Tirsdag 26. november 2019
LITTERATURPOLITIKK: – Arbeidsfolks fortellinger må bli tydeligere i den offentlige samtalen om hvem vi er og hva vi vil med samfunnet vårt, sier Julie Lødrup, førstesekretær i LO.
Det skrives for mange bøker om folk som kjøper bursdagsgavene sine på Norway Designs, mener LO:
Vil prise arbeiderlitteratur
Undersak

Hvem kan få prisen?

Finnes det noen opplagte kandidater til LOs nye litteraturpris? I hvert fall finnes det en rekke norske forfattere som ifølge pressen har skrevet «arbeider­romaner», «arbeidernoveller» eller «arbeiderdikt» de siste ti årene.

Et søk i mediearkivet Atekst viser at forfatteren Kjartan Fløgstad er en gjenganger når temaet omtales i pressen. Så har da også Fløgstad, kanskje mer enn noen annen norsk forfatter, skrevet inn industriarbeiderne inn i litteraturhistorien gjennom bøker som «Dalen Portland» (1977) og «Fyr og flamme» (1980).

Den forfatteren som er blitt nevnt oftest i forbindelse med begrepet «arbeiderlitteratur» de siste årene, er Jan Kristoffer Dale. I 2016 ga han ut novellesamlingen «Arbeidsnever» og ble belønnet med Tarjei Vesaas’ debutantpris. I omtalen av boka er det ofte blitt trukket fram at Dale tidligere har jobbet på et bryggeri.

Det finnes også andre norske forfattere som skriver innenfor arbeiderlitteratursjangeren med en viss troverdighet. Lars Ove Seljestad har selv jobbet i industrien. Han har skrevet mye om arbeiderkulturen i Odda og blir ofte omtalt som «arbeiderdikter».

Da en annen Odda-forfatter, nærmere bestemt Frode Grytten, ga ut novellesamlingen «Menn som ingen treng» i 2016, ble også denne forstått som en bok om arbeiderklassen. 2016 må for øvrig ha vært et gullår for norsk arbeiderlitteratur: Da debuterte Birgit Alm med romanen «Endelig skal vi le», hvor hun skildrer fattigdom og ensomhet i den klassedelte hovedstaden.

Dette året ga også Kyrre Andreassen, som er blitt omtalt som «en av landets ledende skildrere av menn i arbeiderklassen», ut romanen «For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges». Til slutt må vi nevne Tina Åmodt, som i 2010 ga ut den bemerkelsesverdige boka «Anleggsprosa» med poetiske observasjoner fra en byggeplass.

Majken van Bruggen
Jens M. Johansson
LO etablerer en litteraturpris på 100.000 kroner for å løfte fram fortellinger «fra vanlige folks liv».

bøker

– Det er middelklassens liv som dominerer i norsk litteratur, og denne skjevheten ønsker vi å gjøre noe med, sier Julie Lødrup, førstesekretær i LO.

Norges største arbeidstakerorganisasjon har nå bestemt seg for å opprette en egen litteraturpris for å øke statusen til arbeiderlitteraturen. Prisen er på 100.000 kroner og skal deles ut annethvert år. Første gang blir i mai 2020.

LOs litteraturpris blir dermed en av de større litteraturprisene i Norge, hva premiepotten angår. Til sammenlikning har for eksempel Brageprisen, som ble delt ut i forrige uke, en prissum på 75.000 kroner.

– Tanken er at dette også skal bidra til å løfte fram skjønnlitterære framstillinger av vanlige folks liv, sier Lødrup.

Fakta

LOs litteraturpris:

• Norges største arbeidstakerorganisasjon oppretter nå en egen litteraturpris.

• Den skal deles ut annethvert år og er på 100.000 kroner.

• Prisen skal øke statusen til arbeiderlitteraturen og løfte fram arbeidsfolks fortellinger.

• Det er ikke bare de ulike fagforbundene i LO som kan nominere kandidater til prisen, også folk og institusjoner utenfor organisasjonen vil få anledning til det.

• LO setter selv ned en egen jury som skal plukke ut vinneren.

– Demokratiprosjekt

Arbeiderlitteratur er en godt etablert sjanger i litteraturhistorien. Det er gjerne snakk om tekster som tematiserer arbeidere og deres sosiale situasjon. Et pionerarbeid i norsk sammenheng er Per Sivles «Streik» fra 1891.

På 1970-tallet vokste det fram fornyet interesse for sjangeren, og temaer som opprør og streik ble igjen satt på dagsorden, blant annet i romanene til Dag Solstad og Tor Obrestad.

Nå vil LO få mer fart på denne sjangeren.

– Det skrives litt for mange bøker om folk som bor i Ullevål hageby og kjøper bursdagsgaver på Norway Designs. Vi mener arbeidsfolks fortellinger må bli tydeligere i den offentlige samtalen om hvem vi er og hva vi vil med samfunnet vårt, sier Lødrup og omtaler prisen som et demokratiprosjekt.

Svensk forbilde

Det å skrive om smelteverksarbeidere i Sauda eller nevne fagbevegelsen i hvert bok­kapittel vil ikke nødvendigvis utløse prispenger, understreker Lødrup.

– Vi ønsker å ha en brei tilnærming til arbeiderlitteraturen. Selv om det er lett å tenke på fortellinger som handler om industriarbeidere, kan det like gjerne handle om innvandrerungdom på Oslo øst eller et liv som uføretrygda på bygda, sier hun.

LO går nå i fotsporene til sine foreningsfeller i Sverige. «Ivar Lo»-prisen, navngitt etter den svenske arbeiderdikteren Ivar Lo-Johansson, er blitt delt ut hvert år siden 1986. Stort sett går den til svenske forfattere, men i 1994 fikk den norske forfatteren Roy Jacobsen denne prisen.

– Om og til middelklassen

Forfatteren Majken van Bruggen ga i høst ut boka «A for Agnes», som handler om dagliglivet til barn fra arbeiderklassen.

Hun tror LOs litteraturpris kan gjøre det lettere å få fram fortellinger til samfunnsgrupper som vanligvis har vanskelig for å bli hørt.

– Fellesnevneren for de barna jeg skriver om, er at de ikke blir sett av de vokse rundt seg, sier hun.

Van Bruggen er enig med LOs Julie Lødrup i at det skrives mye middelklasselitteratur i Norge.

– Norske forfattere skriver om og til middelklassen, sier hun.

– Kan en pris for arbeiderlitteratur endre noe på dette?

– Ja, for jeg tror det vil føre til mer oppmerksomhet rundt dem som faktisk trenger det. Prisen kan bidra til at vi får flere bøker som skildrer hvordan det er å være fattig eller barn som ikke har det bra.

– En bra pris

Også litteraturkritiker Bjørn Gabrielsen er positiv til LOs litterære initiativ.

– Det er lett å latterliggjøre dette og si at det snart finnes én litteraturpris for hver forfatter, men helt intuitivt tenker jeg dette er en bra pris. Det har slått meg at det mangler norsk samtidslitteratur fra helt vanlige arbeidsplasser, sier han.

– Det er veldig sjelden jeg leser om hovedpersoner som har jobbet slik jeg selv har jobbet, som tilkallingsvikar på sykehjem og barnehage eller bartender. Gjengangeren er heller forfatteren eller journalisten som har møtt veggen.

Gabrielsen nevner Nina Lykke og Kyrre Andreassen som forfattere som gode kandidater til en slik pris.

– Er arbeiderlitteratur en nyttig merkelapp?

– Det er det jeg er litt usikker på. Marit Eikemo har skrevet fint om eiendomsmeklere, en yrkesgruppe som tjener mindre enn før og har ukurant arbeidstid. Er de arbeidere?

Frykter romantisering

Jens M. Johansson kom tidligere år med boka «Lavterskeltilbud», som gir et satirisk blikk på en forfatters forsøk på å skildre arbeiderklassen.

Han mener at det utvilsomt er middelklasseerfaringer som dominerer i norsk samtidslitteratur.

– Det er vel heller ikke unaturlig. Folk som jobber i butikk, i bilvasken eller på byggeplassene har vel ofte annet å gjøre enn å skrive bok. Det jeg har vært opptatt av, er å vise fram at den kulturelle middelklassen som jeg selv tilhører, har lett for å miste av syne at det overhodet finnes andre. Om denne prisen kan bidra til å øke bevisstheten om klasse, er det veldig bra.

Johansson er likevel usikker på om arbeiderlitteratur-merkelappen er nyttig.

– Jeg tror det blir en vanskelig oppgave å definere det. Jeg er bekymret for at middelklassens lett romantiserende syn på industriarbeideren vil veie for tungt, for det har vel veid i overkant tungt i arbeiderlitteraturen så langt. Selv venter jeg på den store call senter-romanen.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 18. januar 2020
Skattedirektør Hans Christian Holte er skeptisk til at flere land inn­fører nasjonal digitalskatt. – Det kan svekke krafta i den internasjonale prosessen, sier han.
Fredag 17. januar 2020
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gir Konkurransetilsynet ny marsj­ordre: Kampen mot internasjonale IT-giganters markedsdominans skal trappes opp.
Torsdag 16. januar 2020
Tre av Vigmostad & Bjørkes nye titler ble ikke sendt rett til bibliotekene. Om tendensen brer seg, kan leserne måtte vente lenger på at bøker når bibliotekhyllene.
Onsdag 15. januar 2020
Regjeringen kan ikke bare lene seg på internasjonale avtaler om beskatning av IT-gigantene, mener SV og Arbeiderpartiet.
Tirsdag 14. januar 2020
OECDs forslag til beskatning av IT-gigantene er ikke godt nok, fastslår medietopp Ole Jacob Sunde. Han ber regjeringen gjøre mer for å beskytte norske interesser.
Mandag 13. januar 2020
Finansminister Siv Jensen vil få nett­gigantene til å betale mer skatt. Hvis internasjonale organisasjoner ikke finner en løsning i 2020, vil hun innføre en norsk digitalskatt.
Lørdag 11. januar 2020
Tore Renberg fikk ikke andre forfattere med seg på pocketstreiken. – Flere støttet meg, men ingen ble med på aksjonen, sier forfatteren. Nå gir han opp.
Fredag 10. januar 2020
En ny språklov er på trappene, og flere krever nå sanksjoner dersom den brytes. Riksmålsforbundet mener at det vil føre til «en ny bitter språkstrid».
Torsdag 9. januar 2020
En ny undersøkelse fra Handelsehøyskolen BI viser at nordmenn leser nær 40 prosent færre bøker enn det bransjens egne undersøkelser sier. – Bokbransjen framstår som ubotelige optimister, sier professor Anne-Brit Gran.
Onsdag 8. januar 2020
Flere kunstnere støtter forslag om kunstnerboikott for å redde Y-blokka. – Det er rart å kjempe mot riving, for så å levere kunst til grav­stedet, sier kunstner Maria Sundby.