Tirsdag 3. desember 2019
DET FJERNE ØSTEN: Forholdet til Kina seiler opp som hovedtema på Nato-toppmøtet i London denne uka. Ap-leder Jonas Gahr Støre er skeptisk til å sende europeiske Nato-styrker til Øst-Asia.FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
• Kina blir hovedsak på Nato-møtet i London denne uka • USA vil ha Nato-allierte med på konfrontasjon
Vil ikke sende Forsvaret til Asia
NATO: Forholdet til Kina blir en viktig sak på Nato-møtet i London denne uka. Ap-leder Jonas Gahr Støre er skeptisk til å sende norske styrker til Asia.

Nato-mØTE

Når Donald Trump skal møte statslederne i Nato denne uka, står forholdet til Kina høyt på agendaen.

Den amerikanske presidenten vil samle sine europeiske allierte bak en mer konfronterende politikk mot Kina. Han har fått støtte blant annet fra Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Stoltenberg har tidligere i høst advart mot kinesisk flåteoppbygging og kinesisk teknologi i Europa.

Forholdet til Kina kommer til å bli en helt sentral diskusjon på toppmøtet, sier opposisjonsleder og tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Støre avviser ikke at forholdet til Kina er relevant for Nato, men i dette intervjuet er han svært skeptisk til å sende Nato-styrker til Øst-Asia.

– Norge skal bruke tid på å forklare allierte og partnere at vi har hendene fulle med å håndtere vår egen sikkerhet og lavspenningen i våre områder, sier Støre.

Fakta

Toppmøte i Nato

• Natos statsledere møtes til et intensivt toppmøte i London denne uka. Selve møtet finner sted onsdag formiddag med en rekke andre bilaterale møter tirsdag og onsdag.

• På agendaen står forholdet til Kina og Russland, Natos militære tilstedeværelse i verdensrommet, atomnedrustning og flere andre saker.

• Flere hendelser den siste tida har skapt uro før toppmøtet.Tyrkias invasjon av Nord-Syria har vakt sterke reaksjoner i mange europeiske Nato land. Frankrikes president Emmanuel Macron uttalte også at Nato er blitt «hjernedødt» i et intervju med det britiske magasinet The Economist 7. november.

• Tyskland har på sin side foreslått å sette ned en såkalt vismannsgruppe, som skal se på det politiske samarbeidet og det overordnede strategiske arbeidet i Nato.

– Vil dominere århundret

I mange europeiske hovedsteder er det høye skuldre før møtet i London. Nervøse diplomater frykter både den uforutsigbare amerikanske presidenten Donald Trump og den franske presidenten ­Emmanuel Macron.

Macron rettet for fire uker siden hard kritikk mot Nato i et intervju med magasinet The Economist. I intervjuet snakket Macron om å lage en egen europeisk hær, slik at Europa kan føre sin egen politikk mot både Russland og Kina.

– Macron tar til orde for at Europa bør ha en egen Kina-politikk, og ikke bare følge USA. Er det en uenighet i Nato om hvordan man skal forholde seg til Kina?

– Det tror jeg er litt tidlig å si, men det at Kina blir et tema i Nato, det er nå et faktum. Det er klart at det spenningsnivået som bygger seg opp mellom USA og Kina, om teknologi og økonomi, men også sikkerhetspolitikk i Asia, er en ny dominerende faktor i internasjonal sikkerhetspolitikk, som kommer til å vare ved ut i dette århundret. Det som er klart, er at Europa bør diskutere grundig igjennom hva dette betyr for Europa, og ikke overlate til USA å sette denne dagsordenen, sier Støre.

– Og Norge?

– Ja, Norge er en del av Europa. Europa vil nok her ha en god del fellesinteresser med USA i spørsmål om handel og teknologi, men det kan være temaer der hvor vi har ulike syn, sier han.

Skeptisk til styrker i Asia

Den tyske forsvarsministeren Annegret Kramp-Karrenbauer sa i en tale 7. november at Natos partnerland i Asia «føler seg truet av Kinas krav om makt», og at «tida har kommet for at Tyskland er til stede i regionen sammen med våre allierte».

Jonas Gahr Støre mener det er for tidlig å snakke om europeiske Nato-styrker i Asia.

– Tyskland har ikke for vane å gjøre seg militært gjeldende langt utenfor Tyskland. Og derfor så tolker jeg det ikke så veldig bokstavelig. Det å være til stede tror jeg må tolkes i litt videre forstand. Det vi leser nå, er at viktige deler av tysk næringsliv revurderer sitt nærvær i Kina, som følge av de internasjonale konfliktene som nå kommer. Så jeg tror alle land, også Norge, må tenke igjennom hva utviklingen i Asia betyr. Så er det jo noen som hevder at faren for en konflikt i sjøen i Asia er større enn faren for en konflikt på land i Europa.

– Spørsmålet er om Norge kommer til å delta i den konflikten?

– Europa skal ikke engasjere seg militært i møte med dette. Det vil jeg være veldig skeptisk til. Vi var ti år i Afghanistan. Så var Norge pådriver for at vi måtte få fokus tilbake til kjerneoppdraget. Jeg ser ikke for meg at det er en militær rolle for Nato i Asia. Det er viktig at Nato diskuterer og søker å finne felles oppfatninger. Den mest potente konflikten mellom Kina og Vesten går på handel og teknologi. Og ett av spørsmålene er hvilke konsekvenser den konflikten USA har med Kina, får for Europa. Angår den oss? Det blir et av de viktige temaene framover.

– Spørsmålet er fremdeles i hvor stor grad Europa skal bli med på en amerikansk konfrontasjon mot Kina?

– Land i Asia har partneravtaler med Nato. Det er demokratier som Australia, Japan, Korea og andre. Det mener jeg er klokt, men derfra til å spekulere i hva slags militært engasjement det kan være tale om, det vil jeg være tilbakeholden med. Norge skal bruke tid på å forklare allierte og partnere at vi har hendene fulle med å håndtere vår egen sikkerhet og lavspenningen i våre områder, sier Støre.

– Tunge realinteresser

Torsdag i forrige uke forsterket Macron Nato-kritikken, i en felles pressekonferanse med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

– Er vår fiende Russland, slik jeg noen ganger hører? Er det Kina? Er det Natos oppgave å peke dem ut som fiender? Jeg tror ikke det, sa Macron.

Uttalelsen høynet spenningen før toppmøtet, der den franske presidentens utspill trolig vil ta mye plass.

– For å forstå Macron, så må man tilbake i fransk historie rundt alliansen, sier Støre.

– Franske presidenter fra De Gaulle til Macron har insistert på en europeisk forankret stemme, og kapasitet til å markere Europas interesser. Jeg er mer enig med Merkel enn med Macron, i hva den transatlantiske alliansen er. Jeg mener fortsatt at det er tunge realinteresser på begge sider av Atlanterhavet i å utvikle alliansen. Men Macron har rett i at Europa bør ha sine egne diskusjoner om hvilke utfordringer vi møter, også sikkerhetspolitiske. For Norge er det sentralt at Nato er en forsvarspolitisk allianse med vekt på både forsvar og politikk, sier han.

Støre sier at han mener det er «urealistisk å se for seg at Europa utvikler en operativ forsvarskapasitet koplet fra det transatlantiske», altså et Europa som ikke er militært avhengig av USA.

Han sier også at han ikke tror at amerikanerne vil forlate Europa.

– Så lenge jeg har fulgt med på denne politikken, siden tidlig på 1980-tallet, har det alltid vært spørsmål om USA kan være på vei bort. Så det er helt riktig at dette ikke begynte med Trump. Men det er etter min mening ingen amerikansk president som vil gi opp den unike alliansen dette er for USA. De har altså et kvart hundre europeiske allierte med på laget i de store sikkerhetspolitiske spørsmålene. Det er en stor ressurs for USA, sier Støre.

magnusl@klassekampen.no

Fredag 6. desember 2019
HANDLEKRAFT: Regjeringen har på kort tid sørget for å mykne opp i au pair-reglene som skapte trøbbel for justisminister Jøran Kallmyr.
Torsdag 5. desember 2019
IKKJE FORSYNT: Trass i at Sp strir imot kvart forsøk på å skape raudgrøn samling, går partiet no saman med SV og Ap for å få opp sjølvforsyningsgraden.
Onsdag 4. desember 2019
PRESS: USAs press på europeiske Nato-land kommer ikke til å stanse frihandelsavtalen mellom Norge og Kina. Samtidig varsler utenriksminister Ine Eriksen Søreide en diskusjon om Norges forhold til Kina.
Tirsdag 3. desember 2019
NATO: Forholdet til Kina blir en viktig sak på Nato-møtet i London denne uka. Ap-leder Jonas Gahr Støre er skeptisk til å sende norske styrker til Asia.
Mandag 2. desember 2019
PARALLELT: Samme måned som Trygde­retten første gang sa at det er lov å ha med ytelser til utlandet, vedtok Stor­tinget strengere regler for eksport av arbeidsavklaringspenger.
Lørdag 30. november 2019
Skål: Pilsen kan bli dyrare over store delar av landet. Trøysta er at dei som tappar han skal få betre råd til pils sjølve.
Fredag 29. november 2019
DOBBELTPRAKSIS: En lang rekke ­trygdemottakere har måtte betale ­tilbake ytelser de tok med til utlandet. Men minst fem personer fikk tilbake pengene. Den første i januar i fjor.
Torsdag 28. november 2019
PAUSE: Kommunestyret i Stavanger innfører mobilforbud i skolen og låser inne pc-ene til de minste. Politikerne mener digitaliseringen har gått for langt.
Onsdag 27. november 2019
FEIL: I januar 2019 besluttet Nav å betale 200.000 kroner tilbake til en norsk kvinne fordi de hadde tolket EØS-reglene feil. Likevel fortsatte de å bruke regelverket feil.
Tirsdag 26. november 2019
DØDELIG: Gry Hege Henriksen måtte amputere hender og føtter etter blodforgiftning. Nå ber Ap om en nasjonal strategi for å bekjempe sepsis.