- Den britiske kommentatoren Kenan Malik analyserte i en interessant søndagskommentar i The Guardian det politiske debattklimaet i Storbritannia. Malik har sett en TV-debatt fra 1975 mellom sosialdemokratene Tony Benn og Roy Jenkins, hvor de diskuterer om britene skal bli med i det europeiske fellesmarkedet. Benn var mot og Jenkins en iherdig tilhenger. Likevel foregår debatten rolig og saklig, i motsetning til dagens brexit-debatter, skriver Malik. Han mener grunnen er at de to hadde en grunnleggende tiltro til at velgerne var voksne, ansvarlige mennesker, mens dagens politikere preges av en forakt for folket. ■ «Mange tror at velgerne er ignorante, styrt mer av følelser enn fornuft, som gladelig tror på løgner og trekkes mot politikere med enkle svar. Så politikerne foretrekker enkle slagord framfor rasjonelle argumenter, ser på kritikk som uttrykk for partiskhet og behandler sannhet som om det var en form for underholdning. Denne tilnærmingen er rotfestet i en karikatur av velgermassen», skriver han. Hvorfor var det ikke slik i 1975? Malik beskriver hvordan den britiske arbeiderbevegelsen i store deler av det forrige århundret arbeidet for å utdanne sin egen klasse og utvide dens horisonter. Gruvearbeiderne bygde opp egne biblioteker. Verdenslitteraturen og historiske verker ble trykt opp i billige utgaver for folk flest gjennom skriftserier som Everyman’s Library – lansert i 1909 av J.M. Dent, som var sønn av en maler som sluttet på skolen da han fylte 13. ■ I dagens brexit-debatter har politikernes tiltro til at arbeiderbevegelsen er rasjonelle, forstandige mennesker, lærenemme og vitebegjærlige, forsvunnet. I stedet overlates samfunnsanalysen til et ekspertsjikt av advokater, samfunnsvitere og andre akademikere, mens arbeidsfolk blir sett på som en ignorant masse som må overvinnes med enkle slagord. Slik blir den britiske samfunnsdebatten uthulet. Det er lett å slutte seg til Maliks konklusjon: Vi må passe på at karikaturen ikke blir en selvoppfyllende profeti.
Foraktfullt
Leder