Tirsdag 19. november 2019
BEKYMRET: Pressen kan ikke slutte å skrive om trakasseringssaker hvor ord står mot ord, mener Khrono-redaktør Tove Lie. – Men man er nødt til å gjøre det man kan for å undersøke påstander, sjekke motiver og få tilsvar.
• Uenighet om forslag til nye etikkregler • Journalist mener det kan bli vanskeligere å fortelle om seksuell vold
Frykter færre metoo-saker
Hege Ulstein
Sarah Sørheim
Kildeutvalget vil stramme inn på medienes bruk av anonyme kilder. Forslaget kan gjøre det vanskeligere å skrive om metoo, mener redaktør.

#metoo

Denne høsten er medienes bruk av anonyme kilder i dekningen av metoo blitt gjenstand for ny debatt. Mediene holdt tidvis for lav faglig standard i dette arbeidet, mener utvalget bak en ny rapport om medienes forhold til kilder.

Kildeutvalget foreslår et nytt punkt i pressens etiske regelverk, Vær varsom-plakaten, om bruken av anonyme kilder: «Personkarakteristikker og udokumenterbare påstander bør ikke fremsettes anonymt.»

– Det hadde blitt færre metoo-saker hvis man skulle fulgt den regelen strengt, sier Tove Lie, redaktør i Khrono.

Hun mener at det bør presiseres at man som hovedregel ikke skal framsette udokumenterbare påstander anonymt.

– Seksuell trakassering og overgrep handler ofte om ord mot ord, og man kan ikke slutte å skrive om det. Men man er nødt til å gjøre det man kan for å undersøke påstander, sjekke motiver og få tilsvar fra den som er anklaget, sier hun.

Fakta

Anonyme kilder:

• I april satte Norsk Presseforbund ned et utvalg som skulle se på medienes kildebruk.

• Bakgrunnen var VGs dekning av Bar Vulkan-saken.

• Kildeutvalget, som ble ledet av Sven Egil Omdal, la fram sin rapport 5. november.

• Utvalget foreslår endringer i Vær varsom-plakaten.

• Dagens Nyheter-journalist Matilda Gustavsson, som sto bak avsløringene av «Kulturprofilen», uttalte seg til støtte for forslagene i gårsdagens Klassekampen.

Vanskeliggjør maktkritikk

Hege Ulstein, politisk kommentator i Dagsavisen, reagerer også på utvalgets punkt om «udokumenterbare påstander».

– Hvis vi ikke skal gjøre politisk journalistikk på bakgrunn av udokumenterbare påstander eller tips, vil mye av den maktkritiske journalistikken være umulig å utføre, sier Ulstein.

Hun er usikker på hva utvalget egentlig mener med at udokumenterbare påstander ikke bør fremsettes anonymt.

– Hvis utvalget mener at man ikke skal jobbe med utgangspunkt i udokumenterbare påstander i det hele tatt, ville mange viktige avsløringer vært umulig å jobbe videre med, sier hun.

Viser til tabu

Journalist Thea Storøy Elnan laget i høst en veileder for journalistikk om seksuell vold, etter å ha forsket på metoo ved Reuters Institute for the Study of Journalism. Hun er redd for at det nye forslaget fra kildeutvalget vil gjøre det vanskeligere å få fram historier om seksuell vold.

– Metoo åpnet et rom for at utsatte for seksuell vold kunne fortelle om sine erfaringer. Ved å stramme inn deres mulighet for å være anonym, kan man begrense deres plass i det offentlige ordskiftet.

Elnan mener det ville stilt seg annerledes dersom seksuell vold ikke var så tabubelagt.

– Siden det fortsatt kan være så stigmatiserende å snakke om, og så utenkelig for mange å stå fram, bør man legge til rette for at disse stemmene ikke forsvinner igjen, sier hun.

– Ligger nær DNs praksis

Dagens Næringsliv var det første mediet som skrev om anklager om seksuell trakassering mot Trond Giske. I desember 2017 trykket de en rekke artikler med anonyme påstander, deriblant to historier fra kilder som Giske ikke fikk vite identiteten til.

Gry Egenes, redaktør for metode og etikk i Dagens Næringsliv, skriver i en e-post at avisa nå diskuterer hvordan det vil påvirke journalistikken deres dersom forslaget fra kildeutvalget blir vedtatt.

«Vi har ikke gått gjennom hverken Giske-sakene eller andre tidligere artikler i lys av forslaget til nytt regelverk, men det ligger ganske nær det som har vært DNs vanlige praksis i en årrekke», skriver redaktøren.

Egenes tror ikke den norske metoo-dekningen ville sett veldig annerledes ut med en ny paragraf om anonyme kilder i Vær varsom-plakaten.

«De viktige sakene ville vært de samme. Det er saker med fakta, god dokumentasjon og godt kildearbeid som får konsekvenser.»

– Lett å ta i litt

Tove Lie i Khrono påpeker at det er lett å trå feil når man publiserer påstander fra anonyme kilder. Selv snakket hun med en person som hadde bidratt til et av oppropene i Aftenposten.

Redaktøren sier at da hun prøvde å ettergå historien, kom det fram at vedkommende kanskje husket feil.

– Det er lett å ta i litt når man er anonym, ikke minst i forbindelse med en verdensomspennende kampanje. Men vi prøvde så langt det gikk å dobbeltsjekke historiene vi skrev om, sier hun.

Sarah Sørheim var kulturredaktør i Aftenposten da metoo startet, og ansvarlig for å trykke oppropene med anonyme historier om seksuell trakassering. Hun sier at de tok bort alt innhold som var identifiserende, i tillegg til påstander av faktisk art.

Sørheim forteller at redaksjonen ikke kunne dokumentere hver enkelt historie, men at de undersøkte nok til at de hadde tro på at summen av historiene ga et riktig bilde av strukturene.

– Burde dere sjekket påstandene i oppropene nøyere?

– Tove Lie peker på noe av det aller vanskeligste i dekningen av metoo. Ofte oppleves disse historiene ulikt av dem som er til stede, og opplevelser og minner kan også endre seg litt med tida. Det er vanskelig å forholde seg til et hundre prosent-krav om at alle opplevelser av å ha blitt utsatt for seksuell trakassering skal måtte dokumenteres før de publiseres. Men nettopp derfor skal man også være uhyre varsom med å anklage navngitte personer for trakassering, sier Sørheim.

– Må vise skjønn

Sven Egil Omdal, tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad, ledet kildeutvalget. Han understreker at utvalget ikke ønsker å legge begrensninger på bruken av anonyme kilder.

– I mange saker er bruken av anonymitet den eneste måten å få informasjon fram på. Men vi ønsket å påpeke at det finnes områder hvor det blir uetisk, sier han.

Omdal mener det er brudd på god presseskikk å la noen framsette påstander mot en eller flere navngitte eller lett identifiserbare personer om seksuell trakassering, hvis påstandene ikke lar seg dokumentere.

– At påstandene blir framsatt anonymt, vil forsterke bruddet, fordi den som blir anklaget, ikke har et reelt forsvar, og publikum ikke har mulighet til å vurdere kildens troverdighet.

Omdal understreker at mange mediehus har regler om dette allerede i dag, men at praksis ikke alltid samsvarer med regelverkene. Utvalgslederen mener det også i framtida må vises skjønn.

– Etikken er sjelden svart-hvit og vil alltid ha grensetilfeller. Derfor inneholder vårt forslag en «bør»-formulering, mens VG sitt regelverk har en absolutt nulltoleranse. I framtida vil det også være opp til Pressens Faglige Utvalg å trekke grensene i gråsonene.

kultur@klassekampen.no

Fredag 6. desember 2019
Neste år kommer to bredt anlagte true crime-serier om skandinaviske båtkatastrofer. De pårørende ønsker dem velkommen.
Torsdag 5. desember 2019
Forfatter og tidligere politileder Hanne Kristin Roh­de mener Baneheia-podkasten til TV?2 aldri burde vært kringkastet.
Onsdag 4. desember 2019
Denne uka presenteres 40 skjønn­litterære debutanter på Litteratur­huset i Oslo. Åtte av dem har ikke fått en eneste anmeldelse i riks­avisene.
Tirsdag 3. desember 2019
SV anklager regjeringen for å ofre breddekultur og frivillighet når overskuddet fra Norsk Tipping blir fordelt. Nå krever partiet opprydding.
Mandag 2. desember 2019
Tradisjonell satire kjem til kort mot Jair Bolsonaro, meiner opposisjonell filmskapar.
Lørdag 30. november 2019
Kan endeløse Facebook-diskusjoner ødelegge for den offentlige samtalen om litteratur? Det frykter kritikerne Henning Hagerup og Bernhard Ellefsen.
Fredag 29. november 2019
I Sverige vil flere høyrepartier nå krympe budsjettene til landets allmennkringkastere. – Også NRKs virksomhet kunne med fordel vært innskrenket, sier Morten Wold i Frp.
Torsdag 28. november 2019
Bokhandlerprisen går «alltid» til best­selgende forfattere. Nå etterlyser ­uavhengige bokhandlere innsyn i ­stemmegivningen.
Onsdag 27. november 2019
Reklameekspert mener Equinor er den store vinneren i annonsesamarbeidet med Aftenposten. – Kan hende vi trenger et nytt etisk regelverk, sier Maria Egeland.
Tirsdag 26. november 2019
LO etablerer en litteraturpris på 100.000 kroner for å løfte fram fortellinger «fra vanlige folks liv».