Tirsdag 3. desember 2019
NYTT VERTSLAND: Etter at protestrammede Chile måtte si fra seg rollen som vertsland for årets klimatoppmøte, åpnet Spanias statsminister Pedro Sanchez dørene. Her med blant annet konferansens leder Carolina Schmidt og FNs generalsekretær António Guterres. FOTO: MANU FERNANDEZ, AP/NTB SCANPIX.
• Strid om klimakvoter før toppmøte • Miljøbevegelsen mener Norge er tvetydige
Frykter triksing
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.

KLIMA

USA er på vei ut av Parisavtalen, klimaskeptikeren Jair Bolsonaro styrer et av verdens største land mens regnskogen brenner, og ungdommen klimastreiker.

Presset var derfor stort på landene som i går innledet historiens 25. klimatoppmøte, som i år finner sted i den spanske hovedstaden Madrid.

I fjor kunngjorde dessuten FNs klimapanel at dersom ikke landene øker sine ambisjonsmål for reduserte utslipp, vil det i praksis være umulig å nå Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 °C, sammenliknet med førindustriell tid.

Det er knyttet stor spenning til hvorvidt de industrialiserte landene vil gi signaler om økte ambisjonsmål. Men etter fjorårets møte i Katowice i Polen er det også avgjørende at landene gjør framskritt på spesielt to punkter, mener leder for Naturvernforbundet Silje Ask Lundberg.

– De må få på plass et regelverk for kvotekjøp og styrke klimabistanden til fattige land, sier hun.

Fakta

Klimatoppmøtet:

• Spania overtok i november rollen som vertsland etter at Chile måtte trekke seg som følge av opptøyer i landet.

• Det er knyttet stor spenning til hvorvidt de industrialiserte landene vil gi signaler om økte ambisjonsmål.

• Mange av landene håper også på å bli enige om et regelverk for kvotesalg og bokføring av utslippskutt. Landene kom ikke til enighet om dette under møtet i Polen i fjor.

Frykter kvotejuks

Forhandlingsdeltakerne ved fjorårets møte i Katowice ble kritisert av miljøbevegelsen, deriblant Naturvernforbundet, for å levere et uferdig resultat. Landene ble ikke enige om noe sentralisert regelverk for kvotekjøp og for hvordan utslippskutt skal bokføres.

Klimakvoter skal gjøre det lønnsomt å kutte i klimagassutslipp, og i dag skjer gjerne kuttene der det er billigst. Slik kan fattige land tjene penger på reduserte utslipp, mens rike land kjøper seg fri fra kutt.

Stridsspørsmålet går på hvem som har rett til å bokføre kuttene; de rike landene som har finansiert kuttene eller de fattige landene som har gjennomført dem. Uten et samlet regelverk øker risikoen for at en dobbelttelling vil skje.

I fjor satte Brasil seg på bakbeina og hindret enighet om spørsmålet. Lundberg frykter at det kan skje igjen.

– Vi vet at Brasil, med den nye presidenten Jair Bolsonaro, ønsker en dobbelttelling. Det vil ødelegge hele kvotesystemet, sier hun.

Norges tvetydighet

Norge har lenge vært en forkjemper for bruk av klimakvoter. Ifølge statsminister Erna Solberg er det vanskelig å se hvordan målet om et klimanøytralt Norge skal kunne nås «hvis det ikke fins noe marked å kjøpe kvoter i», melder NTB.

– Det som er viktig, er at satsingene ikke telles dobbelt opp. De må faktisk komme på toppen, sa Solberg søndag.

Statsministeren har også gjort det klart at det er avgjørende at flere land øker sine ambisjoner for utslipp.

Samtidig varsler Norges forhandlingsleder i Madrid Henrik Hallgrim Eriksen at det kan bli vanskelig å bli enig om et regelverk, ifølge Forskning.no. Miljøbevegelsen frykter nå at Norge vil gi etter for press og gi støtte til et uthulet regelverk.

– Det åpner bakdøra for at man ikke skal gjøre nok utslippskutt i Norge. Det er på tide å se at man trenger en reell omstilling her hjemme og ikke bare lene seg på kvoter, sier Lundberg.

Hun mener bildet av Norge når det kommer til klimaspørsmålet er i ferd med å endre seg internasjonalt.

– Det har vært et veldig glorifisert bilde av norsk klimapolitikk, men vi har en klimapolitikk som ikke har kuttet utslipp siden 1990, og som fortsatt planlegger å ta opp mer olje og gass, sier hun.

Krever økt klimabistand

De industrialiserte landene har også blitt kritisert for å opprettholde et system der det ikke er klare regler for hva som teller som klimabistand.

Naturvernforbundet advarer om «kreativ markedsføring» der markedslån og annen uspesifisert økonomisk støtte regnes som klimafinansiering.

I forhandlingene krever fattige land økt finansiering fra industrialiserte land, som ikke bare skjer i form av klimakvoter. Det gjelder også finansiering av klimatilpasning og «tap og skade» for land som allerede er kraftig rammet av klimaendringer.

– De fattige landene bør få en slags erstatning for klimaendringene. Her har det vært mye motstand fra de rike landene, sier Lundberg.

Selv om klimakvoter står sentralt på dagsordenen for møtet i Madrid, er det ikke kvotehandelen som i seg selv fører til reduserte utslipp, men landenes faktiske mål. Vi må imidlertid vente til 2020 med å få det endelige svaret på hvordan landene vil arbeide for å redusere utslippene sine. Da skal de nasjonale planene (NDC) innleveres til FN.

benedictes@klassekampen.no

Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.
Onsdag 27. november 2019
UTRYGT: Bolivias politikere har blitt enige om å arrangere nye valg uten Evo Morales. Samtidig fortsetter den politiske forfølgelsen av partifellene hans.
Tirsdag 26. november 2019
VANT: Demokratibevegelsen i Hongkong vant en massiv seier på søndag. Nå venter innbyggerne på reaksjonen fra Beijing.