Lørdag 23. november 2019
BERØRT: Janecke Reed-Larsens sønn var på Utøya under terrorangrepet. Traumene fra opplevelsen har gjort henne arbeidsufør, men Nav vil ikke gi henne arbeidsavklaringspenger. – Staten vet at det er mange berørte som sliter etter 22. juli, men ingenting blir gjort, sier hun.
22. juli sto hun sto bak politisperringene og ventet på at sønnen skulle komme fra Utøya:
Utøya-mor tar Nav til retten
KAMP: Nav nekter henne trygd, selv om fastlegen slår fast at Janecke Reed-Larsen ble arbeidsufør etter 22. juli. Hun er en av mange Utøya-pårørende som står fast i Nav-systemet.

nav

– Nav krenker mennesker som har opplevd det verste som har skjedd i Norge siden krigen. Man blir møtt med kynisme og arroganse, sier Janecke Reed-Larsen.

Under massakren på Utøya 22. juli sto hun sammen med andre foreldre ved sperringen på Sollihøgda, i uvisse om sønnen var i live.

– Jeg var lenge sikker på at han var død, og kroppen min gikk i fullstendig sjokk, forteller hun.

Sønnen overlevde, men traumene fra opplevelsen og sønnens fortellinger har festet seg i Reed-Larsens kropp.

– Jeg forsøkte å komme over den vonde følelsen jeg hadde inne i meg, men i april året etter var jeg fullstendig utkjørt og fikk kroppslige reaksjoner jeg ikke forsto.

Fakta

Utøya-berørte og Nav:

• 35 prosent av de etterlatte og berørte etter 22. juli-terroren er fremdeles sykemeldte eller arbeidsuføre. Det viser en undersøkelse fra den nasjonale støttegruppa etter 22. juli fra 2018.

• Støttegruppa utvikler høsten 2019 en funksjon som skal gjøre det lettere å fange opp dem som sliter, samt gjøre det enklere for etterlatte, berørte og familier å navigere i ulike velferdssystemer.

Ikke alene

En undersøkelse fra den nasjonale støttegruppa etter 22. juli fra i fjor, viser at 35 prosent av de etterlatte og berørte fremdeles er sykemeldte eller arbeidsuføre.

– Det er fryktelig mange som sliter i etterkant av 22. juli, og hjelpetiltak for oss pårørende har ikke vært gode nok. Staten klarer ikke å vise noen form for empati og lytter ikke til oss. Er det slik vi skal møte mennesker med traumer? spør Reed-Larsen.

Først i 2013 ble hun diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og sykemeldt. Tida etter har vært en kamp om å bli trodd på og få hjelp, forteller hun.

– Jeg følte meg som en kasteball i systemet og ble bare dårligere. Fremdeles sliter jeg med dårlig søvn, flashbacks, mareritt, smerter og kvalme.

Støtta som stoppet

Reed-Larsen var i full jobb før terrorangrepet. Etter at hun ble syk, mottok hun arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav. I 2016 stoppet de grunnet brudd i aktivitetsplikta.

– Jeg ble for dårlig til å gå på tiltak og delta på møter. Da pengene stoppet, tok jeg på meg et privat arbeidsoppdrag på om lag 40 prosent. Men i 2018 klarte jeg ikke mer. Jeg har fått dekket psykolog gjennom prosessen, men føler kompetansen på min sykdom har vært for lav, sier hun.

Reed-Larsen søkte AAP på nytt i desember i fjor, men fikk avslag fra Nav i februar.

– Jeg ringte Nav og var helt fortvilet. «Hva skal jeg leve av?» spurte jeg. Mitt inntrykk er at Nav ikke ser på diagnosen min som en sykdom.

Reed-Larsen klaget på vedtaket. I svarbrevet står det at Nav ikke finner «at klagers lidelser, slik de beskrives, er av en slik art og grad at det medfører nedsatt arbeidsevne minimum 50 prosent til ethvert arbeid. (…) I etterkant av opphøret av AAP har klager hatt kapasitet til å bygge opp en virksomhet til å bli profitabel».

– Det er vanvittig at de tar avgjørelser fra sine kontorer uten å ha møtt meg, sier hun.

Legen overprøves av Nav

I et brev datert i juni i år bekrefter Reed-Larsens psykolog at PTSD-reaksjonen ikke er blitt behandlet godt nok, men at hun kan bli bedre dersom den blir det:

«Grunnet manglende støtte fra Nav, har hun imidlertid ikke råd til å gjennomføre dette. Jeg anbefaler på det sterkeste at hun innvilges AAP. Jeg mener dette må være en stønad hun i aller høyeste grad har krav på, da hun har en alvorlig psykisk lidelse.»

Fastlegen skriver i et brev til Nav i oktober at «pasienten vurderes per dags dato som 100 prosent arbeidsufør».

– Det er merkelig at Nav-systemet overprøver min psykolog og min fastleges vurderinger, sier Reed-Larsen.

Hun går nå på sosialstønad og har engasjert en advokat som skal ta saken opp for trygderetten.

– Jeg har vært så sint

Mens hun kjemper om støtte fra Nav skriver Reed-Larsen en bok hun har kalt «Det tredje sviket».

– Den handler om statens svik med tanke på den psykososiale oppfølgingen av oss pårørende og midler som ikke har kommet oss til gode.

– Hvorfor er det viktig for deg å skrive denne boka?

– Det hjelper å få skrevet ned de følelsene jeg har. Samtidig handler det om at jeg har vært så sint på staten etterpå.

Reed-Larsen mener at Nav trenger mer kompetanse om traumer. Manglende behandling fører til flere sykemeldinger og mer trygd, hevder hun.

– Det er overhodet ikke samfunnsøkonomisk. Og vi kommer til å oppleve noe igjen, være seg ulykker eller terror.

Vil fange opp de som sliter

Leder for den nasjonale støttegruppa etter 22. juli, Lisbeth Røyneland, sier mange pårørende har påpekt manglende oppfølging etter terrorangrepet. Det gjelder også Nav:

– Jeg har hørt om flere tilfeller der pårørende sliter med Nav-systemet grunnet psykososiale lidelser, sier hun.

Undersøkelsen fra 2018 er et utgangspunkt for å fange opp de som sliter. Det er også bevilget penger til å igangsette en ny spørreundersøkelse, forteller Røyneland.

– Vi er i pilotfasen av å etablere en slags los-funksjon, i samarbeid med De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, som skal gjøre det lettere for etterlatte, pårørende og familier å navigere i ulike systemer. Her skal både etterlatte og pårørende blir fulgt nøye opp.

Røyneland mener at de etterlatte og berørte etter 22. juli blir tatt på alvor, men påpeker at man ikke kan forvente at alle kommuner i Norge har tilstrekkelig kompetanse.

– Derfor er los-funksjonen viktig, sier hun.

Nav beklager

Nav-leder i Bærum, Edel Hegerholm, sier hun har forståelse for at Reed-Larsen er frustrert.

«Vi har stor forståelse for den vanskelige situasjonen hun er i og beklager sterkt at hun har en slik opplevelse av Nav. Vi tar traumer på alvor og vil gjøre vårt ytterste for å følge opp saken hennes på best mulig måte», skriver Hegerholm i en e-post.

Hun viser til at Nav har dekket Reed-Larsens psykologtimer, og varsler at Nav vil kontakte henne for en avklaring om hun ønsker å søke om ytterligere behandling fram til rettssaken.

linneao@klassekampen.no

Fredag 6. desember 2019
HANDLEKRAFT: Regjeringen har på kort tid sørget for å mykne opp i au pair-reglene som skapte trøbbel for justisminister Jøran Kallmyr.
Torsdag 5. desember 2019
IKKJE FORSYNT: Trass i at Sp strir imot kvart forsøk på å skape raudgrøn samling, går partiet no saman med SV og Ap for å få opp sjølvforsyningsgraden.
Onsdag 4. desember 2019
PRESS: USAs press på europeiske Nato-land kommer ikke til å stanse frihandelsavtalen mellom Norge og Kina. Samtidig varsler utenriksminister Ine Eriksen Søreide en diskusjon om Norges forhold til Kina.
Tirsdag 3. desember 2019
NATO: Forholdet til Kina blir en viktig sak på Nato-møtet i London denne uka. Ap-leder Jonas Gahr Støre er skeptisk til å sende norske styrker til Asia.
Mandag 2. desember 2019
PARALLELT: Samme måned som Trygde­retten første gang sa at det er lov å ha med ytelser til utlandet, vedtok Stor­tinget strengere regler for eksport av arbeidsavklaringspenger.
Lørdag 30. november 2019
Skål: Pilsen kan bli dyrare over store delar av landet. Trøysta er at dei som tappar han skal få betre råd til pils sjølve.
Fredag 29. november 2019
DOBBELTPRAKSIS: En lang rekke ­trygdemottakere har måtte betale ­tilbake ytelser de tok med til utlandet. Men minst fem personer fikk tilbake pengene. Den første i januar i fjor.
Torsdag 28. november 2019
PAUSE: Kommunestyret i Stavanger innfører mobilforbud i skolen og låser inne pc-ene til de minste. Politikerne mener digitaliseringen har gått for langt.
Onsdag 27. november 2019
FEIL: I januar 2019 besluttet Nav å betale 200.000 kroner tilbake til en norsk kvinne fordi de hadde tolket EØS-reglene feil. Likevel fortsatte de å bruke regelverket feil.
Tirsdag 26. november 2019
DØDELIG: Gry Hege Henriksen måtte amputere hender og føtter etter blodforgiftning. Nå ber Ap om en nasjonal strategi for å bekjempe sepsis.