Torsdag 12. desember 2019
EN AV TRE: Åse Kleveland er en av tre styreledere fra store norske kulturinstitusjoner med bakgrunn fra kulturlivet. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Styrelederne ved de store norske kulturinstitusjonene er stort sett hentet fra politikken eller privat sektor:
Er ikke herrer i egne hus
UTENFRA: De fleste av styrelederne ved kulturinstitusjonene er ikke hentet fra kulturlivet. Oversikten viser hva styrelederne har eller har hatt som hovedgeskjeft, eller hvilken sektor de kom fra da de ble styreledere. Flere av dem har bakgrunn fra flere sektorer. Retting: Katrine Trovik overtok vervet som styreleder for Den Nationale Scene etter Siren Sundland i mai.
Bare tre av styre­lederne for 37 av de største kultur­institusjonene våre er hentet fra kultur­livet. – Problematisk tendens, mener regissør og utvalgsleder.

KULTUR

Åse Kleveland, Nina Refseth og Stein Olav Henrichsen utgjør en eksklusiv gjeng i norsk kulturliv. De er styre­ledere for statsstøttede kulturinstitusjoner – og kommer fra kultursektoren selv.

Klassekampen har gjennomgått styrene i 37 av de største kulturinstitusjonene i Norge, basert på hvilke som får mest statsstøtte. Oversikten viser at bare tre av styre­lederne har hatt kultur som hovedgeskjeft.

14 kommer hovedsakelig fra privat sektor, 14 fra politikken, fire fra offentlig sektor og to fra foreningsliv.

Teaterregissør Mette Brantzeg har ledet to evalueringer av norske teatre på oppdrag fra Kulturdepartementet. Hun er skeptisk til tendensen.

– Det er en problematisk utvikling. Institusjonene har en kunstnerisk autonomi som styret ikke skal blande seg inn i. Hvis representanter fra næringslivet dominerer, vil det ikke alltid tjene kunsten, sier hun.

Fakta

Kulturstyrene:

• Av 38 styreledere for de største norske statsstøttede kulturinstitusjonene er bare tre hentet fra kulturlivet.

• I tillegg har ytterligere fem kulturerfaring, selv om hovedvirket har vært i en annen sektor: Tove Karoline Knutsen ved Arktisk Filharmoni, Marta Færavaag Hjelle ved Dansens Hus, Anne Carine Tanum ved Den Norske Opera & Ballett, Randi Eek Thorsen ved Teater Ibsen og Toril Runden ved Vest-Agder-museet.

• 26 av styrelederne er oppnevnt av staten, fylkeskommune eller kommune.

• Klassekampens oversikt inkluderer de største scenekunstinstitusjonene, de største enkeltstående kunstmuseene og de største konsoliderte museene som får statstilskudd – samt Norsk filminstitutt.

Mas om inntjening

Da Brantzeg ledet en evaluering av Teater Ibsen, Hålogaland Teater og Hordaland Teater i perioden 2012 til 2015, så panelet flere problemer ved at styrene var dominert av folk med næringslivskompetanse.

Panelet så tendenser til at styrene var mer opptatt av kvantitative enn kvalitative vurderinger.

Ett eksempel var at styret ved Hålogaland Teater satte et høyt krav om inntjening i tillegg til å tallfeste et publikumsmål. Det satte teatret under et «uheldig press», ifølge rapporten.

– Slike mål kan bli styrende for teatersjefen, og kan påvirke hvilke stykker han eller hun velger å sette opp. Kunstnerisk kan det gi merkelige utslag, sier Brantzeg.

Styret ved Teater Ibsen, som oppnevnes av eierkommune og -fylkeskommuner, så ifølge panelet ut til å være mer opptatt av å fremme lokale interesser enn teatrets egne. Telemark-representantene ville at teatret også skulle drive med dans, mens Vestfold-medlemmene fikk gjennomslag for å opprette et barneteater i Tønsberg.

Panelets inntrykk var at styret ikke ga teatersjefen arbeidsro til kjernevirksom­heten: å skape teater av høy kunstnerisk kvalitet.

Flere styregrossister

De fleste av styrelederne i Klassekampens oversikt er oppnevnt av enten stat eller fylkeskommune, men det gjelder ikke for noen av de tre kulturkandidatene.

Åse Kleveland, som er styre­leder for Blaafarveværket, er oppnevnt av museets venne­forening, Nina Refseth ved Det Norske Teatret er valgt av årsmøtet og Stein Olav Henrichsen ved Sørlandets Kunstmuseum er oppnevnt av museets representantskap.

Blant de 34 andre styre­lederne er det fem som har erfaring fra kulturlivet. Hovedgeskjeften deres er eller har likevel vært innenfor politikk, privat eller offentlig sektor.

Oversikten viser også at:

Av 17 styreledere som har politisk bakgrunn, er det bare tre som ikke sokner til Arbeiderpartiet eller Høyre.

21 av styrelederne har flere enn tre styreverv. Styre­leder Stephan L. Jervell i Riksteatret er oppført med flest: totalt 16 verv.

Kjønnsfordelingen er 57 prosent kvinner og 43 prosent menn.

Strid om Furuholmen

I 2016 ble det debatt da kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) utnevnte kunstner og artist Magne Furuholmen til styreleder for Festspillene i Bergen. Daværende kultur­redaktør i Aftenposten Sarah Sørheim kalte det en svak utnevnelse, og argumenterte for at en styreleders viktigste jobb er å forvalte økonomien i bedriften.

Brantzeg er uenig.

– Den kompetansen bør finnes i institusjonene. Det er direktørens eller økonomisjefens jobb å forvalte budsjettet, så økonomiforståelse behøver ikke være et kompetansekrav til en styreleder.

Hun peker på at det er styret som skal ansette sjefen for kulturinstitusjonen, og at styre­lederen derfor må forstå kandidatenes kunstneriske visjon og mål.

– Styrelederen må ha forståelse for kunstens autonomi. Det er bra for en teatersjef å ha noen i ryggen som skjønner at du skal gjøre kunstneriske valg, sier hun.

Fikk aksept for Fosse

Brantzeg snakker av erfaring. På begynnelsen av 2000-tallet var hun teatersjef for Sogn og Fjordane Teater. Styrelederen var politiker, men Brantzeg opplevde at han forsto sin rolle. Hun satte blant annet opp en forestilling av Jon Fosse, vel vitende om at den ikke kom til å bli noen kioskvelter.

– Det viktige var at det var en relevant forestilling, sier hun.

– Er det problematisk i seg selv at få av styrelederne er fra kulturlivet?

– Det er problematisk hvis næringslivets språk og tenkning blir for dominerende. En teatersjef vil selvsagt gjøre grep for å formidle forestillingen til publikum, slik at så mange som mulig kommer, men det er ikke den fanen man skal holde høyest.

mariv@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 12. desember 2019 kl. 11.44
Onsdag 29. januar 2020
Allerede i høst kom det meldinger om trøbbel med leveransene til det nye Munchmuseet. Først mandag ble det kunngjort at nyåpningen må utsettes.
Tirsdag 28. januar 2020
Skrivekunstakademiet i Bergen kvoterer inn gutter for å unngå reine jenteklasser, forteller daglig leder Øyunn Viken.
Mandag 27. januar 2020
Én av fire bokdebutanter faller av. Rebecca Wexelsen hadde forlaget i ryggen da hennes første bok ble fullstendig oversett i mediene.
Lørdag 25. januar 2020
Venstres Abid Raja tar over som kulturminister etter partileder Trine Skei Grande. Kulturlivets aktører står klar med en lang kravliste.
Fredag 24. januar 2020
Medietilsynet er skeptisk til å gi vide fullmakter til et nytt mediestøtteråd. – Det kan være utfordrende å samle såpass mye makt på ett sted, sier direktør Mari Velsand.
Torsdag 23. januar 2020
Aschehoug får kritikk for å la debutanter seile sin egen sjø. – Vi har en sunn rekrutteringspraksis, svarer forlagssjef Nora Campbell.
Onsdag 22. januar 2020
Uønskede kommentarer om kropp og sex er like utbredt i mediebransjen som for to år siden, viser ny undersøkelse. – Vi må forstå alvoret, sier journalist Ragnhild Ås Harbo.
Tirsdag 21. januar 2020
Ved å utelate Utøya-naboene tidlig i prosessen kan man ha rotet bort sjansen til å få en konstruktiv dialog om minnested etter 22. juli, mener forsker.
Mandag 20. januar 2020
I Hamar har det vært arbeidet i 26 år for å få på plass et museum som hedrer den folkekjære poeten Rolf Jacobsen. Fortsatt er planene helt i det blå.
Lørdag 18. januar 2020
Skattedirektør Hans Christian Holte er skeptisk til at flere land inn­fører nasjonal digitalskatt. – Det kan svekke krafta i den internasjonale prosessen, sier han.