Torsdag 14. november 2019
NY ROLLE: Linn Herning, samfunnsdebattant og aktiv forsvarer av den offentlige velferdsstaten, har selv blitt akutt sjuk. For første gang er hun ordentlig redd for at velferdsstaten ikke alltid kommer til å redde henne.
Linn Herning er redd for at velferdsstaten ikke vil redde henne om politikerne ikke snart finner på noe:
Hun som elsket velferdsstaten
NY TID: Linn Herning har lenge vært bekymret for utviklingen av offentlig sektor. Først etter at hun ble alvorlig sjuk, ble hun ordentlig redd for at velferdsstaten ikke alltid kommer til å redde henne.

Velferd

Hun har vært samfunnsdebattant, forfatter og foredragsholder, på barrikadene mot privatisering av velferdsstaten, men nå måtte Linn Herning ta en pause.

– Vil du ha te, spør hun og legger fram fem ulike typer å velge i på kjøkkenet i en leilighet på Kampen i Oslo.

Herning, som egentlig er leder i organisasjonen For velferdsstaten, er hjemme fordi nyrene ikke fungerer som de skal.

– Tanken var at jeg skulle skrive en bok om hvordan offentlig sektor har forandret seg, men det går ikke når jeg har blitt så dårlig, sier hun.

Plan b var å heller skrive kortere tekster, men nå er selv det vanskelig. Derfor skrev hun et innlegg på Facebook i forlengelsen av den såkalte Nav-skandalen. Innlegget skrev hun for å fortelle venner og kjente om sjukdommen sin og fordi hun ikke klarte å la være å si noe om utviklingen av velferdsstaten, som hun har brukt mye tid på å forsvare.

Fakta

Linn Herning:

• Linn Kira Kolsrud Herning, skribent og samfunnsdebattant, har jobbet i organisasjonen For Velferdsstaten siden 2010 og som daglig leder fra 2017.

• For velferdsstaten jobber for å bevare og utvikle velferdsgoder i offentlige hender.

• Herning er for tida i permisjon for å skrive en bok om framveksten av markedstenkning i offentlig sektor.

• Hun har tidligere gitt ut boka «Velferdsprofitørene», som beskriver konsekvenser av å konkurranseutsette velferd.

Må tenke nytt om Nav

– Du skrev i Facebook-innlegget at Nav-skandalen gir en mulighet til å gå Nav etter i sømmene?

– Ja, fordi jeg mener at vi må tenke grunnleggende annerledes om Nav enn vi gjør i dag. I dag er det altfor stor avstand mellom realitetene og den politiske debatten om Nav. Hvis vi kan bruke denne saken til å belyse det, er det bra, sier Herning.

Det er vanskelig å gjøre en god jobb for Nav-ansatte i dag, mener hun. De må bruke kort tid på telefonsamtaler og behandle en viss mengde saker hver dag. Denne produksjonstankegangen i en så viktig institusjon som Nav går utover rettssikkerheten til befolkningen. Det svekker tilliten til det offentlige, frykter hun.

– Jeg mener vi må ha en reell diskusjon om hvor mye velferdsstaten er verdt, og jeg tror veldig mange vil ha en velferdsstat som har fem minutter ekstra til folk.

Boka Herning hadde planlagt å skrive, skulle handle om hvordan offentlige institusjoner er blitt endret de siste 40 årene: «Hvordan markedstenkning, kortsiktig bedriftsøkonomi og ekspertvelde gradvis har erstattet demokratiske systemer basert på helhetlig samfunnstenkning», ifølge Herning.

Hun er redd det snart er for seint for velferdsstaten slik den var tenkt.

– For meg er det ganske åpenbart at hvis det ikke gjøres noe grunnleggende i løpet av de nærmeste årene, vil vi gli gradvis over i et delprivatisert system, hvor det blir avgjørende å ha private forsikringsordninger for helse og inntektstap.

Nye nyrer kan bli for dyrt

En gang kom Herning rett fra nyrelegen på Rikshospitalet til en helsedebatt om markedstenkning i sektoren. Hun fortalte om sykehusbesøket til en lege som deltok i debatten og ble satt ut av svaret.

– Han sa, sikkert uten å tenke over det, at «det er jo sånne som deg vi ikke kommer til å ha råd til i framtida».

– Jeg er enormt takknemlig for velferdsstaten, som har redda meg flere ganger, men inntil den legen sa det, hadde jeg ikke vært personlig redd for at den ikke kommer til å ta imot meg neste gang, sier hun.

I en annen debatt sa den samme legen at han selv hadde tegnet privat helseforsikring.

– Dette er en lege i det offentlige. Det synes jeg er utrolig skummelt, for jeg kan ikke få helseforsikring. Risikoen med meg er så stor at et forsikringsselskap ikke vil bære det, sier Herning.

Finne opp kruttet på nytt

– Det er rart å sitte og snakke om dette, som om vi må skape velferdsstaten på nytt?

– Jeg har jo snakket og skrevet om dette i årevis. Men det har blitt mer personlig for meg nå. Det er skremmende at vi nesten har glemt den grunnleggende argumentasjonen for velferdsstaten. Vi er bare vant til at den er der.

– Men nå er vi back to basics, ikke fordi vi ikke har et system, men hvis vi skal være i stand til å forsvare det, må vi forstå hvorfor vi har det og hvordan det fungerer. Hvis ikke finnes det mange andre måter å løse dette på.

– Smuldrer den litt nå?

– Ja, den har smuldret lenge, og når leger i det offentlige sier at de har tegnet privat helseforsikring, da er vi farlig nærme et tipping point.

– Hva skal vi gjøre?

– Jeg ser ikke noen annen løsning enn at dette er et politisk ansvar. Jeg tror at det rødgrønne regjeringsalternativet må forstå dette problemet og begynne å løse det.

At høyresida angriper velferdsstaten, bør ikke overraske noen, synes Herning. Men hun skremmes av at de rødgrønne ikke ser ut til å forstå alvoret. Det er ikke lenger nok med slagord som «ta hele landet i bruk» og «vi forsvarer velferdsstaten». De er litt tømt for innhold.

– Man må argumentere på nytt for hvorfor vi skal ha folk boende overalt. Hvorfor er velferdsstaten så viktig?

Herning tror de rødgrønne kan klare dette fordi de utfyller hverandre.

– De kommer fra ulike tradisjoner som sammen har skapt velferdsstaten. Ap kan statlig styring, men Sp har en bedre forståelse av lokal forankring og SV har brennende, engasjerte folk. Rødt kan også være med og være tydelige og pushe på i viktige saker. Alt dette kan skje i et miljøperspektiv, sier Herning.

Men for få politikere snakker om dette, mener hun.

– Derfor tenker jeg at hvis jeg kan vise at en «ressurssterk middelklassekvinne» ble sjuk, at det kan ramme alle, så er det det minste jeg kan bidra med. Jeg bor aleine med sønnen min. Uten velferdsstaten hadde vi vært på gata, eller så måtte jeg bodd med foreldrene mine, sier hun.

Folk har inntrykk av at Nav-brukere er annerledes enn dem selv, tror Herning.

– Når folk ser meg, er jeg jo frisk fordi jeg bruker friskheten akkurat da. Ingen ser at jeg sover i to dager, sier hun.

Nav har vært uforstyrret

Mediene har fått kritikk for ikke å ha oppdaget Nav-skandalen tidligere. De bør også ta selvkritikk for ikke å ha skrevet om andre problemer i Nav, synes Herning.

– Det har vært enormt kaos i Nav de siste årene – lange telefonkøer, omstillinger, folk blir flytta rundt og må lære seg nye oppgaver på tre uker. Noen steder er det enorm turnover. Folk jobber kun i noen måneder, så slutter de, sier Herning.

– Men sammenlignet med hvor stort kaos det har vært, har oppmerksomheten vært veldig liten.

Disse problemene i «bunnen» av systemet er ikke nødvendigvis de på toppen klar over, tror Herning. Fordi alt skal måles og telles, blir kompleks informasjon gjort om til enkle statistikker. Det er disse tallene ledelsen og ofte politikerne får se, ifølge henne.

– Dette er på et vis korrumpert informasjon, fordi ved hvert ledd forenkles den. All kompleksiteten blir trykket nedover i systemet, mens verden ser stadig enklere ut på toppen, sier Herning.

– Og på toppen av disse systemene sitter det folk som har all interesse av å fortelle at her går det bra, sier hun.

Dette er dessuten folk som tjener godt og kan ha egeninteresse av å opprettholde systemet slik det er, mener Herning. Hun har en advarsel til de politikerne som forsøker å forandre systemet.

– Hvis en rødgrønn regjering virkelig skal gjøre noe med offentlig sektor, må man også forstå hvem som eventuelt kommer til å være motstandere av endringen.

Det kan fort bli konflikt mellom politikk og øverste administrerende ledelse, de Herning kaller «markedsteknokrater». Herning trekker fram konflikten mellom skolebyråd i Oslo Inga Marte Thorkildsen (SV) og skoledirektør i Oslo Astrid Søgnen.

– Der hadde Høyre-byrådet jobbet i 18 år med å bygge opp Høyre-skolen, med tilhørende administrasjon og målesystemer. Etter 40 år med markedsdreining innen offentlig sektor, må politikere være klar over at de kan møte stor motstand i sitt eget byråkrati hvis de foreslår noe annet, sier Herning.

Venstresida for lite offensiv

– Flere unge og færre eldre vil gjøre det dyrere å drive velferdsstaten i framtida. Kan man likevel gjøre den bedre også 20 år fram i tid?

– Ja, vi kommer til å bli flere eldre, og da er spørsmålet hvordan skal vi ordne oss med tanke på det? Enten kan vi si at det blir hver mann for seg selv, men det er ikke sikkert det blir så mye billigere, fordi kostnad og risiko flyttes fra fellesskapet og over på enkeltindividet. Eller så kan vi si at dette er et ansvar vi tar i fellesskap og spørre hvor mye vi må skatte for å få det til.

– Jeg mener at venstresida i veldig liten grad har argumentert offensivt for velferdsstat og for skatt og forklart hva som er alternativet.

Grunnen til at Herning skrev boka «Velferdsprofitørene», var at hun ble skuffa over måten venstresida argumenterte mot privatisering av velferd i lokalvalgkampen 2011.

– De svarte ting som at det er ikke bra og ikke sånn vi gjør det i Norge. De argumenterte ikke godt for hvorfor.

Venstresida bør dessuten slutte å si at et offentlig helsesystem gir de beste tjenestene, synes Herning.

– Det er ikke helt riktig. Du har kjempegode sykehus i USA. Det er bare at de er ikke for alle. Velferdsstaten er bra fordi den er for alle, sier hun.

Herning ble nyretransplantert som barn og har alltid visst at hun er avhengig av velferdsstaten, men det har skjedd noe etter at hun ble mer akutt sjuk.

– En av de tingene som har overrasket meg, er at jeg har blitt redd for at velferdsstaten ikke kommer til å redde meg, at jeg ikke får den hjelpa jeg trenger. Det har jeg aldri vært redd for tidligere. Den usikkerheten, på toppen av alt det andre, er vanskelig.

ainah@klassekampen.no

Fredag 6. desember 2019
HANDLEKRAFT: Regjeringen har på kort tid sørget for å mykne opp i au pair-reglene som skapte trøbbel for justisminister Jøran Kallmyr.
Torsdag 5. desember 2019
IKKJE FORSYNT: Trass i at Sp strir imot kvart forsøk på å skape raudgrøn samling, går partiet no saman med SV og Ap for å få opp sjølvforsyningsgraden.
Onsdag 4. desember 2019
PRESS: USAs press på europeiske Nato-land kommer ikke til å stanse frihandelsavtalen mellom Norge og Kina. Samtidig varsler utenriksminister Ine Eriksen Søreide en diskusjon om Norges forhold til Kina.
Tirsdag 3. desember 2019
NATO: Forholdet til Kina blir en viktig sak på Nato-møtet i London denne uka. Ap-leder Jonas Gahr Støre er skeptisk til å sende norske styrker til Asia.
Mandag 2. desember 2019
PARALLELT: Samme måned som Trygde­retten første gang sa at det er lov å ha med ytelser til utlandet, vedtok Stor­tinget strengere regler for eksport av arbeidsavklaringspenger.
Lørdag 30. november 2019
Skål: Pilsen kan bli dyrare over store delar av landet. Trøysta er at dei som tappar han skal få betre råd til pils sjølve.
Fredag 29. november 2019
DOBBELTPRAKSIS: En lang rekke ­trygdemottakere har måtte betale ­tilbake ytelser de tok med til utlandet. Men minst fem personer fikk tilbake pengene. Den første i januar i fjor.
Torsdag 28. november 2019
PAUSE: Kommunestyret i Stavanger innfører mobilforbud i skolen og låser inne pc-ene til de minste. Politikerne mener digitaliseringen har gått for langt.
Onsdag 27. november 2019
FEIL: I januar 2019 besluttet Nav å betale 200.000 kroner tilbake til en norsk kvinne fordi de hadde tolket EØS-reglene feil. Likevel fortsatte de å bruke regelverket feil.
Tirsdag 26. november 2019
DØDELIG: Gry Hege Henriksen måtte amputere hender og føtter etter blodforgiftning. Nå ber Ap om en nasjonal strategi for å bekjempe sepsis.