Torsdag 5. desember 2019
KOMPLEKST: Et medlem av Neturei Karta, en del av den ultraortodokse bevegelsen innenfor israelsk antisionisme, deltar i en demonstrasjon i Nederland mot israelske militæroperasjoner i Palestina.FOTO: BART MAAT, ANP/NTB SCANPIX
Det franske underhuset har vedtatt en lov som kopler antisionisme med antisemittisme:
Kan legge Israel-debatt død
Undersak

Hærverk på jødisk gravlund i Strasbourg

Antisemittismen i Frankrike øker. Tirsdag oppdaget lokale tjenestemenn i Strasbourg i Øst-Frankrike at over 100 graver på en jødisk kirkegård hadde blitt skjendet med hakekors og antisemittiske fraser. Anti-jødisk graffiti ble også funnet 20 kilometer unna, i landsbyen Schaffhouse-sur-Zorn.

Den franske innenriksministeren Christophe Castaner fordømte de «avskyelige handlingene» på Twitter, og vandaliseringen blir nå etterforsket av politiet.

Det er ikke første gang det skjer. Alsace-regionen har vært spesielt rammet av rasistisk hærverk det siste året.

Jøder i Frankrike har også blitt utsatt for flere terrorangrep gjennom de siste årene. I mars i fjor ble en 80 år gammel kvinne, som hadde overlevd holocaust, knivstukket og drept av antisemittiske islamister. Like etter terrorangrepet på Charlie Hebdo i 2015 ble dessuten fire personer drept av terroristene i en jødisk matbutikk.

Antallet innrapporterte krenkelser mot jøder i Frankrike har økt kraftig gjennom de siste årene. I 2018 hadde tallet økt med 74 prosent siden året før. Den samme trenden finner vi i andre europeiske land og i USA. Den nye loven som ble vedtatt av det franske parlamentet, er et resultat av trenden.

Kritikere av loven mener imidlertid at den blander sammen Israel-kritikk og antisemittisme og at den ikke tilbyr konkrete verktøy for å bekjempe antisemittisme og rasisme.

Frankrikes president Emmanuel Macron, som støtter den nye loven, har varslet at han vil styrke opplæringen om rasisme og antisemittisme i fransk skole.

ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.

Frankrike

I februar ble den franske jødiske skribenten Alain Finkielkraut utskjelt og kalt en «skitten sionist-dritt» av en gruppe ikledd gule refleksvester på gata i Paris.

Det satte fyr på en kraftfull debatt, der stadig flere, inkludert president Emmanuel Macron, har tatt til orde for at antisionismen i dag omfatter langt mer enn Israel-kritikk. Etter hendelsen i februar sa Macron at «antisionisme er blitt en av de moderne formene for antisemittisme».

Tirsdag fikk uttalelsen støtte fra et flertall av parlamentet da de vedtok en ny lov som slår fast at «antisionistiske handlinger noen ganger kan skjule antisemittiske realiteter».

Fakta

Jødehat i Frankrike:

• Tirsdag vedtok flertallet i det franske underhuset en ny lov som erklærer at «anti­sionistiske handlinger noen ganger kan skjule antisemittiske realiteter».

• Ifølge lovens støttespillere er den en reaksjon på at antisemittisme i Frankrike i økende grad blir forkledd som antisionisme og kritikk av Israel.

• Kritikere av loven mener den vil sette lokk på debatter om Israels ekspansjon i palestinske områder.

• Antisemittismen i Frankrike øker. Antall innrapporterte saker økte med 74 prosent­ fra 2017 til 2018, ifølge franske myndigheter.

Frykter knebling

Samtlige av parlamentsmedlemmene fra venstresida stemte imot avtalen. De frykter at loven kan bidra til kvele debatter om Israels ekspansjon i palestinske områder.

– På sikt kan en slik logikk undergrave en rekke former for ytringsfrihet og kriminalisere ideer uten at det blir tilbudt verktøy som bekjemper antisemittisme og rasisme, sa parlamentarikeren Pierre Dharréville fra Det kommunistiske partiet, ifølge avisa Le Monde.

Den nye loven omfatter International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) sin definisjon av antisemittisme. Punktet som har skapt størst kontrovers inkluderer «å nekte det jødiske folket deres rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å hevde at eksistensen av staten Israel er en rasistisk bestrebelse».

I forkant av avstemningen signerte 129 jødiske og israelske intellektuelle et brev som kritiserte lovforslaget for å redusere Israel til et «kollektiv av jødiske borgere». De mener loven overser palestinere som bor i israelske okkuperte områder eller israelere som er kritiske til Israels politikk. For palestinere betyr «sionisme frarøvelse, fordrivelse, okkupasjon og strukturell ulikhet», skriver de i brevet, som er gjengitt i flere franske medier.

Store kontroverser

Det var imidlertid ikke bare venstresida som unnlot å omfavne loven. Bare en tredel av Macrons parti stemte for avtalen. Ifølge franske medier var flertallet uvanlig lavt: 154 stemte for og 72 stemte imot. Samtidig unnlot en rekke parlamentsmedlemmer å møte opp på grunn av debattens kontroversielle karakter, ifølge avisa Le Monde.

Ifølge Frankrike-forskeren Franck Orban er det stor uenighet i Frankrike om hvordan sionisme og antisemittisme skal forstås.

– Hvis begrepet antisionisme omfatter eksistensen av Israel som stat, så var det mindre uenighet om at loven burde godkjennes. For det grenser til det som kan være definisjonen for antisemittisme, sier Orban, som er førsteamanuensis i fransk kulturkunnskap ved Høgskolen i Østfold.

Han forteller at ordet antisionisme har blitt inkludert i loven nettopp fordi antisemitter i økende grad har brukt «sionist» som skjellsord mot jøder.

Samtidig advarer han om at loven kan bidra til en «kvasi-anerkjennelse av Israels ekspansive politikk i palestinske områder».

– Dermed dreper du enhver debatt om Israels politikk i det hele tatt. Politiseringen av begrepene er meget problematisk, sier han.

I 2018 ble IHRA-definisjonen vedtatt av Europaparlamentet som et «rådgivende verktøy». Denne mykere tonen var et resultat av at flere medlemsstater uttrykte bekymring for at det ville bli vanskeligere å kritisere Israels ekspansjon i palestinske områder.

Venstresida møter kritikk

Etter hendelsen i februar der Finkielkraut ble hånet, har opprørsbevegelsen De gule vestene blitt knyttet til antisemittismen. Det er imidlertid ikke bare fransk venstreside som har blitt beskyldt for å romme antisemittiske holdninger. Det samme gjelder for venstreradikale i land som Storbritannia og USA.

Venstresidelederne som har blitt anklaget, som britenes Labour-leder Jeremy Corbyn og amerikanske Ilhan Omar, har til felles at de er kritikere av den israelske staten og engasjert i palestinernes kamp.

benedictes@klassekampen.no

Tirsdag 28. januar 2020
VITNE: Lekkasjer fra John Boltons bokmanus styrker kravet om at han skal vitne i riksrettssaken mot Donald Trump. Men det er uvisst om kravet kan få flertall i Senatet.
Mandag 27. januar 2020
FRAMRYKK: Den antifascistiske Sardinbevegelsen har protestert mot Matteo Salvini i flere måneder. Han har aldri vært nærere å vinne regionen alle trodde var evig rød.
Lørdag 25. januar 2020
SLAGKRAFTIG? Hva har meningsmålinger, hat fra Hillary Clinton og støtte fra podkastkjendis Joe Rogan til felles? Alt viser at det er Bernie Sanders som kan slå Donald Trump, mener tilhengere.
Fredag 24. januar 2020
LOJALE: Republikanerne «forvirrer og avsporer» riksrettssaken mot Donald Trump. – Presidenten er favoritt til å vinne valget i november, sier USA-ekspert.
Torsdag 23. januar 2020
JAKTSESONG: Ytre høyre-president Jair Bolsonaro vil fengsle journalist Glenn Greenwald. – Journalister og varslere er blitt fritt vilt, sier Eva Joly.
Onsdag 22. januar 2020
SAKTE BILKRASJ: Storbritannia og EU går inn i kommende handelssamtaler med totalt ulike forventninger. Konsulent Anna Jerzewska tror ikke partene enes innen fristen.
Tirsdag 21. januar 2020
HASTER: Statsledere fra elleve land ble i Berlin søndag enige om å respektere våpenembargoen og jobbe for en politisk løsning. – Konferansen bringer ingenting nytt, sier libysk politiker.
Mandag 20. januar 2020
LEDER: Keir Starmer, som ivret for at Labour skulle love ny folkeavstemning om brexit, befester sitt forsprang i kampen om å bli ny leder for partiet.
Lørdag 18. januar 2020
TIL TOPPS? Interne feider, milliardærer og riksretts­saken mot Donald Trump kan styrke elitefavoritt Joe Bidens vinner­sjanser.
Fredag 17. januar 2020
INGEN HAST: Norge har ennå ikke fått nok informasjon fra USA til å ta stilling til likvideringen av Irans toppgeneral, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun vil ikke sette noen tidsfrist.