Fredag 22. november 2019
SAMME TEMA: Trude Lorentzens dokumentarbok om moras selvmord ble berømmet for sine «skjønnlitterære grep». Tiril Broch Aakre søkte sakprosastipend for å skrive om samme tema, men endte med å skrive en roman.
Kulturrådet kjøper bare inn 25 prosent av de påmeldte titlene til innkjøpsordningen for sakprosa:
Tryggest å gi ut roman
Tiril Broch Aakre og Trude Lorentzen har begge skrevet om sine mødres selvmord, men i hver sin sjanger. – I dag ville jeg trolig valgt romanen, sier Lorentzen.

Bøker

– I mitt hode har jeg alltid tenkt at skjønnlitteratur er oppdiktet og sakprosa er sant, sier Trude Lorentzen.

Sånn sett var det helt riktig for henne å kategorisere «Mysteriet mamma» som sakprosa, da hun i 2013 ga ut boka om sin mors selvmord. Samtidig la flere anmeldere vekt på de poetiske og litterære styrkene ved boka.

«Den poetiske dokumentaren vil bli stående som et kroneksempel på hvordan skjønnlitterære grep kan gi sakprosatekster et løft», skrev litteraturkritiker Ingunn Økland i Aftenposten.

Kunne «Mysteriet mamma» like gjerne ha blitt utgitt som en roman? Når Lorentzen i dag stiller seg det spørsmålet, lurer hun på om romansjangeren kunne bidratt til at boka nådde bedre ut.

– På bestselgerlistene måtte jeg konkurrere med strikkebøker, og i flere bokhandler så jeg at boka ble puttet i samme hylle som legelitteratur eller biografier, i stedet for å ligge på det godt synlige romanbordet.

Samtidig understreker Lorentzen at hun ikke har noe å klage på. «Mysteriet mamma» ble mildt sagt en suksess. Den var hovedbok i Bokklubben Nye Bøker og lå flere uker på bestselgerlista.

Fakta

Sakprosa vs. roman:

• Kulturrådet kjøper inn alle skjønnlitterære bøker som blir vurdert som gode nok.

• Sakprosabøkene kjøpes inn dersom de er gode nok – og budsjettet strekker til. I år blir bare 25 prosent kjøpt inn.

• I henhold til dagens normalkontrakter får skjønnlitterære forfattere 15 prosent royalty for opptil 5000 solgte eksemplarer, og 20 prosent deretter. Sakprosaforfatterne får 13 prosent for de første 3000, deretter 15 prosent.

Romaner har rangen

Mens Lorentzens bok kunne ha vippet over til romansjangeren, finnes det flere eksempler på utgivelser som kanskje kunne vippet den andre veien.

Da Vetle Lid Larssen kom med den selvbiografiske fortellingen «Hvordan elske en far – og overleve» i 2015, ble boka utgitt som roman. I Morgenbladet hevdet derimot sakprosaforfatter Ivo de Figueiredo at boka er «opplagt litterær sakprosa».

Og: «Jeg unner selvsagt Larssen de ekstra royaltykronene, men noterer meg nok et forstemmende utslag av et litterært system som gjør ‘roman’ til en økonomisk kategori, og ikke bare en litterær.»

Det er nemlig ingen hemmelighet at norsk litteraturpolitikk prioriterer skjønnlitteratur framfor sakprosa. Dersom et forlag melder på en bok til Kulturrådets innkjøpsordning for ny norsk skjønnlitteratur, blir den innkjøpt så lenge den holder minstekravene til kvalitet.

Innkjøpsordningen for sakprosa har et langt strammere budsjett. I år regner Kulturrådet med å kjøpe inn 25 prosent av de påmeldte titlene, samtidig som leder for vurderingsutvalget, Arnhild Skre, har uttalt til Klassekampen at de må «avslå mange gode bøker som absolutt fortjener å bli innkjøpt».

Valgte romanformatet

I begynnelsen av oktober i år kom det ut en ny bok om en mors selvmord, «Mødre og døtre». Denne gangen var boka skrevet av Tiril Broch Aakre, som tidligere har utgitt både dikt og romaner.

Da Aakre først tenkte på å skrive om den avdøde mora si, søkte hun om stipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO). Hun fikk avslag og tenker i dag at dette sendte henne ut i en mer utforskende og famlende skriveprosess.

– Boka gikk gjennom store forandringer underveis. Det kunne ha blitt sakprosa eller memoarer i diktform, men til slutt sto jeg altså igjen med en dokumentarisk roman, sier Aakre.

– Hvorfor ikke like gjerne en litterær sakprosabok?

– For meg handler det om at språket og organiseringen av stoffet er skjønnlitterær.

Spilte høyere royaltyprosent og større mulighet for innkjøp til bibliotekene en rolle da du og forlaget valgte å gi denne boka ut som roman?

– Som forlegger og forfatter må man selvfølgelig vurdere de tingene, men den økonomiske sida var ikke avgjørende i dette tilfellet.

Samtidig mener Aakre det er synd om vi får en utvikling hvor alle som skriver i grenselandet mellom sakprosa og skjønnlitteratur, havner utenfor sakprosafeltet.

– Dersom innkjøpsordningen for sakprosa var mer forutsigbar, ville det nok ført til mer eksperimenterende og utforskende sakprosabøker. Det er hemmende for utviklingen av sakprosa at forlagene ikke har den samme sikkerheten som skjønnlitterære utgivelser gir.

– Synd for litteraturen

Arne Vestbø, generalsekretær i NFFO, mener det kan se ut som om forlag i enkelte tilfeller velger å kategorisere sakprosa som skjønnlitteratur fordi bøkene da kommer inn i et annet kretsløp.

– Det er i så fall synd for litteraturen. For det er en strukturell utfordring at sakprosaen synes å ha en lavere status enn skjønnlitteraturen generelt, ikke bare når det gjelder innkjøpsordningen. Andre eksempler er royaltybetingelsene i normalkontrakten og synliggjøringen i bokhandelen. Jeg ser absolutt ingen gode grunner til at vi skal forskjellsbehandle sjangrene så radikalt.

Samtidig påpeker han at det naturligvis finnes hybridbøker som noen ganger blir sakprosa og andre ganger skjønnlitteratur.

Men det er vel ikke vanskelig å forstå at forlag og forfatter da foretrekker det skjønnlitterære kretsløpet?

– Nei, jeg ser fordelene ved å bruke merkelappen «roman» når det oppstår tvils­tilfeller.

Vestbø mener også at ulikhetene i innkjøpsordningene for skjønnlitteratur og sakprosa gjør at det er enklere for forlag å bygge skjønnlitterære forfatterskap.

– Dersom et forlag får kjøpt inn en skjønnlitterær debutant, så er forfatteren «inne i systemet». En sakprosa­forfatter kan imidlertid aldri være trygg på å bli kjøpt inn.

Trude Lorentzen var en av de heldige sakprosaforfatterne som fikk innkjøpt sin bok i 2013.

Dersom hun skriver en ny bok i samme stil, er hun åpen for å prøve seg i det skjønnlitterære kretsløpet.

– Innerst inne synes jeg det skurrer, så det vil i så fall være et strategisk valg. Hvis kategoriseringen kan hjelpe boka fram, vil jeg selvfølgelig velge den mest potente kategorien, sier Lorentzen.

Hun legger til at flere forfattere hun sammenlikner seg med, kaller sine bøker roman, og viser til Cecilie Engers «Mors gaver», Åsa Linderborgs «Meg eier ingen» og nettopp Tiril Borch Aakres «Mødre og døtre».

thomase@klassekampen.no

Fredag 6. desember 2019
Neste år kommer to bredt anlagte true crime-serier om skandinaviske båtkatastrofer. De pårørende ønsker dem velkommen.
Torsdag 5. desember 2019
Forfatter og tidligere politileder Hanne Kristin Roh­de mener Baneheia-podkasten til TV?2 aldri burde vært kringkastet.
Onsdag 4. desember 2019
Denne uka presenteres 40 skjønn­litterære debutanter på Litteratur­huset i Oslo. Åtte av dem har ikke fått en eneste anmeldelse i riks­avisene.
Tirsdag 3. desember 2019
SV anklager regjeringen for å ofre breddekultur og frivillighet når overskuddet fra Norsk Tipping blir fordelt. Nå krever partiet opprydding.
Mandag 2. desember 2019
Tradisjonell satire kjem til kort mot Jair Bolsonaro, meiner opposisjonell filmskapar.
Lørdag 30. november 2019
Kan endeløse Facebook-diskusjoner ødelegge for den offentlige samtalen om litteratur? Det frykter kritikerne Henning Hagerup og Bernhard Ellefsen.
Fredag 29. november 2019
I Sverige vil flere høyrepartier nå krympe budsjettene til landets allmennkringkastere. – Også NRKs virksomhet kunne med fordel vært innskrenket, sier Morten Wold i Frp.
Torsdag 28. november 2019
Bokhandlerprisen går «alltid» til best­selgende forfattere. Nå etterlyser ­uavhengige bokhandlere innsyn i ­stemmegivningen.
Onsdag 27. november 2019
Reklameekspert mener Equinor er den store vinneren i annonsesamarbeidet med Aftenposten. – Kan hende vi trenger et nytt etisk regelverk, sier Maria Egeland.
Tirsdag 26. november 2019
LO etablerer en litteraturpris på 100.000 kroner for å løfte fram fortellinger «fra vanlige folks liv».