Onsdag 11. desember 2019
RADARPAR I RADYR: Carolyn Webster (t.v.) er fra en arbeiderfamilie, men stiller til valg for De konservative i Cardiff. Her i stua til partifellen Rod McKerlich, som ser på gartneren som jobber i hagen hans i forstaden Radyr.
• Klar konservativ ledelse før det britiske valget • Vinner dragkampen om arbeidervelgerne
Lokker arbeidere til sin side
NØTT: Hvorfor har overklassegutten Boris Johnson mer appell blant britiske arbeidere enn sosialisten Jeremy Corbyn? Den konservative kandidaten Carolyn Webster er overbevist om hva svaret er.

STORBRITANNIA

Da statsminister Boris Johnson utlyste nyvalg i Storbritannia, tenkte Carolyn Webster at det var det eneste rette å gjøre. Parlamentet var lammet av uenighetene om britenes utmelding av EU, og kanskje kan Johnson sikre stort nok flertall til å endelig få unnagjort brexit.

– Det eneste som er litt kinkig, er å ha valget nå rett før jul. Det er nok ingen i min familie som kommer til å få julekort i år, sier Webster og ler.

De siste dagene har Carolyn Webster banket på dører i valgkretsen Cardiff West i Wales, som lenge har vært en bastion for sosialdemokratiske Labour. Men ifølge Webster treffer hun stadig folk som aldri før har vurdert å stemme konservativt, men som nå vurderer det.

– Jeg møter så mye positivitet. Folk henger opp mine plakater i områder som tradisjonelt ikke har vært konservative. Men så er jeg heller ikke en tradisjonell konservativ politiker, sier Webster.

Fakta

Valg i Storbritannia:

• 12. desember er det valg til nytt parlament i Storbritannia.

• Det konservative partiet ligger svært godt an på målingene. Partiet får i snitt over 40 prosent av stemmene.

• Labour har også steget på målingene, men langt fra like mye og ligger på litt over 30 prosent av stemmene.

• Brexit og helsepolitikk er de to viktigste sakene for britiske velgere, ifølge meningsmålingsbyrået Yougov.

Utradisjonell kandidat

Carolyn Webster har invitert Klassekampen til partifellen Rod McKerlichs gamle, flotte hus i Cardiff-forstaden Radyr. McKerlich er en konservativ lokalpolitiker med lang fartstid i næringslivet og har i tillegg vært leder for både golfklubben og tennisklubben i bydelen.

Webster har, som hun selv trekker fram, en noe annen bakgrunn. Hun har vokst opp i en kommunal bolig, med en far som var budbilsjåfør og en mor som var bardame.

Bestefaren var busskonduktør, og en annen bestefar var gruvearbeider. Webster har også opplevd hvordan det er å være alenemor til et barn som trenger ekstra oppfølging.

– Det er en fortelling som folk kjenner seg igjen i. De tenker «kanskje hun ikke er så annerledes enn oss», sier Webster.

Hun stiller mot en Labour-kandidat som ligger an til å vinne, men har ikke gitt opp.

Blåmandagsmåling

Bare én dag før det britiske valget, leder De konservative fortsatt på landsbasis. Mandag viste en måling fra Survation at partiets oppslutning hadde gått opp til 45 prosent, mens Labour fortsatt lå nede på 31 prosent. Om et slikt forsprang på 14 prosentpoeng blir stående gjennom valget, vil Johnson sikre seg et trygt flertall i Underhuset.

Men samme dag kom det en måling fra ICM Research der ledelsen var nede på 6 prosentpoeng. Om differansen forblir rundt sekstallet, sikter Storbritannia mot nok et vippeparlament der ingen har flertall.

De konservative går målrettet inn for å vinne utvalgte arbeiderklasseområder, og mye tyder på at de kan lykkes. I helga la Yougov fram en undersøkelse der nesten halvparten av de spurte arbeidervelgerne – 48 prosent – foretrekker De konservative, mens bare 31 prosent vil stemme Labour under ledelse av sosialisten Jeremy Corbyn.

Sammenlignet med valget i 2015 da David Cameron ble gjenvalgt, har De konservative økt oppslutningen blant arbeidervelgere betraktelig. Den gangen sa 29 prosent av de spurte arbeiderne at de støttet Camerons parti, mens 36 prosent heller ville ha Labour.

Spørsmålet mange stiller seg, er hvorfor så mange vanlige folk setter sin lit til Boris Johnson, som har vokst opp med au pairer og revejakt og er utdannet ved eliteinstitusjonene Oxford og Eton. For Carolyn Webster er svaret åpenbart: Det starter på «b» og slutter med «rexit».

Flertallet av befolkningen i både England og Wales stemte leave, altså for utmelding av EU, under folkeavstemningen i 2016. Oppslutningen rundt brexit var stor både blant velstående konservative og i arbeiderklasseområder som har sakket akterut økonomisk.

Labour, som drev kampanje for å bli i EU, lovte å respektere resultatet. Men i dag har partiet endt opp med å stille til valg med løfter om en ny folkeavstemning, der ett av alternativene skal være fortsatt EU-medlemskap.

Glemte stemmer

Carolyn Webster drev selv kampanje for utmelding.

– Det jeg ser i de indre bydelene der folk stemte leave, er at folk ikke velger Labour. De er sinte over at deres stemmer har blitt oversett, sier Webster.

– Selv om du må leve fra uke til uke og fra måned til måned, iblant på lønninger, iblant på trygd, og virkelig måtte kjempe for inntekten, har du én ting som gjør at du er på like fot med alle andre i dette landet. Det er din stemme. Disse menneskene brukte sin stemme, og den blir ignorert.

Derfor mener Webster at mange tidligere Labour-velgere som stemte for brexit, nå kan skifte parti.

– Det konservative partiet sier: La oss gjennomføre brexit og komme oss videre så vi kan konsentrere oss om helse, utdanning, sosialtjenester, næringsliv og industri. La oss bygge opp landet.

– Hva mener du om Labours brexit-standpunkt?

– Jeg mener det er vrøvl. Jeg mener også det er grovt urettferdig overfor de menneskene som stemte på Labour i 2017, fordi partiet sa den gangen at de skulle levere brexit, sier Webster.

– Nå har vi en Labour-leder som ikke vil tone flagg og fortelle folk hva han vil velge å gjøre og hvordan han vil lede en regjering i dette spørsmålet. Det er rystende.

I det hele tatt byr tanken om en ny folkeavstemning mange velgere imot, tror Webster.

– Jeg likte ikke resultatet av valget i 1997 da Tony Blair fra Labour kom til makta. Men jeg ba aldri om et omvalg, man leverer det folk stemte for. Og når det blir tid for et nytt valg, så stemmer man igjen.

Presses på helse

Boris Johnson hevder selv å tilhøre en politisk retning som kalles «One Nation Conservatism», som dyrker tradisjonelle verdier og markedsøkonomi, men med visse sosiale innrømmelser. Retningen spores gjerne tilbake til statsminister Benjamin Disraeli (1804–1881), som ønsket å lokke arbeidere til Det konservative partiet. Også Carolyn Webster plasserer seg selv i denne tradisjonen.

– I Det konservative partiet vil vi løfte folk opp ved å heve standardene, heller enn å skattlegge alle ned, mener hun.

I valgkampen har Labour utfordret Johnsons profilering av De konservative som et parti for vanlige folk og blant annet trukket fram hvordan partiets innstrammingspolitikk har rammet den offentlige helsetjenesten NHS. Mandag viste forsida på den Labour-vennlige avisa Daily Mirror et bilde av en fire år gammel gutt liggende på et sykehusgulv, der han fikk behandling mot antatt lungebetennelse.

Da en reporter fra ITV intervjuet Boris Johnson om saken og prøvde å vise ham et mobilbilde av gutten, grep Johnson til slutt journalistens telefon og puttet den i sin egen lomme. Johnsons folk spredde også et rykte om at helseminister Matt Hancocks rådgiver ble fysisk angrepet av en Labour-mobb og slått da han besøkte sykehuset i Leeds. Et videoopptak viser at rådgiveren går inn i armen til en person som står stille og roper etter helseministeren som ble fraktet bort i en bil.

Kuttpolitikken ble innført av David Cameron som et svar på finanskrisa i 2008. Selv om nobelprisvinnere som økonomen Paul Krugman har karakterisert nedskjæringene som politisk motivert og basert på «en løgn» om at de var nødvendige, forsvares politikken av dagens ledelse.

Carolyn Webster mener også at innstrammingene måtte til for å få ned budsjettunderskuddet.

– Ingen regjeringer vil kutte, de vil bruke penger. Men vi måtte kutte. Nå har vi kommet oss gjennom pengeproblemene og kan putte penger tilbake inn i NHS og politiet, sier hun.

yohans@klassekampen.no

christophero@klassekampen.no

Tirsdag 28. januar 2020
VITNE: Lekkasjer fra John Boltons bokmanus styrker kravet om at han skal vitne i riksrettssaken mot Donald Trump. Men det er uvisst om kravet kan få flertall i Senatet.
Mandag 27. januar 2020
FRAMRYKK: Den antifascistiske Sardinbevegelsen har protestert mot Matteo Salvini i flere måneder. Han har aldri vært nærere å vinne regionen alle trodde var evig rød.
Lørdag 25. januar 2020
SLAGKRAFTIG? Hva har meningsmålinger, hat fra Hillary Clinton og støtte fra podkastkjendis Joe Rogan til felles? Alt viser at det er Bernie Sanders som kan slå Donald Trump, mener tilhengere.
Fredag 24. januar 2020
LOJALE: Republikanerne «forvirrer og avsporer» riksrettssaken mot Donald Trump. – Presidenten er favoritt til å vinne valget i november, sier USA-ekspert.
Torsdag 23. januar 2020
JAKTSESONG: Ytre høyre-president Jair Bolsonaro vil fengsle journalist Glenn Greenwald. – Journalister og varslere er blitt fritt vilt, sier Eva Joly.
Onsdag 22. januar 2020
SAKTE BILKRASJ: Storbritannia og EU går inn i kommende handelssamtaler med totalt ulike forventninger. Konsulent Anna Jerzewska tror ikke partene enes innen fristen.
Tirsdag 21. januar 2020
HASTER: Statsledere fra elleve land ble i Berlin søndag enige om å respektere våpenembargoen og jobbe for en politisk løsning. – Konferansen bringer ingenting nytt, sier libysk politiker.
Mandag 20. januar 2020
LEDER: Keir Starmer, som ivret for at Labour skulle love ny folkeavstemning om brexit, befester sitt forsprang i kampen om å bli ny leder for partiet.
Lørdag 18. januar 2020
TIL TOPPS? Interne feider, milliardærer og riksretts­saken mot Donald Trump kan styrke elitefavoritt Joe Bidens vinner­sjanser.
Fredag 17. januar 2020
INGEN HAST: Norge har ennå ikke fått nok informasjon fra USA til å ta stilling til likvideringen av Irans toppgeneral, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun vil ikke sette noen tidsfrist.