Tirsdag 19. november 2019
VOLDSSPIRAL: En politimann retter våpenet mot en demonstrant som forsøker å flykte fra Hongkongs polytekniske universitet, der demonstranter har vært stengt inne. FOTO: NG HAN GUAN/AP, NTB SCANPIX
Aktivister har flyktet fra omringet Hongkong-universitet etter dager med kamp:
–Vi skal redde våre brødre
BASKETAK: En demonstrant blir holdt nede av politiet. FOTO: NG HAN GUAN, AP/NTB SCANPIX
BRANN: Mandag sto utgangen ved Det polytekniske universitet i flammer. Stedet har blitt et midtpunkt for sammenstøt mellom demonstranter og politi.FOTO: VINCENT YU/AP, NTB SCANPIX
STEILE FRONTER: Hongkong-krisa synes stadig lenger unna en løsning. Demonstranter sier til Klassekampen at de vil fortsette å kjempe mot politiet.

HONGKONG

«Jeg var der i tre dager og kjempet i én.»

Det skriver en kvinnelig Hongkong-demonstrant (30) mandag formiddag i en kryptert melding via kommunikasjonstjenesten Telegram. Hun har nettopp klart å flykte fra Det polytekniske universitetet (PolyU), der demonstranter har vært omringet av politi de siste dagene. Studentene har brukt universitetet, som ligger sentralt mellom Hongkongs fartsårer, blant annet til å okkupere og blokkere veier.

Fakta

Hongkong-protester:

• Masseprotestene startet i juni som en reaksjon på et forslag til en ny utleveringslov.

• Demonstrantene har siden utvidet kravene, som inkluderer demokratiske rettigheter og gransking av politivold.

• De siste ukene har volden eskalert.

• Politiet har advart om at de kan ta i bruk skarp ammunisjon om demonstrantene fortsetter å bruke bruk pil og bue og brannbomber.

Vil hjelpe studentene ut

Mange av dem som forsøkte å komme seg ut mandag, ble møtt med tåregass, gummikuler og køller fra politiet og er arrestert.

Flere av dem som ble drevet tilbake, skal være alvorlig skadd, og mandag skal Røde Kors ha fått adgang til universitetet, ifølge en twittermelding fra nettstedet Hongkong Free Press. Ifølge BBC oppholdt da 1000 demonstranter seg fortsatt inne i bygget.

En annen anonym, mannlig demonstrant (30) forteller at han ble skutt etter da han flyktet fra universitetet.

«Politiet fikk øye på oss mens vi løp og advarte oss om å stoppe. Vi fortsatte å løpe, og sekunder etter hørte vi et skudd, heldigvis ble ingen skadet», skriver han.

Nå forsøker de å hjelpe de gjenværende studentene med å komme seg ut.

«Jeg var heldig. Nå prøver vi å redde våre brødre som fortsatt er der inne. Vi vil fortsette å kjempe», skriver han.

Det var planlagt demonstrasjoner i universitetets nærområde til støtte for demonstrantene mandag kveld.

Volden når nye høyder

Protestene i Hongkong har pågått i snart et halvt år. De startet med fredelige demonstrasjoner mot en lov som ville åpne opp for å utlevere etterlyste personer til Fastlands-Kina. Denne helga har volden nådd et høydepunkt. Etter at demonstranter skal ha skutt med pil og bue og kastet brannbomber mot politiet, har politiet sagt at de vil kunne svare ved å ta i bruk skarp ammunisjon.

Lily (31), en demonstrant som foretrekker å bli omtalt kun ved fornavn, mener det finnes en «hard kjerne» som er mer villig til å bruke vold. Hun mener det ikke er riktig å bruke vold, men at hun forstår hvorfor noen gjør det.

– I enkelte tilfeller finnes det ingen andre muligheter for å få myndighetene til å høre på oss. Politivolden er brutal, og den kan ikke rettferdiggjøres selv når demonstrantene kaster brannbomber, sier Lily.

Hun forteller at det hersker stor uenighet blant demonstrantene når det kommer til voldsbruken. Hun tilhører «den bakre linja» av fredfulle demonstranter, mens «frontlinja» – inkludert de som befinner seg på PolyU – er blant dem som er villige til å bruke vold.

Mandag ettermiddag syntes situasjonen ved PolyU fortsatt fastlåst. Flere av aktivistene Klassekampen snakket med i går, spekulerte i om politiet ville gå inn i bygget og bruke vold for å arrestere demonstranter.

Vanskelig å komme ut av

Situasjonen ved PolyU viser den fastlåste situasjonen Hongkong nå befinner seg i. Ifølge Lily har demonstrantene fortsatt fordi myndighetene, med Hongkongs leder Carrie Lam i spissen, ikke har vist vilje til å møte kravene.

Lam annonserte imidlertid tidlig i protestperioden at hun ville trekke den kontroversielle utleveringsloven tilbake.

Nye uttalelser fra regjeringen i Kina gir også lite håp om en løsning på konflikten.

Det er ikke «noe rom» for kompromiss, sto det i en kommentar i Folkets Dagblad mandag, som er Det kommunistiske partiets talerør.

«Det vi står overfor i dag er en kamp mellom å ivareta ‘ett land, to systemer’ og å ødelegge det», sto det videre.

«Ett land, to systemer» er prinsippet Hongkong har blitt styrt etter siden det ble overlevert fra Storbritannia til Kina i 1997. Halvøya har sin egen minigrunnlov, som har gitt hongkongkinesere flere rettigheter enn kinesere på fastlandet. Demonstrantene mener Kina har festet grepet om halvøya i et raskt tempo.

Siden opprørene startet i juni, har demonstrantene fremmet fem krav som blant annet innebærer gransking av politivolden og flere demokratiske rettigheter.

Nå har kravet om å nedsette en uavhengig kommisjon for å granske politiets atferd utviklet seg til å bli et av de fremste kravene.

En Hongkong-akademiker Klassekampen har snakket med over chat, mener protestene nå kan utvikle seg i to retninger. Han foretrekker å være anonym av hensyn til egen sikkerhet.

– Myndighetene kan enten fortsette med undertrykkelsen, noe som kan føre til flere år med uro, eller de kan begynne å besvare noen av demonstrantenes krav, deriblant den uavhengige granskingen.

Han mener det sistnevnte er usannsynlig, men ikke umulig, ettersom uroa skaper store økonomiske tap for Hongkong.

– Men selv om myndighetene møter en del av kravene, vil mange fortsette. Sinnet er så inngrodd nå.

Det skulle etter planen arrangeres lokalvalg i Hongkong lørdag. Mandag sa myndighetene at de vurderer å utsette valget som følge av uroa.

benedictes@klassekampen.no

Lørdag 18. januar 2020
TIL TOPPS? Interne feider, milliardærer og riksretts­saken mot Donald Trump kan styrke elitefavoritt Joe Bidens vinner­sjanser.
Fredag 17. januar 2020
INGEN HAST: Norge har ennå ikke fått nok informasjon fra USA til å ta stilling til likvideringen av Irans toppgeneral, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun vil ikke sette noen tidsfrist.
Torsdag 16. januar 2020
DÉJÀ VU: Iran er ikke i ferd med å utvikle atomvåpen, slik flere vestlige ledere igjen påstår. Det fastslår Robert Kelley, som ledet FN-byrået IAEAs våpeninspeksjoner i Irak.
Onsdag 15. januar 2020
SA NEI: Moskva vil overtale opprørsgeneral Khalifa Haftar til å godta våpenhvile, mener Motasem Khalil, pressekontakt for Libyas regjering.
Tirsdag 14. januar 2020
UROLIG: I helga protesterte iranere mot landets ledere. Mange har mistet troa på president Hassan Rouhanis politiske prosjekt, mener forsker.
Mandag 13. januar 2020
IKKE ENTEN ELLER: I Iran fordømmer demonstranter både USAs imperialisme og egne myndigheters løgner.
Lørdag 11. januar 2020
TRAGEDIE: Vestlige land og Iran er uenige om årsaken bak flystyrten i Teheran. Etterspillet kan styrke USA i striden med Iran.
Fredag 10. januar 2020
SKYTS: Donald Trump bruker Iran-konflikten til å sverte det han ser som en hovedutfordrer i årets valg: Venstresenator Bernie Sanders.
Torsdag 9. januar 2020
I SKUDDLINJA: Iran skryter av angrep på USA-basen i Irak. Nå holder folk i området pusten. – Vi orker ikke en ny krig, sier en klans­talsmann til Klassekampen.
Onsdag 8. januar 2020
REDDE: Australia står i flammer, og folk fortviler. – Er vi redde? Ja, vi er veldig redde, sier Karen Hughes, med utsikt til flammehavet i brannherjede New South Wales.