Fredag 22. november 2019
OFFENSIV: Jeremy Corbyn la i går fram partiets valgmanifest på et møte i Birmingham. «Det mest radikale manifestet på flere tiår», sa Corbyn og lovet motstand fra de rike og mektige i Storbritannia. FOTO: KIRSTY WIGGLESWORTH, AP/NTB SCANPIX
Labour lanserer et svært ambisiøst program, tre uker før det britiske parlamentsvalget:
Tar oppgjør med Thatcher
Undersak

Labours løfter

• Nye boliger: Labour lover å bygge mer enn én million nye boliger i løpet av ti år. Flesteparten skal være leieboliger eid av det offentlige. Labour vil også innføre nye minimumsstandarder på private leieboliger, skatt på utleie og reguleringer av husleia. Partiet argumenterer med at antallet hjemløse har fordoblet seg det siste tiåret, og at andelen som eier sitt eget hus eller leilighet har falt dramatisk, med nesten 8 prosentpoeng, til 65 prosent av befolkningen.

• Minstelønn: Labour vil innføre en minstelønn på minst 10 pund i timen. I dagens vekslingskurs tilsvarer det 118 norske kroner.

• Eierfond: Labour vil innføre arbeidstakerfond i alle store selskaper. Selskapene skal pålegges å gradvis overføre aksjer til disse fondene, opptil 10 prosent av aksjene. Fondet skal utbetale årlig avkastning til alle ansatte, flatt, opp til 5000 pund, eller omtrent 60.000 norske kroner. Resten av avkastningen skal gå til et nytt fond for lærlinger innen det partiet kaller grønn industri.

• Borgerlønn og arbeidstid: Labour lover å innføre prøveordninger med borgerlønn. Manifestet inneholder også et mål om å på sikt innføre en firedagers arbeidsuke. Partiet vil utvide foreldrepermisjonen fra ni til tolv måneder. Såkalte 0-timerskontrakter skal forbys.

• Fagforeninger: Labours manifest inneholder en rekke forslag for å styrke de britiske fagforeningene. Forslagene går blant annet ut på å gjøre fagforeningsknusing ulovlig.

• Nasjonalisering: Labour vil nasjonalisere den britiske jernbanen, vannverkene, de seks største strømleverandørene og postverket.

• Fornybar energi: Labour vil øke investeringene i sol- og vindkraft og i tillegg investere i atomkraft. Pengene skal komme fra økte skatter på oljeselskapenes overskudd.

• Brexit: Dette er det vanskeligste punktet for Labour, som er delt i spørsmålet om brexit. Labours avdeling i Wales ønsker å drive valgkamp for å forbli i EU, mens andre deler av partiet vil forlate unionen. Labour har falt ned på å kreve nye forhandlinger med EU og en ny folkeavstemning om resultatet av den forhandlingen. Den nye folkeavstemningen skal være bindende.

RADIKAL: Jeremy Corbyn har allerede flyttet Labour mot venstre. Nå går han til angrep på arven fra den konservative statsministeren Margaret Thatcher.

Stor- Britannia

Det britiske arbeiderpartiet Labour har så langt gjort en forholdsvis god valgkamp og stiger raskt på målingene. Det er likevel langt fra nok til regjeringsskifte, for de konservative vokser like raskt og leder med 13 prosentpoeng.

Labour-leder Jeremy Corbyn hadde derfor lite å tape og alt å vinne da han la fram partiets valgmanifest i Birmingham i går. Det er et ambisiøst og omfattende program, med klare vinnere og tapere.

Corbyn gjorde det selv klart hvem som kommer til å tape, dersom Labour vinner valget:

– I de neste tre ukene vil de mektigste menneskene i Storbritannia og støttespillerne deres fortelle dere at alt i dette manifestet er umulig. (…) De vil ikke ha ekte forandring. Hvorfor skulle de det? Systemet er rigget i deres favør, sa Corbyn i talen.

Han gikk til angrep på milliardærer, «dårlige sjefer», «tvilsomme utleiere» og forurensende selskaper.

– De som profitterer på et rigget system, som gjemmer unna rikdommen skapt av millioner av mennesker, vil ikke gi seg uten kamp. Så jeg aksepterer at motstanden og fiendtligheten fra de rike og mektige er uunngåelig, sa Corbyn.

Bort fra Thatchers reformer

Labour har beveget seg langt til venstre etter at Jeremy Corbyn ble valgt som partileder i 2015. Det har både skapt ny entusiasme blant medlemmene og misnøye i de mer sentrumsorienterte delene av partiet.

Også under tidligere Labour-leder og statsminister Tony Blair sto partiet for langt høyere offentlige utgifter enn de konservative. Corbyns Labour skiller seg likevel markant fra de forrige tiårenes Labour-politikk.

– Den viktigste endringen er at Labour går bort ifra reformene som Margaret Thatcher gjorde på 1980-tallet, sier Laurie Macfarlane, økonom og forsker ved University College London – og tilhenger av Corbyn.

– Tony Blair lot strukturen i økonomien forbli intakt og innførte heller mer progressive skatter for å omfordele og finansiere offentlige tjenester. Corbyn vil i tillegg endre den grunnleggende strukturen i økonomien, forklarer Macfarlane.

Vil omfordele eierskap

Et av de mest radikale forslagene i Labours valgmanifest er aksjefond eid av arbeidstakere ved store bedrifter. Labour foreslår å pålegge store britiske selskaper å opprette et eget fond, der opptil 10 prosent av aksjene skal eies av de ansatte. Eventuelt utbytte skal fordeles flatt.

Forslaget innebærer å omfordele verdier for opp til 3600 milliarder norske kroner, skriver Financial Times og omtaler det som «en at de største statlige plyndringene av den private sektoren i et vestlig demokrati».

– Dette er den mest radikale delen av Labours nye politikk, sier Macfarlane, som mener at mye annet i valgmanifestet er dagligdags politikk i mange europeiske land.

– Labour vil nasjonalisere jernbanen, postverket og vannverkene, og han vil utvide de offentlige tjenestene til et nivå som er normalen ellers i Nord-Europa. Størstedelen av manifestet er ikke så radikalt i en europeisk kontekst, men blir sett på som radikalt i Storbritannia, fordi dette landet står så langt til høyre, sier Macfarlane.

Et mer venstredreid parti

Jeremy Corbyn har allerede tapt parlamentsvalget i 2017 og ligger langt bak de konservative på målingene. Det er ikke sikkert at partilederen overlever nok et valgnederlag.

Laurie Macfarlane tror likevel partiet vil forbli til venstre, selv om Corbyn blir nødt til å gå av.

– Det er på mange måter et demokratisk parti, og medlemmene har blitt mer venstreorienterte, så det er vanskelig å se for seg et brått skifte tilbake til Tony Blairs Labour. Vi er i en tid med ganske raske endringer, og den gamle politikken har ikke levert, sier han.

magnusl@klassekampen.no

Torsdag 23. januar 2020
JAKTSESONG: Ytre høyre-president Jair Bolsonaro vil fengsle journalist Glenn Greenwald. – Journalister og varslere er blitt fritt vilt, sier Eva Joly.
Onsdag 22. januar 2020
SAKTE BILKRASJ: Storbritannia og EU går inn i kommende handelssamtaler med totalt ulike forventninger. Konsulent Anna Jerzewska tror ikke partene enes innen fristen.
Tirsdag 21. januar 2020
HASTER: Statsledere fra elleve land ble i Berlin søndag enige om å respektere våpenembargoen og jobbe for en politisk løsning. – Konferansen bringer ingenting nytt, sier libysk politiker.
Mandag 20. januar 2020
LEDER: Keir Starmer, som ivret for at Labour skulle love ny folkeavstemning om brexit, befester sitt forsprang i kampen om å bli ny leder for partiet.
Lørdag 18. januar 2020
TIL TOPPS? Interne feider, milliardærer og riksretts­saken mot Donald Trump kan styrke elitefavoritt Joe Bidens vinner­sjanser.
Fredag 17. januar 2020
INGEN HAST: Norge har ennå ikke fått nok informasjon fra USA til å ta stilling til likvideringen av Irans toppgeneral, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun vil ikke sette noen tidsfrist.
Torsdag 16. januar 2020
DÉJÀ VU: Iran er ikke i ferd med å utvikle atomvåpen, slik flere vestlige ledere igjen påstår. Det fastslår Robert Kelley, som ledet FN-byrået IAEAs våpeninspeksjoner i Irak.
Onsdag 15. januar 2020
SA NEI: Moskva vil overtale opprørsgeneral Khalifa Haftar til å godta våpenhvile, mener Motasem Khalil, pressekontakt for Libyas regjering.
Tirsdag 14. januar 2020
UROLIG: I helga protesterte iranere mot landets ledere. Mange har mistet troa på president Hassan Rouhanis politiske prosjekt, mener forsker.
Mandag 13. januar 2020
IKKE ENTEN ELLER: I Iran fordømmer demonstranter både USAs imperialisme og egne myndigheters løgner.