Tirsdag 26. november 2019
REDDET LIVET: Gry Hege Henriksen overlevde sepsisen, men mistet både hender og føtter til sykdommen. Mange som overlever sepsis, får seinskader de må leve med resten av livet.
Blodforgiftning koster samfunnet milliarder. Anslagsvis 3000 dør av sykdommen hvert år:
Krever plan for å redde liv
Undersak

– Viktig forslag

– Dette er etterspurt og viktig politikk. En ordentlig handlingsplan mot sepsis vil kunne redde mange liv og gjøre livet for dem som har overlevd sykdommen bedre, sier Erik Solligård, leder for Geminisenteret for sepsisforskning i Trondheim.

Senteret er et samarbeid mellom NTNU, St. Olavs hospital, Helse Nord-Trøndelag og Sintef, og ble opprettet for å angripe sepsis-problemet på flere fronter.

Solligård har mange innspill til hva en handlingsplan bør inneholde, og trekker fram noen viktige punkter:

Opplæring av helsepersonell på alle nivåer, inkludert fastleger, i å gjenkjenne tegn på sepsis. Ved sepsis øker faren for at pasienten dør med rundt 5 prosent i timen, så rask behandling er viktig.

Pasientforløp for sepsis.

Informasjonskampanjer til befolkningen.

Et felles nasjonalt register for sepsis og bedre tilgang på data for forskere.

Midler til forskning, forebygging, behandling og hvordan sykdommen påvirker livene til overlevende over tid.

Skulle Norge gjøre framskritt mot sepsis, vil det kunne få konsekvenser ut over landegrensene.

Globalt får rundt 30 millioner sepsis årlig, og nesten 10 millioner dør av sykdommen hvert år.

DØDELIG: Gry Hege Henriksen måtte amputere hender og føtter etter blodforgiftning. Nå ber Ap om en nasjonal strategi for å bekjempe sepsis.

Helse

– Organene mine sviktet. Jeg hadde blodpropper i hele kroppen. Legene mente jeg hadde mindre enn ti prosent sjanse til å overleve det første døgnet, sier Gry Hege Henriksen.

I løpet av noen få timer i desember 2016 gikk hun fra å føle seg helt fin til å måtte kjempe for livet.

Midt i julestria, mellom gavepakking og familieselskap begynte Henriksen å føle seg dårlig. Hun frøs og hadde vondt i kroppen. Den første tanken var influensa. Hun dusjet varmtvannstanken tom, men kroppen ville ikke bli varm. Hun la seg, men smertene ble bare verre. Leppene ble blå. Til slutt ringte samboeren sykehuset. Det siste hun husker, er at hun går ut døra mot ambulansen. Få timer etterpå puttet legene henne i kunstig koma for å redde livet hennes.

Fakta

Sepsis:

• Sepsis, også kalt blodforgiftning, oppstår når kroppens immunforsvar overreagerer på en infeksjon. Utløsende årsak kan for eksempel være lungebetennelse, urinveisinfeksjon eller infeksjon i sår.

• Verdens helseorganisasjon definerer sepsis som en av de store globale helsebyrdene. Globalt får 30 millioner sykdommen årlig, mellom 7 og 9 millioner av dem dør.

• Norge mangler et ordentlig registreringssystem, men minst 7000 får sykdommen årlig. Mange dør. En stor andel overlevende får seinskader.

Nasjonal handlingsplan

Henriksen hadde fått sepsis, på folkemunne kalt blodforgiftning. Sepsis forekommer når kroppen reagerer på en infeksjon med en alvorlig betennelsesreaksjon i blodet og organene. I Henriksens tilfelle var den utløsende årsaken en lungebetennelse.

Sykdommen rammer minst 7000 nordmenn hvert år, men det reelle tallet kan være langt høyere. Mørketallene er store og registreringssystemene mangelfulle.

Forskere fra Geminisenteret for sepsisforskning i Trondheim anslår til forskning.no at mellom 3000 og 5000 dør som følge av sepsis hvert år. Konservative anslag viser at sepsispasienter tar opp 3,5 prosent av alle liggedøgnene på sykehus i Norge.

– Sepsis må høyere opp på den helsepolitiske agendaen, sier Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

I en interpellasjon til Stortinget har hun nå fremmet krav om en nasjonal strategi mot sepsis. Det mener hun er på høy tid. Etter initiativ fra Verdens helseorganisasjon (WHO) forpliktet Norge seg allerede i 2017 til å lage en nasjonal strategi for å bekjempe blodforgiftning, men lite har skjedd.

– Samfunnet vil spares for unødig død, lidelse og store kostnader ved å øke innsatsen gjennom hele sykdomsfor­løpet til pasienter med sepsis, sier Kjerkol.

Hun mener en lavthengende frukt i arbeidet mot blodforgiftning er folkeopplysning.

– Tidlig diagnostisering og behandling kan være avgjørende. Hvis folk lærer seg å gjenkjenne tegn på at man kan ha sepsis, vil det være en viktig start, sier Kjerkhol og viser til at Helsevesenet har hatt vellykkede kampanjer for å øke bevissthet om sykdommer som slag, hjerteinfarkt og «sjekk deg»-kampanjer mot kreft.

Symptomene på sepsis kan være forskjellige fra person til person. Feber, frysninger, sløvhet og skjelvinger er vanlige, men ikke alle får det. Det nærmeste man kommer et universelt symptom er at pasienten føler seg veldig dårlig.

Kjerkhol er opptatt av at overlevende får bedre oppfølging og at det forskes mer på sykdommen.

Mistet hender og føtter

Gry Hege Henriksen støtter ideen om folkeopplysning.

– Hadde jeg visst mer om sepsis, hadde jeg kanskje hatt flere kroppsdeler i dag, sier hun.

Fire uker etter at hun ble hentet av ambulansen våknet hun fra koma. Stikk i strid med legenes forventninger overlevde hun, men sykdommen kom med en høy pris. Begge hender og føtter måtte amputeres som følge av blodforgiftningen.

De færreste kommer uskadd fra sepsis. Overlevende sliter ofte med fysiske seinskader. Andre får hjerneskader som varer livet ut. Henriksens skader var reint fysiske, og hun bestemte at det ikke skulle hindre henne fra å jobbe.

– Setter du deg ned og synes synd på deg selv, er det over. Et par uker etter at jeg våkna sa jeg til folk at jeg skulle være tilbake i full jobb innen ett år, forteller hun.

Etter elleve måneder, med proteser på hender og føtter, var hun tilbake i full jobb som oljeingeniør. I dag jobber hun 80 prosent. Den ukentlige fridagen bruker hun på holde å foredrag og skrive bok.

jos@klassekampen

Fredag 6. desember 2019
• Kristelig Folkepartis utdanningspolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan bekrefter overfor Utdanningsnytt at partiet vil stemme for å pålegge fylkene karakterbasert opptak i videregående skoler. Partiets primærstandpunkt er at det ønsker å...
Fredag 6. desember 2019
Neste år kommer to bredt anlagte true crime-serier om skandinaviske båtkatastrofer. De pårørende ønsker dem velkommen.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Fredag 6. desember 2019
HANDLEKRAFT: Regjeringen har på kort tid sørget for å mykne opp i au pair-reglene som skapte trøbbel for justisminister Jøran Kallmyr.
Torsdag 5. desember 2019
Forfatter og tidligere politileder Hanne Kristin Roh­de mener Baneheia-podkasten til TV?2 aldri burde vært kringkastet.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Torsdag 5. desember 2019
IKKJE FORSYNT: Trass i at Sp strir imot kvart forsøk på å skape raudgrøn samling, går partiet no saman med SV og Ap for å få opp sjølvforsyningsgraden.
Torsdag 5. desember 2019
5. desember 1945 tok fem torpedobombefly av typen Grumman TBM Avenger av fra flybasen Fort Lauderdale i Florida. De fem, som hadde kodenavnet Flight 19, hadde med seg fjorten flygere som skulle trene på navigasjon og...
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Onsdag 4. desember 2019
PRESS: USAs press på europeiske Nato-land kommer ikke til å stanse frihandelsavtalen mellom Norge og Kina. Samtidig varsler utenriksminister Ine Eriksen Søreide en diskusjon om Norges forhold til Kina.