Mandag 18. november 2019
FELTE KULTURPROFIL: Matilda Gustavsson sto bak Sveriges største metoo-avsløring. Hun mener mye metoo-journalistikk var preget av hastverk. – Man kan få inntrykk av at noen av artiklene var skrevet på få døgn, sier hun.
Journalisten som skrev Sveriges viktigste metoo-sak, anbefaler at norsk presse rydder opp i kildebruken:
– Metoo gikk altfor fort
Matilda Gustavsson avslørte over­grepene til «kultur­profilen» Jean- Claude Arnault. – Anonyme kilder er nødvendig, men må ikke misbrukes, sier hun.

Medier

21. november 2017 publiserer Dagens Nyheter den første metoo-artikkelen om den såkalte «kulturprofilen» Jean-Claude Arnault. Totalt 18 kvinner sto fram og fortalte om seksuell trakassering.

Arnault sitter i dag i fengsel, dømt til 2,5 år fengsel for to voldtekter, men i mange tiår var den franske-svenske fotografen en sentral figur i svensk kulturelite.

Boka «Klubben – det 19. medlemmet», som lanseres i Norge neste tirsdag, er skrevet av journalisten som gravde fram alt grumset – Matilda Gustavsson. Vi møter henne i de ærverdige lokalene til Albert Bonniers Förlag i Svea­vägen i et regnvått Stockholm noen få dager før den svenske lanseringen.

– Dette er den saken som har opprørt meg mest av å jobbe med. Da artikkelen ble publisert i 2017, gjensto mange spørsmål – det er dem jeg nå prøver å gi svar på, sier Gustavsson.

Fakta

Arnault-saken:

• I november 2017 skriver Dagens Nyheter at 18 kvinner anklager en svensk «kulturprofil» for overgrep og trakassering.

• Mannen er Jean-Claude Arnault, en kjent skikkelse i svensk kulturliv og ektefelle av Katarina Frostenson, poet og medlem av Svenska Akademien.

• Arnault ble i 2018 dømt for to voldtekter av samme kvinne og sitter i dag i fengsel med en dom på 2,5 år.

• Boka «Klubben», skrevet av journalisten som avslørte overgrepene, Matilda Gustavsson, lanseres i Norge neste tirsdag.

Måtte love anonymitet

Den store metoo-høsten blir innledet med avsløringene rundt den amerikanske filmprodusenten Harvey Weinstein i oktober 2017. Som en revolusjon forplanter saken seg til land over hele verden.

På Dagens Nyheters kontorer i Stockholm sitter Matilda Gustavsson og grubler på hvordan en svensk vinkling på metoo kan se ut. Hun husker navnet Jean-Claude Arnault fra en historie en venn av henne fortalte ti år tidligere. Én uke etter Weinstein-avsløringen stiller Gustavsson spørsmålet høyt: «Kan det være slik at det foreligger virkelige seksuelle overgrep bak ryktene og antydningene?»

Hun får klarsignal fra sin redaktør Åsa Beckman, men tidlig i ringerunden merker hun at kildene som kan bekrefte historiene og bidra med nye, helst ikke vil stå fram.

«Ingen av dem kan tenke seg å fortelle om sine erfaringer under fullt navn», skriver hun i boka.

– Helt inntil det siste var det uklart hvordan det skulle gå, for kildene hadde jo hele tida rett til å trekke seg fra saken. Mitt løfte om anonymitet ble derfor helt avgjørende.

Hadde dårlig rykte

Til slutt valgte fire kilder å stå fram med fullt navn og bilde i artikkelen, mens 14 var helt eller delvis anonymisert.

– Anonyme kilder har på mange måter fått et dårlig rykte – spesielt gjennom metoo. Man fikk flere dårlige publiseringer hvor man på en måte misbrukte anonyme kilder. Man grep for lett etter dette virkemiddelet og gjorde jobben for raskt.

For Gustavsson var det viktig at alle de anonyme vitnesbyrdene skulle granskes, dobbeltsjekkes og trippelsjekkes. Hun lette etter dokumenter, dagbøker, tekstmeldinger og andre vitner som kunne bekrefte historiene.

– I vårt tilfelle ble ikke anonymiteten en unnskyldning for lettvint å kunne publisere opplysningene om Arnault. Det var også viktig at alle de anonyme kildene skulle fotograferes og få tyngden av en kropp bak sine vitnesbyrd. Dette gjorde vi nettopp fordi anonyme kilder så lett kan avfeies.

Samtidig som de anonyme kildene var viktige, var hun og Dagens Nyheter enige om at noen av kildene måtte sto fram med navn og bilde.

– Uten de fire som i kollasjen på forsida av avisa stirrer rett inn i kameraet, ville det ikke blitt noen sak. Man måtte ha en kombinasjon av åpne og anonyme kilder.

– Tenker du annerledes om denne kildebruken i dag?

– Nei, jeg tenker fremdeles at det finnes saker som bare kan avsløres av anonyme kilder. Derfor blir jeg også opprørt når dette misbrukes. Det er et ekstremt viktig virkemiddel i visse situasjoner, men man kan ikke slurve med det, for da mister det sin funksjon.

– Fjernet alle adjektiver

Også her hjemme førte metoo til presseetisk debatt. Den såkalte Bar Vulkan-saken fikk Presseforbundet til å sette ned et utvalg som skulle gjennomgå medienes praksis for sitering og bruk av anonyme kilder.

Utvalget, som ble ledet av tidligere Stavanger Aftenblad-redaktør Sven Egil Omdal, la fram sin rapport for to uker siden. En av anbefalingene er et tillegg i Vær varsom-plakaten hvor det presiseres at «personkarakteristikker og udokumenterbare påstander bør ikke framsettes anonymt».

Dette synes Gustavsson virker lurt.

– Det høres veldig klokt ut. Da jeg skrev artikkelen, var det et viktig prinsipp for meg at ingen av kvinnene skulle si noe om hvordan Arnault var som menneske. Det skulle bare være fakta.

Hun og redaksjonen brukte mye tid på å rense artikkelen for mulige personkarakteristikker.

– Vi gikk igjennom teksten for å sikre at det ikke sto igjen noen adjektiver.

Ikke lenger sladder

For å skrive en avsløringssak som overholder bransjeetikken trengs det først og fremst tid, mener Gustavsson. Hvis ti kvinner kommer med beskyldninger, må alle ti historiene undersøkes.

Hun påpeker at journalistene som rullet opp Harvey Weinstein-saken, brukte flere måneder på research.

– Jeg vil ikke si så mye om de andre sakene i Sverige, men generelt gikk metoo altfor fort. Det ble publisert grove beskyldninger mot navngitte menn, og man kan få inntrykk av at noen av artiklene var skrevet på få døgn.

– Hvordan har metoo forandret journalistikken?

– Det ble jo gjort flere journalistiske feil, og det førte til en backlash for hele bevegelsen. Men det jeg håper har forandret seg, er at spørsmål om seksuell trakassering nå er spørsmål som overvåkes på alvor.

En artikkel fra New York Times Magazine i 2015, om overgrepsofrene til skuespilleren Bill Cosby, inspirerte Gustavsson under arbeidet med sakene om «Kulturprofilen».

– Magasinet tok ofrene på alvor, plasserte dem på forsida og satte saken på linje med Watergate. Før dette hørte trakasseringssaker til sladderjournalistikkens domene. Nå er det blitt en naturlig del av den seriøse grave­journalistikken. Den statusen håper jeg holder seg.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 11. desember 2019
Gloria forlag sliter med å tjene penger etter skilsmissen fra Petter Stordalens forlagsfamilie. – Vi har vært uheldige, sier forlagssjef Anne Gaathaug.
Mandag 9. desember 2019
I dag blir det klart om Cissi Wallin hadde lov til å navngi sin påståtte overgriper til 30.000 følgere. Advokat Jon Wessel-Aas råder kvinner til å begrense hvor mange de betror seg til.
Lørdag 7. desember 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) overlater ansvaret for mediepolitikken til et byråkratisk utvalg som ikke må stå til ansvar for velgerne, mener Arbeiderpartiets Trond Giske.
Fredag 6. desember 2019
Neste år kommer to bredt anlagte true crime-serier om skandinaviske båtkatastrofer. De pårørende ønsker dem velkommen.
Torsdag 5. desember 2019
Forfatter og tidligere politileder Hanne Kristin Roh­de mener Baneheia-podkasten til TV?2 aldri burde vært kringkastet.
Onsdag 4. desember 2019
Denne uka presenteres 40 skjønn­litterære debutanter på Litteratur­huset i Oslo. Åtte av dem har ikke fått en eneste anmeldelse i riks­avisene.
Tirsdag 3. desember 2019
SV anklager regjeringen for å ofre breddekultur og frivillighet når overskuddet fra Norsk Tipping blir fordelt. Nå krever partiet opprydding.
Mandag 2. desember 2019
Tradisjonell satire kjem til kort mot Jair Bolsonaro, meiner opposisjonell filmskapar.
Lørdag 30. november 2019
Kan endeløse Facebook-diskusjoner ødelegge for den offentlige samtalen om litteratur? Det frykter kritikerne Henning Hagerup og Bernhard Ellefsen.
Fredag 29. november 2019
I Sverige vil flere høyrepartier nå krympe budsjettene til landets allmennkringkastere. – Også NRKs virksomhet kunne med fordel vært innskrenket, sier Morten Wold i Frp.