Onsdag 13. november 2019
BRUTALT: Sikkerhetsstyrker brukte skarpskodd og tåregass mot demonstrantene i flere byer. Bildet er fra Tahrirplassen i Bagdad på søndag. FOTO: HADI MIZBAN, AP/NTB SCANPIX
• Flere drepte i protestene i Irak • USA krever nyvalg
Kjemper videre
FORTSETTER: Hittil har minst 322 demonstranter blitt drept i Irak. Nå ber Washington om nyvalg. – Dagens Irak er USAs verk, sier irakisk aktivist.

IRAK

I helga brukte irakiske sikkerhetsstyrker skarpe skudd og tåre­gass mot demonstrantene i byene Bagdad, Naseriya, Karbala og Basra.

Minst 19 personer ble drept og titalls såret. Det hever drapstallet til 322 siden opprøret begynte 1. oktober, ifølge AFP og DPA.

Torsdag forrige uke snakket Klassekampen med den irakiske aktivisten Zahraa al-Mofty (42), som deltok i protestene i Bagdad.

Mofty ble ikke skadet i helga, men sier at det var færre demonstranter på plassen etter sammenstøtene.

– Søndag kveld begynte folk igjen å strømme til plassen. Da brukte politiet tåregass og lydbomber for å spre demonstrantene igjen, sier hun over telefon fra Bagdad.

Fakta

Opprøret i Irak:

• 1. oktober: Demonstrasjonene starter etter at myndig­hetene rev ned hus bygd uten lisens.

• Opprøret, som startet mot fattigdom og korrupsjon, utviklet seg raskt til et opprør mot det sekteriske styret.

• 2003: USA okkuperer Irak og innfører sekterisk maktdeling. Presidenten skal være kurder, statsministeren sjiamuslim og parlamentspresidenten sunnimuslim.

• Minst 322 personer er hittil drept i opprøret.

Gir seg ikke

Tåregassen var så massiv og lyden av lydbombene «så kraftig at flere måtte forlate sine hjem i området rundt Tahrirplassen», sier hun.

Regjeringen har lovet en rekke reformer. Søndag kom statsminister Adel Abdel Mahdi, president Barham Salih og parlamentspresidenten Mohammad al-Halbousi i en felles uttalelse med løfter om endring av valgloven og bekjempelse av den utbredte korrupsjonen.

Lederne inviterte også til en «nasjonal dialog» for å diskutere grunnlovsendringer og endringer av styresettet. Det har ikke overbevist demonstrantene.

– Vi vil fortsette å kjempe for et Irak for alle og en slutt på det korrupte sekteriske regimet, sier Mofty.

Amnesty International er heller ikke overbevist om at løftene er seriøse.

– Alle løfter om reformer fra regjeringen, er tomme løfter så lenge sikkerhetsstyrkene dreper demonstrantene, sier Heba Morayef, leder for Amnestys kontor for Midtøsten og Nord-Afrika, ifølge NTB.

Mandag ba Det hvite hus i USA den irakiske regjeringen å stanse bruken av vold mot demonstrantene, endre sitt valgsystem og holde nyvalg.

Blodige protester

Protestene i Irak beskrives som de største og blodigste siden 2003. Opprøret begynte som et opprør mot fattigdom og korrupsjon, men utviklet seg raskt til et opprør mot det sekteriske styresettet, som USA innførte etter okkupasjonen i 2003. Da ble maktposisjoner fordelt etter religiøs og etnisk tilhørighet.

– Det er USA som har bygd opp det korrupte styresettet som vi i dag dør for å felle, sier Mofty.

Hun sier at demonstrantene ønsker et uavhengig Irak.

– Vi vil ha en slutt på den iranske og den amerikanske kontrollen over Irak. Vi gir oss ikke før dette regimet, som istedenfor å styre til folkets beste, bare tjener disse to landenes interesser.

Iran har det siste tiåret økt sin makt i Irak gjennom sjiamuslimske partier og de sjiamuslimske religiøse lederne, som er nært knyttet opp til Iran.

Erkefiendene Iran og USA er ikke enige om mye, men begge frykter et politisk vakuum i landet.

Krevde avgang

Iran skal ha sendt den mektige generalen og lederen for Den iranske revolusjonsgarden, Qasim Soleimani, til Irak. Han skal ha lagt press på sjiamuslimske grupper for å sikre Mahdi støtte, skriver nyhetsmagasinet The Atlantic.

I begynnelsen av november krevde de sjiamuslimske lederne for de to største blokkene i parlamentet Moqtada a-Sadr og Hadi al-Nimri Mahdis avgang til tross for at det var de som brakte ham til makta.

Forrige uke fikk Mahdi fornyet tillit og støtte, da de fleste politiske partiene i parlamentet ga ham full støtte.

– Mahdi står sterkere i dag, og vil ikke trekke seg, sa Izzat Shahbendar, en av Mahdis rådgivere, til The New York Times på søndag.

– Det viser at de politiske lederne tjener andre makter, sier al-Mofty.

amal.wahab@klassekampen.no

Lørdag 18. januar 2020
TIL TOPPS? Interne feider, milliardærer og riksretts­saken mot Donald Trump kan styrke elitefavoritt Joe Bidens vinner­sjanser.
Fredag 17. januar 2020
INGEN HAST: Norge har ennå ikke fått nok informasjon fra USA til å ta stilling til likvideringen av Irans toppgeneral, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun vil ikke sette noen tidsfrist.
Torsdag 16. januar 2020
DÉJÀ VU: Iran er ikke i ferd med å utvikle atomvåpen, slik flere vestlige ledere igjen påstår. Det fastslår Robert Kelley, som ledet FN-byrået IAEAs våpeninspeksjoner i Irak.
Onsdag 15. januar 2020
SA NEI: Moskva vil overtale opprørsgeneral Khalifa Haftar til å godta våpenhvile, mener Motasem Khalil, pressekontakt for Libyas regjering.
Tirsdag 14. januar 2020
UROLIG: I helga protesterte iranere mot landets ledere. Mange har mistet troa på president Hassan Rouhanis politiske prosjekt, mener forsker.
Mandag 13. januar 2020
IKKE ENTEN ELLER: I Iran fordømmer demonstranter både USAs imperialisme og egne myndigheters løgner.
Lørdag 11. januar 2020
TRAGEDIE: Vestlige land og Iran er uenige om årsaken bak flystyrten i Teheran. Etterspillet kan styrke USA i striden med Iran.
Fredag 10. januar 2020
SKYTS: Donald Trump bruker Iran-konflikten til å sverte det han ser som en hovedutfordrer i årets valg: Venstresenator Bernie Sanders.
Torsdag 9. januar 2020
I SKUDDLINJA: Iran skryter av angrep på USA-basen i Irak. Nå holder folk i området pusten. – Vi orker ikke en ny krig, sier en klans­talsmann til Klassekampen.
Onsdag 8. januar 2020
REDDE: Australia står i flammer, og folk fortviler. – Er vi redde? Ja, vi er veldig redde, sier Karen Hughes, med utsikt til flammehavet i brannherjede New South Wales.