Torsdag 28. november 2019
KOMMERS: Merete Thime Pharo i bokhandelen Tronsmo mistenker at mange tenker mer på salg enn kvalitet når de sender inn sin nominasjon til Bokhandlerprisen. – Det er hyperkommersielle titler som vinner, sier hun.
• Bokhandlere går ut mot Bokhandlerprisen • Vil vite om salgsinteresser styrer kjedenes stemmegiving
Krever innsyn i bokpris
Angelique Heggheim
Trine Stensen
Bokhandlerprisen går «alltid» til best­selgende forfattere. Nå etterlyser ­uavhengige bokhandlere innsyn i ­stemmegivningen.

Bøker

Hvert år kan bokhandel-ansatte fra hele landet være med på å stemme fram vinneren av Bokhandlerprisen. Årets pris ble delt ut av kulturminister Trine Skei Grande (V) forrige uke, og gikk til Lisa Aisatos bildebok «Livet – illustrert».

Hvor mange stemmer boka fikk i forhold til de andre ti nominerte bøkene, er imidlertid et mysterium. Bokhandlerforeningen, som står bak prisen, ønsker ikke å oppgi antall stemmer eller hvordan de ulike bokhandelkjedene stemte.

Merete Thime Pharo, som jobber i den Oslo-baserte uavhengige bokhandelen Tronsmo, oppfordrer Bokhandlerforeningen til å vise kortene.

– Dersom prisen skal ha troverdighet, må vi få se hvordan stemmene er fordelt og hvem stemmene kommer fra, sier Pharo.

Hun peker på at bokhandlene ofte har kommersielle interesser knyttet til enkelte titler, og at avstemmingen like gjerne kan henge sammen med dette som med kvaliteten på boka.

Alle de fem største norske bokhandelkjedene er eid av forlagshus.

– Når for eksempel Aschehoug eier Norli, er det interessant å vite om de fleste Norli-ansatte stemmer på bøker fra Aschehoug, sier Pharo.

Fakta

Bokhandlerprisen:

• Bokhandlerprisen deles ut etter avstemming blant bokhandlere i hele landet.

• Boka det stemmes på, må være av årets norske bøker innenfor sakprosa eller skjønnlitteratur.

• I første runde nomineres ti bøker. Deretter kåres én av disse som vinner.

• Prisen er en bronsestatuett: «Takk for boka», utført av billedhogger Nils Aas.

• I år gikk prisen til Lisa Aisato for bildeboka «Livet – illustrert», som er utgitt av Kagge.

Bestselgere gjør storeslem

Klassekampen har gått gjennom bestselgerlistene for norsk skjønnlitteratur fra 2014 til 2019.

Hvert eneste år har Bokhandlerprisen gått til en bok som allerede har vært inne på lista over landets 15 mest solgte romaner:

• 2014: Lars Mytting, «Svøm med dem som drukner».

• 2015: Maja Lunde, «Bienes historie».

• 2016: Vigdis Hjorth, «Arv og miljø».

• 2017: Helga Flatland, «En moderne familie».

2018: Simon Stranger, «Leksikon om lys og mørke».

Alle disse titlene har også ligget høyt på bestselgerlistene ved årsslutt.

Årets vinner, «Livet – illustrert», var en av de to mest solgte bøkene i Norge i halvannen måned før den fikk Bokhandlerprisen.

– Det er hyperkommersielle titler som vinner, sier Pharo.

Hun mener at mange bokhandlere tenker mer på salg enn kvalitet når de sender inn sin nominasjon.

Pharo stiller også spørsmål ved om bokhandlerne faktisk leser bøkene de stemmer på, eller om mange av dem bare stemmer taktisk etter hva de ønsker å selge. Hun viser til at en av de ti nominerte bøkene, Nina Lykkes «Full spredning», ble sendt ut av forlaget bare én uke før nomineringsfristen gikk ut.

– Jeg klarer rett og slett ikke å tro på at så mange bokhandlere har lest den boka så kjapt. Det handler nok mer om at de likte den forrige boka til Nina Lykke, sier Pharo.

– Handler om troverdighet

Merete Thime Pharo får støtte fra kolleger i andre uavhengige bokhandler.

Angelique Heggheim, daglig leder i uavhengige Sagene bok og papir i Oslo, skulle gjerne visst hvor mange av stemmene som kommer fra de store bokhandel-kjedene.

– Og så skulle det gjerne vært en begrunnelse for hvorfor man har stemt som man har, sier hun.

Også Ane W. Wathne, leder for Boksalongen i Bergen, ønsker å vite hvor stemmene kommer fra. Hun mener det er relevant både for både prismottaker og alle dem som stemmer å få vite mer om prosess og utvalg.

– Det handler om å ivareta troverdigheten og legitimiteten til prisen, sier hun.

Samtidig har Wathne flere positive ting å si om prisen. Hun mener årets pris var velfortjent, og synes ellers at det var mange gode bøker på nominasjonslista.

– Selv stemte jeg på Agnes Ravatns «Dei sju dørene», sier hun og innrømmer med et smil at den geografiske tilhørigheten spilte inn.

– Skal være hemmelig

Trine Stensen, administrerende direktør i Bokhandlerforeningen, er ikke overbevist om at det er riktig å gå ut med detaljer om avstemmingen.

– Det jeg kan si, er at ansatte fra over 400 bokhandler har stemt. Det er flere ansatte i mange av disse, så totalt har vi fått inn langt over 400 stemmer.

– Hva er grunnen til at dere ikke vil gå ut med det konkrete antallet? Og hvorfor vil du ikke si hvor mange stemmer vinneren fikk?

Det har ikke vært tradisjon for å gå ut med dette, og vi opplever det ikke som vesentlig informasjon.

Det er vel vesentlig å vite om prisen er representativ?

– Den er representativ. Vi har litt over 500 bokhandler som er medlemmer. Ansatte fra over 400 av disse har avgitt stemme.

Stensen synes ikke det er betenkelig at mange bokhandel-ansatte har stemt på en bok de bare har hatt en knapp uke på å lese.

– Jeg har ingen grunn til å mistenke at folk stemmer på bøker de ikke har lest. Er det en ting jeg er sikker på, er det at bokhandlere leser utrolig fort. De har en superkapasitet, sier hun.

Stensen opplyser at over 100 forskjellige titler ble nominert til årets pris.

I den siste avstemmingsrunden var det heller ingen tegn på «lik lesing eller lik begeistring innenfor den enkelte butikk eller kjede», hevder Stensen.

– Ville det ikke vært positivt for prisens troverdighet om dere var mer åpne om antall stemmer og hvordan kjedene stemte?

– Vi opplever at prisen oppfattes som både troverdig, viktig og synliggjørende. Stemming til Bokhandler­prisen skal være hemmelig, og vi ønsker ingen rangering av de nominerte.

– Hvis dere først og fremst er interessert i å kåre årets beste bok, hvorfor venter dere ikke til alle bøkene er kommet ut?

– Dette er jo en kommersiell pris som har betydning inn i julesalget. Å legge prisutdeling til januar ville være litt dumt i så måte.

thomase@klassekampen.no

Lørdag 18. januar 2020
Skattedirektør Hans Christian Holte er skeptisk til at flere land inn­fører nasjonal digitalskatt. – Det kan svekke krafta i den internasjonale prosessen, sier han.
Fredag 17. januar 2020
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gir Konkurransetilsynet ny marsj­ordre: Kampen mot internasjonale IT-giganters markedsdominans skal trappes opp.
Torsdag 16. januar 2020
Tre av Vigmostad & Bjørkes nye titler ble ikke sendt rett til bibliotekene. Om tendensen brer seg, kan leserne måtte vente lenger på at bøker når bibliotekhyllene.
Onsdag 15. januar 2020
Regjeringen kan ikke bare lene seg på internasjonale avtaler om beskatning av IT-gigantene, mener SV og Arbeiderpartiet.
Tirsdag 14. januar 2020
OECDs forslag til beskatning av IT-gigantene er ikke godt nok, fastslår medietopp Ole Jacob Sunde. Han ber regjeringen gjøre mer for å beskytte norske interesser.
Mandag 13. januar 2020
Finansminister Siv Jensen vil få nett­gigantene til å betale mer skatt. Hvis internasjonale organisasjoner ikke finner en løsning i 2020, vil hun innføre en norsk digitalskatt.
Lørdag 11. januar 2020
Tore Renberg fikk ikke andre forfattere med seg på pocketstreiken. – Flere støttet meg, men ingen ble med på aksjonen, sier forfatteren. Nå gir han opp.
Fredag 10. januar 2020
En ny språklov er på trappene, og flere krever nå sanksjoner dersom den brytes. Riksmålsforbundet mener at det vil føre til «en ny bitter språkstrid».
Torsdag 9. januar 2020
En ny undersøkelse fra Handelsehøyskolen BI viser at nordmenn leser nær 40 prosent færre bøker enn det bransjens egne undersøkelser sier. – Bokbransjen framstår som ubotelige optimister, sier professor Anne-Brit Gran.
Onsdag 8. januar 2020
Flere kunstnere støtter forslag om kunstnerboikott for å redde Y-blokka. – Det er rart å kjempe mot riving, for så å levere kunst til grav­stedet, sier kunstner Maria Sundby.