Torsdag 21. november 2019
ANGREP: Et militærhelikopter flyr over det statseide drivstoffanlegget i El Alto, der minst tre personer ble skutt av militæret tirsdag. ALLE FOTO: NATACHA PISARENKO, AP/NTB SCANPIX
• Nytt militært angrep på sivile i Bolivia • Minst 19 drept etter Morales’ avgang
Retter siktet mot sivile
PROTESTERER: Folk som støtter Evo Morales, deler på kokablader ved en barrikade i El Alto. Morales’ støttespillere har tatt til gatene etter at han gikk av.
SKADD: Ambulansepersonell transporterer en mann som har blitt skadet i sammenstøt med sikkerhetsstyrkene i El Alto tirsdag.
ANSVAR: Draps­tallet i Bolivia har økt kraftig etter at Evo Morales gikk av. En direkte konsekvens av interimregjeringens politikk, mener forsker.

BOLIVIA

For andre gang på fem dager har det bolivianske militæret gjennomført et dødelig angrep på sivile. Det skjedde i byen El Alto tirsdag, da sikkerhetsstyrker åpnet ild mot demonstranter som oppholdt seg ved en veiblokade foran et av landets sentrale drivstoffanlegg.

Minst tre tilhengere av den avgåtte presidenten Evo Morales ble drept og minst 30 er skadd, ifølge en uttalelse fra Ombudsmannens kontor tirsdag kveld. En New York Times-reporter på stedet har imidlertid telt fem døde kropper, og frilansjournalisten Fernando Oz skriver på Twitter at han har registrert ti døde.

Fakta

Opprør i Bolivia:

• Demonstrasjoner startet etter at president Evo Morales ble beskyldt for valgfusk 20. oktober.

• Søndag 10. november presset militæret ham til å gå av, og opposisjonspolitikeren Jeanine Añez ble valgt til midlertidig president av en minoritet i parlamentet.

• Volden i landet eskalerer. Militæret er plassert i gatene, og minst 26 er drept etter valget 20. oktober. 19 av dem er drept etter Morales’ avgang.

Gir regjeringen ansvaret

Drapstallet har økt kraftig etter at den høyrekonservative Jeanine Añez tok over som midlertidig president i landet 12. november. Det gjorde hun etter at militæret tvang Evo Morales fra det urfolksdominerte sosialistpartiet Mas til å gå av to dager tidligere.

Da Áñez ble innsatt som president, hadde sju blitt drept i protester siden valget 20. oktober, ifølge Bolivias regjeringsadvokat. Nå har tallet steget til mellom 26 og 31, noe som betyr at minst 19 er drept siden Morales’ avgang.

Drapene er «fullt og helt den midlertidige regjeringens ansvar», mener Bolivia-forskeren John McNeish.

– De er en direkte konsekvens av at militæret har fått frikort til å gjøre hva de ønsker, sier McNeish, som er professor i utviklingsstudier ved NMBU og har forsket på og bodd i Bolivia i en årrekke.

Han referer til at Áñez fredag forrige uke signerte et dekret som beskytter militæret mot straffeforfølgelse «når de deltar i operasjoner for å gjenopprette orden». Samme dag ble ni mennesker skutt og drept og 115 skadet da sikkerhetsstyrker åpnet ild mot småbønder i Cochabamba.

Regjeringen har avvist ansvar for angrepene. Landets midlertidige forsvarsminister sier at de «ikke har avfyrt et eneste skudd» i El Alto og at demonstrantene som gikk til angrep på drivstoffanlegget, «utfører terrorisme», ifølge den bolivianske avisa El Deber.

Familiemedlemmer til to av de døde skal imidlertid ha fortalt til New York Times at de to var på vei til jobb da de plutselig ble skutt av soldatene.

Flere roper nå varsko om at den midlertidige regjeringen tar Bolivia i en autoritær retning. Áñez regjering, som består av flere politikere fra ytre høyre fløy, har snudd opp ned på sikkerhetsregimet i landet. Dagen før Morales gikk av, fastslo daværende hærsjef William Kaliman Romera at «militæret aldri vil konfrontere folket», ifølge El Deber. Tre dager etter var militæret plassert i gatene, og for én uke siden utnevnte Añez en ny hærsjef.

– Det virker som det har pågått en hestehandel mellom militæret og interimsregjeringen, der militæret har gått med på å ta til gatene om de unngår straff, sier McNeish.

– At hun har utnevnt en ny hærsjef, vitner om at hun ønsker en som er i hennes egen lomme, sier han.

Går utover mandatet

I løpet av sine ni dager ved makta har Ãñez, som har støtte av USAs president Donald Trump, også byttet ut lederne for store statseide selskaper, truet med å arrestere «opprørske» parlamentarikere, og kastet ut venezuelanske diplomater og kubanske doktorer.

Ãñez har avvist alle anklager om kupp, og har forsikret om at hun vil utlyse nyvalg så fort som mulig. Datoen for nyvalget har enda ikke blitt satt.

– Det er ikke noe tvil om at enkelte på ytre høyre fløy tenker at det er best at de overtar makta nå, sier McNeish.

Forventer mer vold

For få dager siden ropte FN varsko om situasjonen, som organisasjonen «er redd for at vil spinne ut av kontroll». Etter tirsdagens angrep varslet urfolksgrupper i El Alto at de vil trappe opp protestene og fortsette med å opprette veiblokkeringer. Áñez har støtte fra høyreradikale organisasjoner som den regionale Santa Cruz-gruppa Comité Civico.

Gruppas allierte har de siste ukene gått til angrep på urfolk rundt om i landet, og har brent og spyttet på urfolksflagget «Wiphala», slik urfolksaktivister fortalte til Klassekampen 15. november.

Den midlertidige regjeringen skulle stabilisere landet, men gjør det motsatte, skriver journalistene Anthony Faiola og Michelle Krygier i The Washington Post. «Interimslederen har utviklet seg til å bli en av Bolivias mest polariserende figurer», skriver de.

Analytikere tror et nyvalg utlyst av Áñez vil mangle støtte i store deler av folket.

FN har oppfordret regjeringen til å starte forhandlinger, der både støttespillere av Áñez og Morales må være representert. Den romersk-katolske kirka og FN har meldt at de vil stille som meklere.

Morales, som befinner seg i Mexico, har sagt at han er villig til å returnere til Bolivia for å skape fred i landet, men vil ikke stille som kandidat i et nyvalg. Han anerkjenner heller ikke Áñez’ lederskap.

benedictes@klassekampen.no

Tirsdag 10. desember 2019
SKILLEVEI: En svak stat, etniske konflikter og forholdet til nabolandet Eritrea setter fredsprisvinner Abiy Ahmed Ali på prøve.
Mandag 9. desember 2019
URO: Dødstallene stiger i konflikten i Irak. Midtøstenforsker Knut S. Vikør sier at den lederløse protestbevegelsen kan gå i ulike retninger.
Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.