Torsdag 14. november 2019
SANTA BIBLIA: Bolivias midlertidige president Jeanine Añez holdt bibelen høyt i parlamentet i hovedstaden La Paz tirsdag. Her er hun omgitt av parlamentarikere fra opposisjonen mot den nå avgåtte presidenten Evo Morales. FOTO: JUAN KARITA/ AP, NTB SCANPIX
Urfolksgrupper mobiliserer mot Bolivias midlertidige president Jeanine Áñez:
Hun tar makta med bibelen
BRUDD: Bolivias høyreradikale bruker kuppet mot Evo Morales til å sikre både Bibelen og businessinteresser. Urfolksgrupper lover kamp mot makt­overtakelsen.

BOLIVIA

– Vi skal returnere Bibelen til Det brente palasset (presidentpalasset journ.anm.), sa Bolivias nye, midlertidige leder Jeanine Áñez da hun holdt sin første tale fra balkongen til presidentpalasset tirsdag.

– Bibelen er svært viktig for oss. Vår kraft er Gud; vår makt er Gud, proklamerte hun videre.

Den høyrekonservative opposisjonspolitikeren, tidligere visepresident i Senatet, tar over etter at militæret presset Evo Morales fra makta søndag. Áñez skal sitte fram til et planlagt nyvalg innen 22. januar.

Morales, som har flyktet til Mexico, kaller Áñes «en kupp-handlende ytre høyre-senator». Han mener hun ble valgt på illegitimt vis, ettersom ingen av partifellene i hans sosialistiske Mas-parti var til stede. De utgjør to tredeler av nasjonalforsamlingen, men unnlot å delta under avstemningen i protest mot kuppet.

Parlamentarikere fra Morales’ parti Mas ville i går kreve annullering av Áñez’ handlinger.

Støtte fra ytre høyre

Áñez støttes av rike, religiøse og høyrekonservative deler av det bolivianske samfunnet. Da hun vinket til folket fra presidentbalkongen i hovedstaden La Paz tirsdag, sto hun side om side med de høyreradikale protestlederne Luis Fernando Camacho og Marco Antonio Pumari. De er ledere for gruppa Comité Civico, som representerer næringslivsinteressene i den rike Santa Cruz-regionen.

Camacho har blitt en frontfigur for de siste ukenes protester mot Morales. Kort tid før Morales ble presset til å gå av, tok Camacho seg inn i presidentpalasset der han blant annet etterlot en bibel plassert på det bolivianske flagget.

Frykter marginalisering

Guvernøren i Santa Cruz, Ruben Costas, feiret og gratulerte Áñez som «ny president i Republikken Bolivia».

Bolivias navn ble imidlertid endret til «Den plurinasjonale staten Bolivia» under Morales, og maktovertakelsen skaper frykt for at urbefolkningen vil miste politisk innflytelse og rettigheter som har blitt vunnet under Morales.

Det hersker nå stor usikkerhet om den politiske veien videre og hvilken posisjon det urfolksdominerte partiet Mas nå vil få.

– Vi er bekymret for at vi går over til en situasjon der de blir forfulgt og ikke har mulighet til å delta i demokratiet, sier Beate Thoresen fra Norsk Folkehjelp på telefon til Klassekampen.

Det er ikke minst knyttet stor usikkerhet til gjennomføring av et nytt valg i en situasjon preget av vold og kaos.

Thoresen forteller at Norsk Folkehjelps samarbeidspartner i Bolivia, urfolkskvinneorganisasjonen Bartolina Sisa, har blitt utsatt for voldelige angrep fra grupper med bånd til opposisjonen mot ekspresident Morales.

– Det er viktig å si at opposisjonen består av mange forskjellige grupper, både moderate og mer ekstreme. Men nå kan det virke som det er de mer ekstreme som har tatt styringen, sier hun.

Urfolk mobiliserer

Mens maktspillet pågår, tiltar volden i landet. Bolivias hærsjef har nå beordret soldater å bistå politiet i gatene. Det er første gang i løpet av de siste ukenes protester at militæret mobiliserer.

Da urfolk marsjerte fra El Alto og til sentrum i La Paz tirsdag kveld, fløy militære jagerfly over hodet på dem, og i både La Paz, Cochabamba og Potosi har det vært sammenstøt mellom Morales-tilhengere og væpnede styrker.

Organisasjonen Conade, som har vært en av de sentrale aktørene i protestene mot Morales, feirer at Áñez får makta. De har bedt om at protester og mobilisering i gatene avsluttes.

Men lite tyder på uroa er over. En rekke urfolkstilknyttede organisasjoner reagerer med sinne på Áñez’ maktovertakelse og lover å mobilisere mot de nye makthaverne.

Truer med storstreik

En av landets viktigste urfolksorganisasjoner, CSUTCB, sier i en uttalelse at de ikke godtar Morales’ avgang og at de vil bruke «alle demokratiske midler» i sin motstandskamp mot «kuppmakerne».

En sammenslutningsorganisasjon for kokabønder fra Morales hjemregion Chapare sa tirsdag at de vil forkaste Áñez’ selvutnevnelse og at de vil mobilisere i Cochabamba og La Paz denne uka. Flere andre urfolksorganisasjoner planla å gjennomføre demonstrasjoner i La Paz i går.

Bolivias viktigste fagforening, COB, som i mange år var en viktig alliert for Morales, var blant dem som forrige helg ba Morales gå av for å hindre mer vold og uroligheter.

Nå, etter Áñez’ maktovertakelse, truer COB-leder Juan Carlos Huarachi med å lansere nasjonalstreik.

– Vi gir 24 timer på å gjenopprette den konstitusjonelle orden, den sosiale freden og det bolivianske folks enhet og hindre mer blodsutgytelse, gråt, sorg og vold, sier Huarachi i en videoerklæring rettet til «politiske og sivile ledere».

Hva slike krav konkret innebærer, er uklart.

Morales-fiende vil hjem

Añez representerer også de økonomiske interessene til de som har styrt Bolivia i århundrer før Morales ble president i 2006. Morales’ urfolk- og anti-elite-opprør har vært upopulært blant de gamle makt­elitene.

Áñez’ parti, Demokratene, ble opprettet i 2013 som en reaksjon på Morales’ landreformer og nasjonaliseringen av gassressursene i det såkalte Halvmåne-området langs Amazonas.

Demokratene har kjempet for større autonomi for Halvmånen, som består av regionene Santa Cruz, Beni – som Áñes kommer fra, Pando og Tarija.

Camachos Comité Civico er en del av det samme opprøret.

I 2008 drev gruppa fram en voldelig kampanje for å løsrive regionen fra den bolivianske staten. I forrige uke beskrev Latin-Amerika-forskeren Vegard Bye Comité Civico som en del av en bevegelse med direkte fascistiske elementer.

Den kroatisk-bolivianske landeieren Branko Marinkovic, en av frontfigurene for den høyreradikale separatistbevegelsen i Santa Cruz, feirer Morales avgang.

Marinkovic ble i 2009 siktet for finansiering av et attentatforsøk mot Morales. Han flyktet da først til USA og deretter til Brasil.

Når Morales nå er borte, vil Marinkovic hjem, og på Twitter sier han at han er på vei tilbake til Bolivia i «løpet av de neste dagene».

utenriks@klassekampen.no

Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.
Onsdag 27. november 2019
UTRYGT: Bolivias politikere har blitt enige om å arrangere nye valg uten Evo Morales. Samtidig fortsetter den politiske forfølgelsen av partifellene hans.
Tirsdag 26. november 2019
VANT: Demokratibevegelsen i Hongkong vant en massiv seier på søndag. Nå venter innbyggerne på reaksjonen fra Beijing.