Onsdag 20. november 2019
BYRÅKRATI: Martin Kolberg er redd velferdsstaten og Nav ikke tar godt nok vare på dem som trenger det mest. – Folk må få hjelp av personer, ikke bare datasystemer, sier han. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Ap-nestor Martin Kolberg tar et oppgjør med samfunnets mistenkeliggjøring av trygdemottakere:
Tar nådeløst Nav-oppgjør
TILLIT: Velferds­staten ble skapt for å hjelpe dem som faller utenfor. Nå frykter Ap-veteran Martin Kolberg at den i stedet mistenkeliggjør folk som sitter nederst ved bordet.

Velferd

– Vi bør stille spørsmålet om vi ville fått den såkalte Nav-skandalen hvis den samfunnskulturelle oppfatningen hadde vært at de som går på Nav, fortjener hjelpen de får, sier Martin Kolberg.

Ap-nestoren er bekymret. Han er redd Nav-skandalen er symptom på en mentalitet i Nav og samfunnet om at trygdemottakere utnytter systemet. Kolberg minner om at hensikten med velferdsstaten er å hjelpe folk, og lurer på om vi kan ha fått et system som mistenkeliggjør dem som havner utafor.

– Jeg er sikker på at de som jobber i Nav gjør så godt de kan, men det klart at Nav har blitt stort og byråkratstyrt, sier Kolberg.

Fakta

Nav og velferdsstaten:

• Forfatter Linn Herning ba torsdag venstresida bruke Nav-skandalen som et springbrett inn i en grunnleggende debatt om velferdsstatens framtid.

• Klassekampen har snakket med SV, Sp og Ap om temaet.

Et for stort Nav

Klassekampen har den siste uka intervjuet venstresidepolitikere om velferdsstatens framtid. Martin Kolberg er redd størrelsen på Nav ødelegger for tjenestene.

– Jeg har erfart at når systemene blir store, har de en tendens til å bli bare regler og regler. Man mister den menneskelige kontakten som trengs, sier han.

– Nav må ledes på en sånn måte at folk ikke bare møter et datasystem, men en person som kan hjelpe, sier han.

Selv har Kolberg fått flere henvendelser fra folk som opplever Nav som en mur det er vanskelig å trenge gjennom. Han mener Nav må være så godt bemannet at det er tid til å møte folk.

– Da trengs det sikkert mer penger, men også en mentalitetsendring i Nav, sier Kolberg.

Men først og fremst peker flasketuten på det politiske systemet, mener Kolberg. Han lener seg fram, alvorlig.

– Jeg mener det at mye av det som har fått utvikle seg, er politikkens ansvar.

– Men har det fått uvikle seg litt uavhengig av politikken?

– Det er et litt ledende spørsmål, men det har det sikkert. Men også det faller tilbake på politikken, sier Kolberg.

Mistro mot de svakeste

Det var Aps Bjarne Håkon Hansen som i 2006 samlet arbeids- sosial- og trygdekontorene i ett Nav.

– Intensjonen var at det skulle bli så mye bedre, og noe har lykkes, men det har vokst fram en karakterstikk av Nav-brukere.

– En mistillit?

– Nja, det er et sterkt uttrykk, men ja et stempel som er samfunnskulturelt veldig utfordrende, sier han.

Med Nav-reformen kom den såkalte «arbeidslinja»: Det skulle lønne seg å arbeide.

– Har arbeidslinja gått for langt?

– Jeg mener ikke det. Det er viktig å holde fast på den. Men samfunnet må samtidig forstå hvor vanskelig det kan være for unge folk eller innvandrere å klare seg i et spesialisert samfunn.

Kolberg kom selv ikke inn på realskolen og reiste til skofabrikken på Lier for å få jobb.

– Kom på mandag, sa sjefen. Da var det plass for sånne som meg. De arbeidsplassene finnes ikke lenger, sier Kolberg.

Det er arbeiderbevegelsens grunnlov, ifølge ham, at man skal gjøre sin plikt og kreve sin rett.

– Men i dag er samfunnet så komplisert at det er mange som ikke får gjort sin plikt, sier Kolberg.

Kan ikke ta velferd for gitt

Kolberg har runda sytti år.Den velferdsstaten han vokste opp med, kan vi ikke ta for gitt, mener han. Torsdag fortalte forfatter Linn Herning at hun er blitt redd velferdsstaten ikke alltid kommer til å redde henne, som har alvorlig nyresvikt. Det er en frykt vi må ta alvorlig, mener Kolberg.

– De som har nyresvikt eller andre sykdommer, får god hjelp i helsevseneenet i dag, men vi må passe på at det blir sant også om ti eller tjue år.

– Vi er inne i en fase hvor mange har råd til å kjøpe raskere og bedre tjenester utenfor systemet. Vi kan ikke nekte folk det, men det er en utvikling som undergraver likhetssamfunnet, sier Ap-nestor Martin Kolberg.

En stille nedbygging

Høyre-regjeringen gjør slik at markedet overtar mer og mer i det stille, mener Kolberg.

– Det er ikke noen store innsalg til Stortinget om at «nå skal vi privatisere en del av helsevesenet, eller nå skal vi pålegge kommunene å konkurranseutsette all velferd».

– De går ikke dit, for de vet at da vil de møte mye aktiv motstand. Men de gjør det mer usynlig, punkt for punkt, sier Kolberg.

Men han innrømmer at det ikke er noen enkel oppgave.

– Ap vil jo aldri si det bør være forbudt å danne en klinikk eller kjøpe private tjenester. Men jeg mener at hvis noe skal være privat, får det være ordentlig privat. De som driver dette, må drive for egen risiko, og folk får betale av egen lomme, sier Kolberg.

Linn Herning hadde møtt en offentlig ansatt lege som hadde tegna privat helseforsikring. Det bekymrer Kolberg.

– Da er vi kommet til det punktet hvor private helseforsikringer begynner å bli mer norm enn supplement, sier han.

– Hvordan kan man sette ned foten for utviklingen?

– Man kan ikke sette ned foten på annen måte enn at man bygger ut offentlig helsevesen. De må ha nok penger til å å bygge tjenestene selv, så man i mindre grad slipper å kjøpe dem av private, sier Kolberg.

– Har Ap vært flinke nok til å forklare hvorfor fellesskap, hvorfor mer skatt?

– På det mener jeg at svaret er nei, at vi ikke har vært tydelige nok. Det sosialdemokratiske prinsipp er at vi skal være et folkeparti, men vårt særlige ansvar er å ta vare på dem som sitter nederst ved bordet. Oppgaven er å skape tilslutning om at ingen har det bra hvis ikke alle har det bra.

ainah@klassekampen.no

Fredag 6. desember 2019
HANDLEKRAFT: Regjeringen har på kort tid sørget for å mykne opp i au pair-reglene som skapte trøbbel for justisminister Jøran Kallmyr.
Torsdag 5. desember 2019
IKKJE FORSYNT: Trass i at Sp strir imot kvart forsøk på å skape raudgrøn samling, går partiet no saman med SV og Ap for å få opp sjølvforsyningsgraden.
Onsdag 4. desember 2019
PRESS: USAs press på europeiske Nato-land kommer ikke til å stanse frihandelsavtalen mellom Norge og Kina. Samtidig varsler utenriksminister Ine Eriksen Søreide en diskusjon om Norges forhold til Kina.
Tirsdag 3. desember 2019
NATO: Forholdet til Kina blir en viktig sak på Nato-møtet i London denne uka. Ap-leder Jonas Gahr Støre er skeptisk til å sende norske styrker til Asia.
Mandag 2. desember 2019
PARALLELT: Samme måned som Trygde­retten første gang sa at det er lov å ha med ytelser til utlandet, vedtok Stor­tinget strengere regler for eksport av arbeidsavklaringspenger.
Lørdag 30. november 2019
Skål: Pilsen kan bli dyrare over store delar av landet. Trøysta er at dei som tappar han skal få betre råd til pils sjølve.
Fredag 29. november 2019
DOBBELTPRAKSIS: En lang rekke ­trygdemottakere har måtte betale ­tilbake ytelser de tok med til utlandet. Men minst fem personer fikk tilbake pengene. Den første i januar i fjor.
Torsdag 28. november 2019
PAUSE: Kommunestyret i Stavanger innfører mobilforbud i skolen og låser inne pc-ene til de minste. Politikerne mener digitaliseringen har gått for langt.
Onsdag 27. november 2019
FEIL: I januar 2019 besluttet Nav å betale 200.000 kroner tilbake til en norsk kvinne fordi de hadde tolket EØS-reglene feil. Likevel fortsatte de å bruke regelverket feil.
Tirsdag 26. november 2019
DØDELIG: Gry Hege Henriksen måtte amputere hender og føtter etter blodforgiftning. Nå ber Ap om en nasjonal strategi for å bekjempe sepsis.