Lørdag 30. november 2019
LIK OG DEL: Det er lenge siden forrige gang en riksavis hadde en litteraturdebatt som la beslag på debattspaltene i uke- og månedsvis. Nå utkjempes stadig flere litterære kamper med «likes» og hjerter på Facebook.
Forfattere og kritikere mener litteraturdebatten blir mer intern og marginal når den flyttes til Facebook:
Krangler heller på nettet
Henning Hagerup
Maria Kjos Fonn
Kan endeløse Facebook-diskusjoner ødelegge for den offentlige samtalen om litteratur? Det frykter kritikerne Henning Hagerup og Bernhard Ellefsen.

Bøker

Likes, delinger, tagging og blokking. Et hjerte eller en sint emoji. Selv litteraturkritiker Bernhard Ellefsen, som aldri har registrert seg på Facebook, vet hva det handler om. Når det diskuteres på verdens største sosiale medium, kan det gå hardt for seg, uten at en veldig lang tankerekke ligger bak det som blir skrevet.

I 2014 kommenterte litteraturkritikeren fenomenet i Morgenbladet. Der skrev han at en rekke av aktørene i litteraturdebatten har vendt seg bort fra avis- og tidsskriftspaltene og «heller valgt å tilkjennegi sine meninger på ulike sosiale medier.»

Fem år seinere ser Ellefsen ingen tegn til forbedring.

– Jeg synes det er uforståelig at så mange av landets presumptivt kritiske intellektuelle gjør seg selv til gratisarbeidende innholdsleverandører for overvåkingskapitalismens mest kyniske aktør, sier han.

Ellefsen er overbevist om at en rekke potensielle avisdebatter stopper opp fordi de involverte like gjerne fortsetter brytekampen på Facebook med hurtig tilgang til «likes» og hjerter.

Fakta

Litteraturdebatt i avisa:

• Uke- og månedslange avisdebatter om samtidslitteratur er blitt en sjeldenhet.

• Et eksempel fra nyere tid er Peter Handke-debatten, som gikk parallelt i flere norske aviser i 2014.

• Andre eksempler er debatten om Henning Hagerups anmeldelse av Jan Erik Volds «Kalenderdikt» i Klassekampen i 1995 og den lange sommer­debatten i Aftenposten om Dag Solstads essay «Om meddelelsens problem» (1997).

Avskåret fra å svare

For drøye to uker siden skrev forfatter og kritiker Henning Hagerup et debattinnlegg i Morgenbladet hvor han gikk hardt ut mot et kritikkbegrep forfatter Fredrik Svindland hadde redegjort for i samme avis en uke i forveien.

Debattinnlegget ble siden delt og diskutert av forfattere og kritikere på Facebook, hvor Hagerup ikke har registrert seg. I avisa har det vært stille.

– Jeg synes det ville ha vært rimelig at man svarte meg i avisspaltene også. Når diskusjonen føres på Facebook, er jeg avskåret fra å si noe mer i en debatt jeg selv har startet, sier Hagerup.

Riktignok fikk han noen ord med i Facebook-debatten likevel. Hans venn Erling Gulbrandsen holdt ham oppdatert på hva som ble skrevet, og postet også et par svar fra Hagerup.

Den høyt respekterte kritikeren og forfatteren kommer imidlertid ikke selv til å registrere seg på Facebook med det første.

– Jeg er mer enn nok på nettet som det er. Dessuten frykter jeg at jeg kunne gå helhjertet inn i diskusjonene der – og aldri komme ut igjen.

Hagerup mener i tillegg at Facebook er et problematisk forum for diskusjon. Han viser til at det kan være ganske tilfeldig hvem som oppdager de ulike kommentarfeltene, og at Facebook kan framstå som en arena hvor folk skriver uten å tenke først.

– Tidvis minner Facebook om den typen kafésamtaler som føres etter at samtlige deltakere har fått i seg noen glass for mye, noe jeg som erfaren kafégjenger pinlig godt vet hva kan føre til, sier Hagerup.

– I avisene blir ikke hva som helst tatt inn uten videre. Her finner det sted en viss filtrering som fører til at debattene ikke blir preget av samme ureflekterte spontanitet som kan forekomme i muntlige meningsutvekslinger.

– Vi vet vi ikke burde

Forfatter Maria Kjos Fonn er pålogget Facebook da Klassekampen tar kontakt med henne. Hun synes det er vanskelig å motsi Ellefsens påstand om at hun og andre Facebook-skribenter gjør seg selv til gratis­arbeidende innholds­leverandører, men påpeker samtidig at Facebook er blitt en viktig del av den halv­offentlige samtalen.

– Å melde seg ut av Facebook er å melde seg ut av store deler av debatten. Jeg tror det er med Facebook som en del andre ting vi gjerne gjør: Vi vet vi ikke burde, men gjør det likevel.

– Er det ikke også et demokratisk problem når litteraturdebatten ender opp på Facebook?

– Ja, det er et stort problem, ikke bare når det gjelder litteraturdebatt. Man må stort sett være venn med noen for å lese og kommentere. Slik blir litteraturdebatten mer intern og marginal enn den trenger å være.

– Er det en fare for at litteraturdebatten i avisene dør fortere ut fordi forfattere og kritikere like gjerne kaster ut meningene sine på Facebook?

– Ja, jeg tror det er tilfeller hvor debatten kunne fortsatt i avisa noen runder til. Samtidig må man ikke glemme at Facebook ofte er en arena som starter debatter. Jeg er flere ganger blitt intervjuet på grunnlag av noe jeg først har skrevet på Facebook.

Kjærstad på «Snap»

Forfatter Jan Kjærstad er på Snapchat, ikke for å følge litterære debatter, men for å holde seg oppdatert på hva som skjer i barnas liv.

Facebook har han derimot stått imot, uten at det kommer av en teknologifiendtlig innstilling.

– Jeg er nysgjerrig på alt som kommer av ny teknologi, og tror jeg var en av de første i Norge som fikk meg datamaskin.

Så hvorfor har du ikke fått deg en Facebook-profil?

– Fra starten av har det handlet om at jeg er en introvert person. Det strider mot min natur å by på meg selv gjennom daglige oppdateringer. Nå ser jeg også politiske grunner til å holde meg unna, sier han og viser blant annet til begrepet «oppmerksomhetsøkonomi» – selskaper som fanger vår oppmerksomhet og selger den videre.

Kjærstad er likevel ikke særlig bekymret for at deler av litteraturdebatten foregår i et forum han ikke har tilgang til.

– Det er ikke nødvendigvis sånn at alle skal samles på samme scene. Når de store og viktige debattene kommer, vil publikum uansett få dem med seg, sier Kjærstad.

Han sier at han selv skriver ett avisinnlegg annethvert år. Hans siste, om Dag Solstad og korrekturlesning, i Aftenposten, fikk ikke et eneste svar i avisa. På Facebook ble teksten både delt og diskutert.

– Skulle du ikke ønsket at noen av tilbakemeldingene kom tilbake til avisa du publiserte innlegget i?

– Nei, jeg får jo tilsendt bilder og kopier av det som blir skrevet i sosiale medier, så jeg skjønner at teksten min har «impact». Det jeg er mer kritisk til, er alle journalistene som ringte meg etter at teksten kom på trykk. De spør meg om ting jeg allerede har svart på, for å drøvtygge noe de ikke har funnet på selv. Hvor er yrkesstoltheten?

thomase@klassekampen.no

Fredag 6. desember 2019
• Kristelig Folkepartis utdanningspolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan bekrefter overfor Utdanningsnytt at partiet vil stemme for å pålegge fylkene karakterbasert opptak i videregående skoler. Partiets primærstandpunkt er at det ønsker å...
Fredag 6. desember 2019
Neste år kommer to bredt anlagte true crime-serier om skandinaviske båtkatastrofer. De pårørende ønsker dem velkommen.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Fredag 6. desember 2019
HANDLEKRAFT: Regjeringen har på kort tid sørget for å mykne opp i au pair-reglene som skapte trøbbel for justisminister Jøran Kallmyr.
Torsdag 5. desember 2019
Forfatter og tidligere politileder Hanne Kristin Roh­de mener Baneheia-podkasten til TV?2 aldri burde vært kringkastet.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Torsdag 5. desember 2019
IKKJE FORSYNT: Trass i at Sp strir imot kvart forsøk på å skape raudgrøn samling, går partiet no saman med SV og Ap for å få opp sjølvforsyningsgraden.
Torsdag 5. desember 2019
5. desember 1945 tok fem torpedobombefly av typen Grumman TBM Avenger av fra flybasen Fort Lauderdale i Florida. De fem, som hadde kodenavnet Flight 19, hadde med seg fjorten flygere som skulle trene på navigasjon og...
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Onsdag 4. desember 2019
PRESS: USAs press på europeiske Nato-land kommer ikke til å stanse frihandelsavtalen mellom Norge og Kina. Samtidig varsler utenriksminister Ine Eriksen Søreide en diskusjon om Norges forhold til Kina.