Mandag 25. november 2019
VIL SØRGE FOR ØKT INNKJØP: Freddy André Øvstegård (SV) mener det er et problem at bare én av fire bøker kjøpes inn av Kulturrådets innkjøpsordning for ny norsk sakprosa for voksne.FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
I SVs alternative statsbudsjett tar partiet til orde for å øremerke 5 millioner kroner til sakprosa-innkjøp:
Vil satse på sakprosa
SVs kulturpolitiske talsperson Freddy André Øvstegård mener sakprosa-sjangeren blir dårlig behandlet i norsk litteraturpolitikk. Nå etterlyser han engasjement fra kulturminister Trine Skei Grande (V).

Bøker

– Kunnskapslitteratur blir stemoderlig behandlet i norsk litteraturpolitikk, sier SVs kulturpolitiske talsperson Freddy André Øvstegård.

I SVs alternative budsjett for 2020 tar partiet til orde for å øremerke 5 millioner kroner som skal gå inn i innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa.

Øvstegård mener at det i «dagens kamp om virkelighetsbeskrivelser», er avgjørende at det satses på kunnskapsformidling gjennom sakprosa.

– Jeg er skuffet over Venstre når det gjelder dette. Kulturminister Trine Skei Grande har flagget litteraturpolitikken høyt, samtidig som hun ikke gjør noe for sakprosafeltet. Det er en unnlatelsessynd, sier Øvstegård.

Han frykter at en manglende satsing kan føre til at forlagene blir mer forsiktige og tilbakeholdne når er snakk om å gi ut det han beskriver som «kunnskapslitteratur».

– Når det innebærer en større økonomisk risiko å satse på sakprosabøker enn skjønnlitteratur, er det klart man kan se for seg at vi har gått glipp av gode bøker innenfor denne sjangeren, sier Øvstegård.

Ønsker like premisser

Klassekampen har tidligere skrevet at Kulturrådet har budsjettert med å kjøpe inn 25 prosent av de påmeldte sakprosatitlene i år. Det blir i så fall en fortsettelse av en prosentmessig nedgang de tre siste årene:

• 2016: 32 prosent innkjøpt.

• 2017: 30 prosent innkjøpt.

• 2018: 28 prosent innkjøpt.

Trygve Riiser Gundersen, redaktør for sakprosa i Forlaget Press, mener at 25 prosent innkjøp er så lite at det er vanskelig å se at ordningen har en reell kulturell effekt.

– Hvis man ønsker å stimulere til utgivelse av flere gode sakprosabøker, må man ha en ordning som påvirker forlagene når de tar beslutningen om å gi ut en bok eller ikke, og når de jobber med boka underveis. Slik det er nå har ordningen ingen innflytelse på forlagenes prosesser, siden den er så tilfeldig.

Gundersen er positiv til pengene SV tar til orde for å spytte inn i innkjøpsbudsjettet, men aller mest ønsker han seg en mer radikal endring.

– Jeg mener innkjøpsordningen burde hatt samme premisser for skjønnlitteratur og sakprosa. Jeg klarer ikke å se en eneste god grunn til at tekster skal belønnes av staten ut fra hvilken sjangermerkelapp som settes på dem.

– Vil du at begge ordningene skal være automatiske?

– Nei, jeg ville foretrukket at de var selektive. Det skal være risiko knyttet til utgivelser, det er sunt for forleggeriet, sier Gundersen.

– Har tillit til Kulturrådet

Kulturminister Trine Skei Grande (V) har ikke svart på Klassekampens henvendelser om denne saken.

Kulturdepartementet, som har ansvaret for den statlige politikken og forvaltningen av kulturområdet, mener det er Kulturrådet som må finne pengene dersom potten til innkjøp av sakprosa skal økes.

«Kulturrådet er et uavhengig organ som skal gjøre sine egne prioriteringer og fordele midler mellom de ulike ordningene – herunder midler til innkjøpsordningen for sakprosa», opplyser Kulturdepartementets kommunikasjonsavdeling i en e-post.

De viser til at bevilgningene til Kulturrådet har økt jevnt og trutt, og at det i kulturbudsjettet for 2020 er foreslått en økning på 26 millioner kroner. Det betyr altså at Kulturrådet samlet sett forvalter over én milliard kroner.

«Vi har tillit til at rådet innenfor denne rammen gjør gode og riktige prioriteringer innenfor hele sitt ansvarsområde», heter det i e-posten fra Kulturdepartementet.

Vil ikke omfordele

Anne Oterholm er leder for Faglig utvalg for litteratur i Kulturrådet. Hun mener det ikke er rom for å omfordele midler slik at det blir mer penger til innkjøp av ny norsk sakprosa for voksne.

– Alle ordningene har en knapp økonomi. Vi kan ikke ta fra noen som har lite for å gi til andre, selv om de kanskje har enda mindre, sier hun.

Oterholm viser til at det for tida foregår en utredning av Kulturrådets innkjøpsordninger. «Litteraturutredningen 2019» skal blant annet se på hvordan innkjøpsordningene fungerer, hvordan de virker innenfor ulike deler av det litterære kretsløpet og hvordan de bidrar til å realisere de litteraturpolitiske målene. En tverrfaglig forskergruppe ved Høgskulen i Volda har fått oppdraget, og prosjektet skulle egentlig ha vært ferdig innen utgangen av 2019.

Oterholm sier at arbeidet vil ta noe mer tid, og at resultatene tidligst kommer sommeren 2020. Hun ser fram til å lese rapporten.

– Innkjøpsordningene har alltid behov for utvikling. De er svært god litteraturpolitikk, og må hele tida tilpasses og utvikles. Det er aspekter ved alle ordningene som innimellom ikke fungerer optimalt, og som Kulturrådet i dialog med feltet må justere for at ordningene skal fungere best mulig for norsk litteratur og lesere.

Uansett hvilke eventuelle endringer utredningen og Kulturrådets arbeid fører til, ville ikke Oterholm ha takket nei til fem millioner ekstra kroner fra SV, selv om hun påpeker at det trolig trengs et langt større beløp dersom pengene skal skape større forutsigbarhet i sakprosaordningen.

– Dersom Kulturrådet, etter en gjennomgang av ordningen, går for en økt satsing på sakprosa, vil vi trolig måtte be om et langt høyere beløp.

Oterholm mener det er viktig at forlag og forfattere får en forutsigbarhet som er god nok til å bygge forfatterskap i flere ordninger. Men hun påpeker at det ikke kan bli snakk om en innkjøpsgaranti.?

– Det som er viktig, er at ingen ordning er innrettet på en måte som gjør at forlagene tilpasser seg det de tror Kulturrådet vil ha. Det skal ikke være Kulturrådet, som bestemmer hva som skal gis ut.

thomase@klassekampen.no

Fredag 6. desember 2019
Neste år kommer to bredt anlagte true crime-serier om skandinaviske båtkatastrofer. De pårørende ønsker dem velkommen.
Torsdag 5. desember 2019
Forfatter og tidligere politileder Hanne Kristin Roh­de mener Baneheia-podkasten til TV?2 aldri burde vært kringkastet.
Onsdag 4. desember 2019
Denne uka presenteres 40 skjønn­litterære debutanter på Litteratur­huset i Oslo. Åtte av dem har ikke fått en eneste anmeldelse i riks­avisene.
Tirsdag 3. desember 2019
SV anklager regjeringen for å ofre breddekultur og frivillighet når overskuddet fra Norsk Tipping blir fordelt. Nå krever partiet opprydding.
Mandag 2. desember 2019
Tradisjonell satire kjem til kort mot Jair Bolsonaro, meiner opposisjonell filmskapar.
Lørdag 30. november 2019
Kan endeløse Facebook-diskusjoner ødelegge for den offentlige samtalen om litteratur? Det frykter kritikerne Henning Hagerup og Bernhard Ellefsen.
Fredag 29. november 2019
I Sverige vil flere høyrepartier nå krympe budsjettene til landets allmennkringkastere. – Også NRKs virksomhet kunne med fordel vært innskrenket, sier Morten Wold i Frp.
Torsdag 28. november 2019
Bokhandlerprisen går «alltid» til best­selgende forfattere. Nå etterlyser ­uavhengige bokhandlere innsyn i ­stemmegivningen.
Onsdag 27. november 2019
Reklameekspert mener Equinor er den store vinneren i annonsesamarbeidet med Aftenposten. – Kan hende vi trenger et nytt etisk regelverk, sier Maria Egeland.
Tirsdag 26. november 2019
LO etablerer en litteraturpris på 100.000 kroner for å løfte fram fortellinger «fra vanlige folks liv».