bevegelsen vil være. Hvis Labour greier å få nok stemmer og seter i Underhuset til å nekte statsminister Boris Johnson flertall, vil Corbyn kanskje sitte mindre utrygt.

Men de labre målingene – der Labour har ligget rundt ti prosentpoeng bak De konservative – har for lengst skapt murring i partirekker som kanskje aldri har vært komfortable med den markante venstredreiningen under Corbyn, som her i Wales.

Gjennom valgkampen har Corbyns interne kritikere konsentrert skytset mot Boris Johnson og toryene, som De konservative ofte kalles. Men når dommen faller seint i kveld, avhengig av hvordan resultatet blir, kan Corbyn igjen være fritt vilt.

Bevan, Loach, fish & chips

Partikontoret i Barry ser ut som et politisk juleverksted. I et hjørne ligger det en haug med poser som alle er fylt med «dør til dør-pakker» – løpesedler, pamfletter, lister. Oppå hver pose er det ikke festet navnelapper, men et lite kart der noen gater er merket av med tusj.

I et annet hjørne står det en bunt med Labour-skilt med navnet på den lokale kandidaten i Vale of Glamorgan, Belinda Loveluck-Edwards, festet på rødmalte trepåler. Partiaktivisten John Heartland, med refleksvest, caps og hvitt skjegg, løfter pålene, legger dem på den ene skulderen og bærer dem ut i gatene, som Jesus med korset på vei til Golgata.

En av veggene på kontoret er prydet med en plakat av Nye Bevan, Labour-legenden fra kullgruvene i Wales som ble helseminister i Clement Attlees regjering rett etter krigen. Bevan ble en ledende figur på venstrefløyen i Labour og anses som arkitekten bak den offentlige helsetjenesten National Health Service (NHS). Forsvaret av NHS mot nedskjæringer og privatiseringer har vært fanesaker for Labour i årets valg.

På veggen henger det også en invitasjon til filmkveld på det lokale samfunnshuset. For 10 pund kan man se spillefilmen «Sorry We Missed You» av den sosialistiske regissøren Ken Loach, en hjerteskjærende beskrivelse av en britisk families møte med den brutale «gig-økonomien», og få en porsjon fish & chips på kjøpet.

Under julepynten henger det en tettpakket kalender. Når Klassekampen er innom, er det bare noen dager til Jeremy Corbyn skal komme på besøk til byen som en del av hans valgkampinnspurt. Logan Williamson og Conway Hawkins går over detaljene rundt Corbyns visitt, som de innser kommer til å utløse et innrykk av hans tilhengere og skape røre i byen.

Corbyn kommer til byen

Hawkins understreker overfor partifellen Williamson at alle Labour-folk som kommer til Barry og Vale of Glamorgan i forbindelse med Corbyns besøk, må få beskjed om at de ikke bare kan komme hit for å få en selfie med Corbyn på hans turné.

Målet er tross alt å danke ut De konservatives lokale kandidat og få valgt inn Labour-kandidaten, Belinda Loveluck-Edwards. Det står om rundt 2190 stemmer.

– Vi trenger folk som kan banke på dører etter at Corbyn har vært her, og som ikke bare bugger off etter ham til Swansea, sier Hawkins.

Williamson er enig.

– Vi kan til og med spørre om Jeremy kan si det til folk når han er her. Du vet, «bli her og fortsett den gode kampen», eller noe slikt, sier han.

Logan Williamson ble valgt inn i sentralstyret i Welsh Labour med støtte fra den Corbyn-lojale grasrotbevegelsen Momentum, og har i tillegg flere verv i fagforbundet Unite the Union. Hans jobb har vært å prøve å få Labours noe gjenstridige fløy i Wales inn i folden fordi, som han forklarer, Corbyn-bølgen aldri helt nådde denne delen av Storbritannia.

– Jeg kan tekste noen av karene i Unite og høre om de kan hoste opp noen folk. Vi kan busse folk ned fra the vales (dalene, red.anm.), der er jo våre seter trygge uansett, sier Williamson. Conway Hawkins virker tilfreds med forsikringen.

Snuoperasjonen

Siden Jeremy Corbyn tok over som partileder i 2015, har venstrefløyen i Labour gradvis tatt over partiet – ledd etter ledd, lokallag etter lokallag og komité etter komité. Der lojaliteten til Corbyns forvandling av partiet har vært svakest, har kanskje vært den tross alt tungtveiende parlamentsgruppa og, som Logan Williamson erkjenner, Welsh Labour.

Da høyrefløyen i partiet prøvde å felle Corbyn og fikk i stand et ledervalg i 2016, ble han utfordret av Owen Smith, med bakgrunn fra Labour i Wales og som faktisk vokste opp her i Barry.

– For meg har det viktigste vært å få fagforeningene inn i partiet igjen, særlig deres unge representanter. Vi har hatt et visst hell med dette, sier Williamson og nevner at partiet nylig har lyktes med å knytte tettere bånd til fagforeninger fra kommunikasjonssektoren og matsektoren.

– Og for rundt ett år siden valgte vi en leder fra venstresida i Welsh Labour, Mark Drakeford, som hadde støtte fra mesteparten av fagforeningene, sier Williamson.

– Det var en enorm seier. Ting er i ferd med å snu, men det går saktere enn vi hadde håpet, sier han.

Folk som kjenner Labour beskriver partiets walisiske del som «et underlig beist». Her har Labour lenge vært et selvstendig maktparti, og ledende folk her har dermed sett med skepsis på Corbyns opprørske stil og politikk.

– Vi har tatt styring over mange lokallag her. Men mange av våre valgte representanter har aldri vært særlig lidenskapelige corbynister, og jeg tror ikke det plager dem at jeg sier det. Men de vil nok følge linja, sier Williamson.

Hans største bekymring nå er likevel ikke at partiets snuoperasjon i Wales har gått litt treigt. Her ligger Labour tross alt godt an foran dagens valg. Men selv om Labour nasjonalt og partiets allierte aktivister i Momentum har fylt gater, torg og sosiale medier i hele landet og spredd sitt budskap i uke etter uke, og selv om Labour har klatret jevnt på de nasjonale målingene, har de langt ifra greid å ta igjen Boris Johnson og hans parti.

Hvis Logan Williamson skal være ærlig, tror han det skyldes at Johnson lenge lyktes med å få brexit til å gjennomsyre valget.

– Dessverre så har brexit blitt den viktigste slagmarka, og vårt brexit-standpunkt er ikke det sterkeste.

Corbyns u-sving

Williamsons innrømmelse er et gløtt inn det som kanskje er Labours største dilemma og problem i dette valget. Som i England stemte flertallet her i Wales for brexit. Mange av leave-områdene i Nord-England og Sør-Wales har påfallende mange fellestrekk: Stengte gruver og fabrikker, tomme handlegater og nedslitte skoler og sykehus.

Labour, som støttet kampanjen for å bli i EU, sa etter folkeavstemningen i 2016 at partiet skulle respektere resultatet. Før valget i 2017 lovte partiet å levere brexit og iverksette storstilte industrisatsinger i de økonomisk akterutseilte områdene som stemte for utmelding. Corbyn har gjennom sin karriere vist at han ikke har vært spesielt begeistret for EUs markedsliberalisme. Han var dessuten livredd for hva velgerne ville gjøre dersom han ga etter for de i partiet som krevde at Labour skulle gå inn for å åpne for en ny folkeavstemning i håp om å stanse brexit.

Ved landsmøtet i Liverpool i fjor ga Corbyn etter, og foran årets valg har Labour lovet både en ny folkeavstemning og at ett av alternativene skal være fortsatt EU-medlemskap.

Det er Sheila Smith svært glad for. Innimellom dør til dør-aksjonen i Cardiff North forteller Labour-aktivisten at kampen mot brexit var grunnen til at hun i det hele tatt begynte å engasjere seg i partiet. Hun har arbeidet som ungdomsarbeider i 30 år og jobbet mye med Erasmus-programmet, og var med å danne organisasjonen Cardiff for Europe.

Smith gleder seg over at kandidaten hun driver kampanje for, Anna McMorrin, er en tydelig brexit-motstander.

– Men det er veldig få velgere som begynner samtalen med å spørre om brexit, som regel er det de som stemte leave som gjør det, sier Smith.

– Temaet de fleste tar opp, er vår leder. De fleste av kommentarene handler om Jeremy Corbyn og hans lederskap.

Når Sheila Smith møter EU-tilhengere, prøver hun å forklare at Labour vil gi folket en sjanse til å ha siste ord i saken.

– Virker de overbeviste?

– Nei, de gjør ikke det. Men personlig mener jeg Labours standpunkt er den eneste rettferdige for hele landet. Mange er misfornøyde over at Corbyn ikke har flagget sitt personlige standpunkt. Jeg har ingen problemer med det, jeg mener hans ord er genuine, sier Smith.

– Men folk har problemer med ham. Og ennå har han ikke gjort noen ting.

Iain Claridge fra lokallaget i Cardiff North koordinerer Sheila Smith og resten av gjengen som går fra dør til dør. Han går rundt med en åpen rød mappe som er smekkfull med lister over innbyggerne i nabolaget og hva de har stemt tidligere.

– Nå handler det mest om å minne folk om at de må stemme Labour. Du vet, «G.O.T.V.» Get Out the Vote, sier Claridge.

– Clive, hvordan gikk det, spør han når partifellen Clive Haswell kommer tilbake etter en samtale med en mulig velger.

– Han sa han var Tory-velger, men jeg førte ham opp som «kanskje», sier Haswell.

– Historisk har familien hans vært Labour-velgere. Han var veldig opptatt av å bygge opp britisk industri igjen og enig i mye av vår politikk. Han sa han skulle vurdere å stemme Labour.

«Brexit-tøv»

Ararat Baptist Church har fylt seg opp med velgere som har kommet for å delta i kveldens åpne møte, en såkalt hustings, med de lokale kandidatene. En av dem er Anna McMorrin, Labour-politikeren som Sheila Smith og resten av dørbankerne drev kampanje for i Cardiff North. I sitt innlegg trekker hun fram sitt engasjement for å redde arbeidsplassene i den lokale avdelingen av Tesco, og lover å fortsette å kjempe for bydelen hvis hun vinner.

McMorrin forsikrer også at hun ville fortsette å kjempe mot brexit med nebb og klør i parlamentet.

– Vi må kvitte oss med dette brexit-tøvet og komme videre med de viktigere sakene, sier hun til forsamlingen.

McMorrin har vært aktiv i Labour siden studietida og har hatt en rekke verv og stillinger i partiet og administrasjonen i Wales. Når hun ikke har drevet med politikk har hun jobbet i kommunikasjonsbransjen, der hun blant annet har arbeidet for PR-byrået Hill & Knowlton og konsulentselskapet Invicta Public Affairs.

Når Klassekampen får et ord med McMorrin etter møtet og spør hvorfor de nasjonale målingene ikke er bedre, svarer hun at hun i denne valgkampen har vært mest opptatt av de lokale sakene.

– Men jeg tror folk innser at landet befinner seg i en virkelig fastlåst situasjon nå. Vi må bevege oss videre og komme oss forbi brexit, sier McMorrin.

– Det er det vi tilbyr. Jeg er en stor remainer, jeg mener vi vil være langt bedre stilt om vi er en del av EU framfor å stå utenfor.

– Mange anser Labour som delvis ansvarlig for at brexit ikke er gjennomført?

– Hør her. Hele brexit-katastrofen skyldes utelukkende tory-partiet. Vi hadde ingenting med det å gjøre. Det begynte med David Cameron som bestemte seg for å prøve å få noen av sine egne på høyrefløyen til å holde munn. Det greide han ikke, og det har bare fortsatt og fortsatt, sier McMorrin.

– Vi har gjort oss til latter ute i verden. Vi må komme oss videre og sette i gang de viktige politiske tiltakene. Og jeg mener det innebærer at vi fortsetter å være medlem i EU og fortsette kampen der. Men for å gjøre det, må vi sende spørsmålet tilbake til folket: Vil de ha den nye avtalen, eller bli værende i EU? Jeg tror remain vil vinne.

– Og hvis dere taper?

– Da går vi videre med avtalen som har blitt forhandlet fram, men det bør være en fornuftig avtale. Og Boris Johnsons avtale er ikke det. Den innebærer en hard, høyrevridd, ødeleggende og veldig farlig brexit.

Klasse foran nasjon

På en høyde langs kysten i Vale of Glamorgan, ser Logan Williamson ut på havneområdet i Barry. Hvis de greier å ta dette stedet tilbake fra toryene og vinne i noen av de andre vippevalgkretsene, er mye av hans oppdrag utført i denne omgang. Men han har langt større ambisjoner på vegne av partiet, og frykter et tilbakeslag fra høyresida i Labour etter dagens valg.

På frakken har Williamson en button der det står «Class Before Country». Den stammer fra skotske venstrefolk som er imot skotsk løsrivelse, og Williamson går med symbolet fordi han ser at walisisk nasjonalisme også er i framvekst og vil minne folk på at klassespørsmålet ikke tar hensyn til grenser.

– Det konservative budskapet er enkelt. «Get Brexit Done». Men manifestet deres er svakt, det fins ingen reelle planer for Storbritannia etter brexit og for framtida, sier Williamson.

Han har likevel stor forståelse for frustrasjonen blant mange leave-velgere.

– Det har gått tre år og vi har ennå ikke gått ut. Folk i min egen familie snakker om det. Folk som har vært fagforeningsrepresentanter hele livet snakker om det, sier han. Brexit har polarisert Storbritannia så mye, mener han, at selv om Labour nå har det han kaller «et radikalt, sosialistisk manifest», så har partiet «plassert seg i sentrum i denne brexit-slagmarka».

– Nå handler det om å sørge for at våre kjernevelgere i områder som Yorkshire, det nordøstlige England og dalene i Sør-Wales, folk som stemte leave, får med seg at vårt budskap ikke bare handler om brexit, men investeringer i deres lokalområder, sier han.

– Jeg håper at om 20, 40 år så har vår bevegelse igjen blitt en del av disse lokalsamfunnene, slik vi pleide å være.

yohans@klassekampen.no

christophero@klassekampen.no

Tirsdag 28. januar 2020
VITNE: Lekkasjer fra John Boltons bokmanus styrker kravet om at han skal vitne i riksrettssaken mot Donald Trump. Men det er uvisst om kravet kan få flertall i Senatet.
Mandag 27. januar 2020
FRAMRYKK: Den antifascistiske Sardinbevegelsen har protestert mot Matteo Salvini i flere måneder. Han har aldri vært nærere å vinne regionen alle trodde var evig rød.
Lørdag 25. januar 2020
SLAGKRAFTIG? Hva har meningsmålinger, hat fra Hillary Clinton og støtte fra podkastkjendis Joe Rogan til felles? Alt viser at det er Bernie Sanders som kan slå Donald Trump, mener tilhengere.
Fredag 24. januar 2020
LOJALE: Republikanerne «forvirrer og avsporer» riksrettssaken mot Donald Trump. – Presidenten er favoritt til å vinne valget i november, sier USA-ekspert.
Torsdag 23. januar 2020
JAKTSESONG: Ytre høyre-president Jair Bolsonaro vil fengsle journalist Glenn Greenwald. – Journalister og varslere er blitt fritt vilt, sier Eva Joly.
Onsdag 22. januar 2020
SAKTE BILKRASJ: Storbritannia og EU går inn i kommende handelssamtaler med totalt ulike forventninger. Konsulent Anna Jerzewska tror ikke partene enes innen fristen.
Tirsdag 21. januar 2020
HASTER: Statsledere fra elleve land ble i Berlin søndag enige om å respektere våpenembargoen og jobbe for en politisk løsning. – Konferansen bringer ingenting nytt, sier libysk politiker.
Mandag 20. januar 2020
LEDER: Keir Starmer, som ivret for at Labour skulle love ny folkeavstemning om brexit, befester sitt forsprang i kampen om å bli ny leder for partiet.
Lørdag 18. januar 2020
TIL TOPPS? Interne feider, milliardærer og riksretts­saken mot Donald Trump kan styrke elitefavoritt Joe Bidens vinner­sjanser.
Fredag 17. januar 2020
INGEN HAST: Norge har ennå ikke fått nok informasjon fra USA til å ta stilling til likvideringen av Irans toppgeneral, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun vil ikke sette noen tidsfrist.