Fredag 6. desember 2019
VIL HA TRUE CRIME: Lennart Berglund i Stiftelsen Estoniaoffren och Anhöriga håper den nye tv-serien om båtkatastrofen skal kunne kaste nytt lys over det som skjedde. FOTO: HEIKKI SAUKKOMAA, LEHTIKUVA
Etterlatte håper nye dokumentarserier kan kaste nytt lys over gamle skipbrudd:
Sier ja til sannkrim
Neste år kommer to bredt anlagte true crime-serier om skandinaviske båtkatastrofer. De pårørende ønsker dem velkommen.

medier

Natt til 28. september la passasjerferja Estonia ut fra havna i den estiske hovedstaden Tallinn. Skipet var på vei over Østersjøen mot Stockholm med 989 mennesker om bord.

Været var dårlig, og Estonia fikk problemer. Ferja kantret utenfor munningen av Finskebukta og sank etter kort tid. Kun 137 av passasjerene overlevde, mens 852 mennesker omkom.

Neste år kommer TVNorge med en bredt anlagt dokumentarserie om det skjedde i Østersjøen høstnatta i 1994.

I går sa forfatter og tidligere politileder Hanne Kristin Rohde til Klassekampen at hun ønsker mer oppmerksomhet rundt de pårørendes situasjon når gamle kriminalsaker blir gjenstand for true crime-satsinger.

Lennart Berglund i Stiftelsen Estoniaoffren och Anhöriga er derimot positiv til TVNorges varslede dokumentarserie. Han frykter ikke at tragedien skal bli redusert til underholdning.

– Denne tv-serien ser vi fram til, sier Berglund på telefon fra Sverige.

Han forteller at tv-teamet har snakket med mange av de berørte og mener de har gjort en solid jobb. Han håper serien skal kunne kaste nytt lys over det som skjedde.

– Jeg håper det skal komme fram nye og interessante opplysninger i dokumentaren. Det er mange som fremdeles sitter med ubesvarte spørsmål, sier han.

Fakta

True crime-bølgen:

• I det siste har true crime-sjangeren inntatt flere ulike medie­formater.

• TV 2 har nettopp lansert sin podkast om dobbeltdrapet i Baneheia.

• Neste år kommer det to bredt anlagte tv-dokumentarer om Scandinavian Star-ulykken i 1990 og Estonia-forliset i 1994.

• I går uttalte tidligere politileder Hanne Kristin Rohde seg kritisk til TV 2s podkast om Baneheia.

Kontroversielle metoder

I 1998 slo en internasjonal granskingskommisjon fast at årsaken til Estonia-ulykken var en feil ved ferjas baugporter. Samtidig hevdet både pårørende og skipseksperter at det måtte ha vært en eksplosjon før ulykken. Det førte til en ny gransking, som avviste denne teorien.

I 1995, året etter forliset, ble det inngått en internasjonal traktat som fredet området rundt Estonia. Det ble ansett som en gravplass, og all dykking rundt vraket er forbudt.

Det har ikke stoppet dokumentaristene i produksjonsselskapet Monster, som lager serien for TVNorge. Det vakte oppsikt tidligere i høst da serieskaperne fikk sendt ned en undervannsdrone for filme og undersøke vrakstedet.

Lennart Berglund i støttegruppa for de etterlatte synes det er bra at tv-selskapet har gjort undersøkelser ved vraket.

– Vi har derimot større problemer med å forstå hvorfor man har gjort dette området, som ligger i internasjonalt farvann, til en gravplass, sier han.

Estonia er ikke den eneste skipskatastrofen som blir gjenstand for tv-serie i 2020. Flere nordiske produksjonsselskaper har inngått et samarbeid om å lage en tv-serie basert på Scandinavian Star-ulykken i 1990, hvor 159 mennesker mistet livet.

Med på laget har de manusforfatteren Nikolaj Scherfig, kjent fra den fiktive dansk-svenske krimserien «Broen», og tv-teamet tar mål av seg «å lage Nordens mest ambisiøse ‘true crime’-serie».

– Kan gå i dybden

Jan Harsem i støttegruppa for de etterlatte og overlevende etter Scandinavian Star-ulykken forteller at mange i hans situasjon opplever dokumentarserier som noe positivt.

– Det kan tolkes som en bekreftelse på at samfunnet ikke har glemt det som skjedde, sier Harsem og understreker at han kun uttaler seg på vegne av seg selv.

– Er det ikke en fare for at det som var en menneskelig tragedie blir gjort til tv-underholdning?

– Jeg ser at man lett kan bli et slags rå­materiale for underholdning. Og det er klart at dersom underholdningsaspektet blir det bærende, vil det også påvirke de redaksjonelle vurderingene. Samtidig kommer vi ikke bort fra at en slik tv-serie også har dokumentarisk verdi, sier han.

– En bredt anlagt dokumentarserie vil også gi gå mye mer i dybden enn den fortløpende nyhetsdekningen, som ofte blir kjapp og overflatisk.

Harsem forteller at han i utgangspunktet var skeptisk til å la seg intervjue av tv-temaet, men at han valgte å stille opp.

– Jeg både håper og tror at de har gjort grundig research som gir rom for refleksjon over det som skjedde.

Folkeopplysning?

Marius Dietrichson er leder av Forsvarergruppen i Advokat­foreningen. Han er i utgangspunktet positiv til true crime-serier, som han mener kan bidra til folkeopplysning.

– Rettssystemet vårt bygger på og forutsetter at folk flest har et minimum av kunnskap om det, og da er det bra at man bruker moderne virkemidler i kunnskapsformidlingen.

– Er det ikke noen forskjell på journalistisk dekning og true crime?

– Motforestillingene melder seg lettere i true crime. De har lettere for å kunne fråtse i detaljer og legge fram svært sensitivt materiale som fornærmede og andre har berettiget interesse i at ikke skal komme ut. Det kan virke sårende og berøre personvernhensyn.

På den annen side ser det ut som true crime-sjangeren et spesielt godt egnet til å fange folks oppmerksomhet, påpeker Dietrichson.

– Så disse hensynene må avveies mot hverandre.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 29. januar 2020
Allerede i høst kom det meldinger om trøbbel med leveransene til det nye Munchmuseet. Først mandag ble det kunngjort at nyåpningen må utsettes.
Tirsdag 28. januar 2020
Skrivekunstakademiet i Bergen kvoterer inn gutter for å unngå reine jenteklasser, forteller daglig leder Øyunn Viken.
Mandag 27. januar 2020
Én av fire bokdebutanter faller av. Rebecca Wexelsen hadde forlaget i ryggen da hennes første bok ble fullstendig oversett i mediene.
Lørdag 25. januar 2020
Venstres Abid Raja tar over som kulturminister etter partileder Trine Skei Grande. Kulturlivets aktører står klar med en lang kravliste.
Fredag 24. januar 2020
Medietilsynet er skeptisk til å gi vide fullmakter til et nytt mediestøtteråd. – Det kan være utfordrende å samle såpass mye makt på ett sted, sier direktør Mari Velsand.
Torsdag 23. januar 2020
Aschehoug får kritikk for å la debutanter seile sin egen sjø. – Vi har en sunn rekrutteringspraksis, svarer forlagssjef Nora Campbell.
Onsdag 22. januar 2020
Uønskede kommentarer om kropp og sex er like utbredt i mediebransjen som for to år siden, viser ny undersøkelse. – Vi må forstå alvoret, sier journalist Ragnhild Ås Harbo.
Tirsdag 21. januar 2020
Ved å utelate Utøya-naboene tidlig i prosessen kan man ha rotet bort sjansen til å få en konstruktiv dialog om minnested etter 22. juli, mener forsker.
Mandag 20. januar 2020
I Hamar har det vært arbeidet i 26 år for å få på plass et museum som hedrer den folkekjære poeten Rolf Jacobsen. Fortsatt er planene helt i det blå.
Lørdag 18. januar 2020
Skattedirektør Hans Christian Holte er skeptisk til at flere land inn­fører nasjonal digitalskatt. – Det kan svekke krafta i den internasjonale prosessen, sier han.