Fredag 29. november 2019
STEMT FOR KUTT: Sverigedemokraterna vil stille strengere krav til «upartiskhet» i SVT og SR. Her er leder Jimmie Åkesson sammen med partikolleger på SDs «landsdagar» i helga som var. FOTO: PONTUS ORRE, AFTONBLADET/TT
Alle partiene på den svenske høyresida har programfestet nedskjæringer i Sveriges Television:
Gyver løs på statskanaler
Helena Giertta
Sigurd Allern
I Sverige vil flere høyrepartier nå krympe budsjettene til landets allmennkringkastere. – Også NRKs virksomhet kunne med fordel vært innskrenket, sier Morten Wold i Frp.

medier

I høst har det rullet en debatt om statskanalene SVT og Sveriges Radio i svenske medier.

Tre av partiene på høyre­sida i det politiske landskapet, Moderaterna, Kristdemokraterna og Sverigedemokraterna, ønsker nå å skjære ned på budsjettene til de svenske allmennkringkasterne – «public service», som de kaller det i Sverige.

Moderaterna er først og fremst opptatt av å redusere de offentlige tilskuddene til Sveriges Television (SVT), Sveriges Radio (SR) og Utbildningsradion (UR).

Sverigedemokraterna er også opptatt av at det skal stilles strengere krav til «upartiskhet» og «saklighet».

– Jeg er svært bekymret over denne utviklingen, sier Helena Giertta, sjef­redaktør i det svenske fagbladet Journalisten, på telefon fra Stockholm.

Fakta

Svenske allmenn­kringkastere:

• I Sverige er det tre ulike statskanaler som går under navnet «public service».

• Det er Sveriges Television (SVT), Sveriges Radio (SR) og Utbildningsradion (UR).

• Denne høsten har flere partier på den politiske høyresida gått inn for å kutte i bevilgningene til de svenske allmennkringkasterne.

– Utgjør en stor trussel

Hun peker på at Sverigedemokraternas ønske om reformer som påvirker statskanalens programtilbud, kommer samtidig som de andre høyrepartiene vil slanke bevilgningene.

– Disse partiene er nå i ferd med å nærme seg hverandre. Til sammen vil dette utgjøre en stor trussel mot public service, sier Giertta.

Hun er betenkt over endringene som har skjedd i den svenske mediepolitikken de siste årene.

– Det var mindre problematisk da Moderaterna kritiserte skattefinansierte SVT på 1980-tallet. Men det er ikke lenger en liten sak når det blir hakket løs på public service i dag. Det peker mot et helt annet samfunn, sier Giertta.

Hun viser til hvordan høyre­orienterte partier i land som Polen og Ungarn har underlagt de statlige mediene politisk kontroll.

– Dette utgjør en alvorlig påminnelse om hva slike krefter kan gjøre. Det er jo ingen tvil om at et sterkt og uavhengig public service er kjempeviktig for demokratiet, sier Giertta.

Turbulente forhold?

Sigurd Allern, professor emeritus i journalistikk ved Universitetet i Oslo, er også bekymret for SVTs framtid.

Den Sverige-bosatte medieviteren ser konturene av en ny mediepolitikk på svenske høyreside, hvor breie allmennkringkastere kan bli de første ofrene.

– Forholdene i svensk politikk er svært turbulente for øyeblikket. Hvis Sverigedemokraterna får innflytelse i en høyreregjering ved neste korsvei, kan vi få en kraftig nedskjæring av SVT.

I en kronikk på nettstedet Uniforum påpeker Allern at både Moderaterna, Krist­demokraterna og Sverigedemokraterna det siste året har utformet politikkforslag som vil begrense allmennkringkastingen.

«Selv de forsiktige allmennkringkasterne oppfattes nå av høyrepartiene – nettopp fordi de er breie, populære og samlende – som en potensiell motkraft til en mer aggressiv, høyreorientert politikk. Derfor gjelder det at institusjonene innskrenkes og disiplineres», skriver Allern.

– Det interessante er at det tidligere ikke har vært politisk strid om mediepolitikken, men i løpet av kort tid er det blitt en helt annen temperatur og endrede standpunkter. Nå har alle partiene på høyresida programfestet en nedskjæring av SVT.

«Feiger ut»

Moderaterna er også under press fra annet hold for å liberalisere mediepolitikken. De ønsker blant annet å redusere de offentlige tilskuddene til SVT og Sveriges Radio og gjøre dem delvis reklamefinansierte. Dette vil først bli aktuelt etter 2026. Da skal nemlig det svenske «sändningstillståndet» opp til ny behandling.

Adam Danieli och Sten Storgärds i det svært liberalistiske Fria Moderata Studentförbundet mener derfor at Moderaterna nå «feiger ut» i mediepolitikken.

«Statlige medier er i dag skattedopede, semi-kommersielle aktører, ikke forsvarere av det smale og kjedelige som ikke kan produseres på annen måte», skrev Danieli og Storgärds i et innlegg publisert av avisa Expressen i oktober.

I helga hadde partiet Sverigedemokraterna landskonferanse, og her ble heftig debatt om de svenske allmennkringkasterne. Partiledelsen vil blant annet slå sammen de tre statskanalene til én kanal og innføre reguleringer som fremmer «uavhengighet» og «saklighet».

Samtidig var det flere som gikk på talerstolen og tok til orde for å gå enda lenger.

Ser til Danmark

Sigurd Allern mener den nye retningen i svensk mediepolitikk blant annet er inspirert av de betydelige kuttene den forrige høyreregjeringen i Danmark påla Danmarks Radio.

Her mistet 382 medarbeidere jobben i fjor, og flere kanaler ble nedlagt.

Samtidig gjør Allern som Helena Giertta og minner om situasjonen i Ungarn og Polen, hvor politikerne vil ha kontroll over allmennkringkasterne.

– Hvorfor skjer dette nå?

– Det er en politisk trend i mange land. Vi ser en kombinasjon av markedsorienterte krefter og en nykonservativ nasjonalisme, sier Allern.

Da kulturminister Trine Skei Grande (V) la fram medie­støttemeldinga i vår, var det mange som forventet en innskrenking av NRK-oppdraget. Det skjedde ikke. Allern tror likevel ikke man skal ta for gitt den tverrpolitiske støtta til NRK.

– Fram til nå kan jeg ikke se noen slike tendenser i Norge. Frp har jo alltid surmulet over NRK, men det har aldri vært noen alternativ mediepolitikk fra høyresida. Det er likevel verdt å merke seg at dét hadde man heller ikke i Sverige. Ting kan forandre seg veldig fort.

Vil ha diskusjon om NRK

Morten Wold, mediepolitisk talsperson i Frp, ser ikke umiddelbart dette som en aktuell problemstilling i Norge.

Han påpeker samtidig at partiet opp gjennom årene vært kritisk til det han kaller «NRKs mangslungne virksomhet».

– Vi har vært kritiske til at de skal drive med så mange forskjellige ting. Det er ikke noen hemmelighet at Frp, selv om vi står bak innholdet i mediestøttemeldinga, mener at NRKs virksomhet kunne med fordel vært innskrenket og at man i større grad konsentrerte seg om å formidle nyheter, sier Wold.

Han understreker at NRK i dag produserer mye av høy kvalitet innenfor dokumentarer og historisk stoff. Likevel mener han det er interessant å se på omfanget av det som produseres.

– Det vil ikke være unaturlig å ha en breiere diskusjon om NRKs omfang og rolle. Dette handler om hva vi ønsker skal være riktig ressursbruk enten man tilhører venstresida eller høyresida. Hvorfor skal for eksempel NRK ha så mange nisjekanaler? Det er snart én kanal for alt som er.

kultur@klassekampen.no

Fredag 6. desember 2019
Neste år kommer to bredt anlagte true crime-serier om skandinaviske båtkatastrofer. De pårørende ønsker dem velkommen.
Torsdag 5. desember 2019
Forfatter og tidligere politileder Hanne Kristin Roh­de mener Baneheia-podkasten til TV?2 aldri burde vært kringkastet.
Onsdag 4. desember 2019
Denne uka presenteres 40 skjønn­litterære debutanter på Litteratur­huset i Oslo. Åtte av dem har ikke fått en eneste anmeldelse i riks­avisene.
Tirsdag 3. desember 2019
SV anklager regjeringen for å ofre breddekultur og frivillighet når overskuddet fra Norsk Tipping blir fordelt. Nå krever partiet opprydding.
Mandag 2. desember 2019
Tradisjonell satire kjem til kort mot Jair Bolsonaro, meiner opposisjonell filmskapar.
Lørdag 30. november 2019
Kan endeløse Facebook-diskusjoner ødelegge for den offentlige samtalen om litteratur? Det frykter kritikerne Henning Hagerup og Bernhard Ellefsen.
Fredag 29. november 2019
I Sverige vil flere høyrepartier nå krympe budsjettene til landets allmennkringkastere. – Også NRKs virksomhet kunne med fordel vært innskrenket, sier Morten Wold i Frp.
Torsdag 28. november 2019
Bokhandlerprisen går «alltid» til best­selgende forfattere. Nå etterlyser ­uavhengige bokhandlere innsyn i ­stemmegivningen.
Onsdag 27. november 2019
Reklameekspert mener Equinor er den store vinneren i annonsesamarbeidet med Aftenposten. – Kan hende vi trenger et nytt etisk regelverk, sier Maria Egeland.
Tirsdag 26. november 2019
LO etablerer en litteraturpris på 100.000 kroner for å løfte fram fortellinger «fra vanlige folks liv».