Lørdag 16. november 2019
KLAR, FERDIG, SKRIV: Storforlagene Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm jobber alle med nye skolebøker tilpasset de nye læreplanene. Mads Breckan Claudi og Audhild Norendal skriver norskbøker for henholdsvis Aschehoug og Cappelen Damm.
Når regjeringen legger fram læreplanene mandag, starter jobben med å utforme nye lærebøker:
Lærebøker i støpeskjea
Undersak

Rigger seg for storsalg av læreverk

Tre av de største forlagene i Norge, Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug, har alle planer om å konkurrere på skolebokmarkedet i kjølvannet av Fagfornyelsen. Alle tre er i gang med å produsere oppdaterte læreverk.

Produksjon av undervisningsmateriell er en sentral bærebjelke i forlagsøkonomien. For eksempel skriver Gyldendal-konsernet i sin årsrapport for 2018 at «betydelig økte kostnader til utvikling av nye læremidler inn mot fagfornyelsen i skolen» var med på å svekke årsresultatet sammenliknet med 2017.

I en kommentar på bransjenettstedet Bok365 skriver Anders Neraal at nedgangen i bokomsetningen i oktober beror på sviktende salg av læremidler. Han viser til at omsetningen av læremidler har falt med 320 millioner kroner de siste tre årene.

«Neste år er det imidlertid klart for Kunnskapsløftet, nye læreplaner skal da tas i bruk trinnvis fra skolestart i 2020. Dette vil helt sikkert bidra til positiv vekst for bokbransjen som helhet», skriver Neraal.

Fride Bergem, forlagssjef i Cappelen Damm Grunnskole, forteller at det å lage nye læremidler til Fagfornyelsen er en spennende utfordring.

– Denne gangen skal vi ikke bare produsere tradisjonelle lærebøker i papir, men også en rekke digitale læremidler. Det innebærer helt andre investeringer for oss enn hva tilfellet har vært tidligere.

– På lengre sikt vil vel salg av læremidler også bli en viktig inntektskilde for forlaget?

– Vi håper jo det, men vi konkurrerer på et tøffere marked. Vi møter forventninger om at alt innhold skal ligge tilgjengelig for alle gratis, og en av våre nye, store konkurrenter er Google.

– Hvis ikke skolen forteller historien om norsk kultur og litteratur, står andre krefter parat til å gjøre det, sier lærebokforfatter Mads Breckan Claudi.

Læreplaner

Fagene i norsk skole gjennomgår en storstilt oppussing. Under navnet «Fagfornyelsen» har regjeringen, med kunnskapsminister Jan Tore Sanner i spissen, bestemt seg for at kjente og kjære fag som norsk, engelsk og matematikk skal «gjøres relevante for framtida».

Et sentralt poeng har vært å trimme ned stoffmengden for å legge til rette for «dybde­læring».Tradisjonelt har norske læreplaner inneholdt detaljerte lister over hva elevene skal gjennom av faglig stoff. Med reformen Kunnskapsløftet i 2006 ble dette endret fundamentalt.

Siden den gang har læreplanene vært så spinkle at mye av innholdet i undervisningen blir opp til den enkelte lærer – og lære­bok.

– Det hviler nok et større ansvar på oss lærebokforfattere nå enn det gjorde tidligere, sier lærebokforfatter Mads Breckan Claudi.

– Samtidig gir det også større frihet, legger han til.

Fakta

Fagfornyelsen:

• Regjeringen har i lengre tid arbeidet med å fornye norske læreplaner under navnet «Fagfornyelsen».

• Et viktig punkt i denne prosessen har vært å slanke stoffmengden i fagene for å legge til rette for «dybdelæring».

• Fagfornyelsen er blitt møtt med kritikk, blant annet fordi det kuttes ned på det historiske stoffet.

• Førstkommende mandag legges de nye læreplanene fram.

Lover historisk stoff

Når regjeringen mandag legger fram de splitter nye læreplanene, sitter et stort kobbel av lærebokforfattere klare til å gripe pennen fatt. Det gjør også Claudi, som er medforfatter på Aschehougs nye læreverk i norsk for den videregående skolen.

Sammen med andre pedagoger og litteraturforskere har han denne uka deltatt på et bredt anlagt seminar ved Oslomet. Her har de blant annet diskutert litteraturhistoriens vilkår i skoleundervisningen.

– Litteraturhistorie er en sjanger som skriker etter fornyelse, sier Claudi.

Han forteller at de vil bruke mindre plass på gjennom­gangen av litteraturhistoriske epoker.

– Jeg tror det er nødvendig å redusere abstraksjonsnivået i litteraturhistorieundervisningen. Ikke minst for å motvirke at elevene skal lese de litterære tekstene først og fremst som eksempler på bestemte historiske epoker, sier han.

– Derimot mener jeg de bør lære hvordan de ulike litterære tekstene handler om konkrete historiske forhold.

– Ikke bekymret

Klassekampen har skrevet flere artikler hvor fagfolk har vært sterkt kritiske til utformingen av de nye læreplanene. Mange har reagert på det de mener er en tendens til å redusere de historiske delene i fag som engelsk, norsk og KRLE.

Audhild Norendal er førstelektor i norsk ved grunnskolelærerutdanningen på Universitetet i Sørøst Norge og medforfatter på Cappelen Damms nye læreverk i norskfaget.

Hun opplever ikke at historiedelen i norskfaget er blitt redusert med fagfornyelsen.

– Hvis læreplanene som legges fram på mandag er identiske med det siste utkastet jeg har sett, ser det lovende ut. Et av kjerneelementene i faget er «Tekst i kontekst», og det legger opp til å se faget i en historisk dimensjon.

– Samtidig har det vel vært et mål å redusere stoffmengden?

– I de nye lærebøkene vil det bli lagt opp til at elevene skal få anledning til å fordype seg i stoffet. Det betyr ikke at man ikke skal ha bredde, og her vil litteraturhistorien spille en viktig rolle, sier Norendal.

Samtidig påpeker Norendal at det på et tidlig tidspunkt i utarbeidelsen av de nye læreplanene var grunn til å rope varsko på vegne av det historiske stoffet.

– I de tidlige utkastene kunne man være bekymret for at den historiske dimensjonen i norskfaget var truet, men det har vært en demokratisk prosess underveis, og derfor føler jeg meg tryggere nå. Dessuten har jo vi som skriver lærebøker, nokså stor innflytelse gjennom de litterære tekstene vi velger ut.

Skjerper kravene?

Heller ikke Mads Breckan Claudi, som til daglig er førsteamanuensis ved lærerutdanningen på Oslomet, er bekymret for at den historiske dimensjonen i norskfaget skal reduseres.

– Slik jeg forstår Fagfornyelsen, vil den skjerpe kravene til å historisere innholdet i fagene. For eksempel legger man nå mye større vekt på at litteraturen skal leses inn i en historisk ramme enn det man gjorde da Kunnskapsløftet ble introdusert i 2006.

Mads Breckan Claudi mener at det har blitt mer interesse for det historiske stoffet i det skolepolitiske miljøet de siste årene.

– Jeg tror man har sett nødvendigheten av at det nettopp er skolen som skal fortelle historien om norsk kultur og litteratur. Hvis ikke står andre krefter, blant annet på ytterste høyrekant i det politiske landskapet, parat til å gjøre det i stedet.

dageivindl@klassekampen.no

Fredag 6. desember 2019
Neste år kommer to bredt anlagte true crime-serier om skandinaviske båtkatastrofer. De pårørende ønsker dem velkommen.
Torsdag 5. desember 2019
Forfatter og tidligere politileder Hanne Kristin Roh­de mener Baneheia-podkasten til TV?2 aldri burde vært kringkastet.
Onsdag 4. desember 2019
Denne uka presenteres 40 skjønn­litterære debutanter på Litteratur­huset i Oslo. Åtte av dem har ikke fått en eneste anmeldelse i riks­avisene.
Tirsdag 3. desember 2019
SV anklager regjeringen for å ofre breddekultur og frivillighet når overskuddet fra Norsk Tipping blir fordelt. Nå krever partiet opprydding.
Mandag 2. desember 2019
Tradisjonell satire kjem til kort mot Jair Bolsonaro, meiner opposisjonell filmskapar.
Lørdag 30. november 2019
Kan endeløse Facebook-diskusjoner ødelegge for den offentlige samtalen om litteratur? Det frykter kritikerne Henning Hagerup og Bernhard Ellefsen.
Fredag 29. november 2019
I Sverige vil flere høyrepartier nå krympe budsjettene til landets allmennkringkastere. – Også NRKs virksomhet kunne med fordel vært innskrenket, sier Morten Wold i Frp.
Torsdag 28. november 2019
Bokhandlerprisen går «alltid» til best­selgende forfattere. Nå etterlyser ­uavhengige bokhandlere innsyn i ­stemmegivningen.
Onsdag 27. november 2019
Reklameekspert mener Equinor er den store vinneren i annonsesamarbeidet med Aftenposten. – Kan hende vi trenger et nytt etisk regelverk, sier Maria Egeland.
Tirsdag 26. november 2019
LO etablerer en litteraturpris på 100.000 kroner for å løfte fram fortellinger «fra vanlige folks liv».