Onsdag 13. november 2019
BRUTALT: Sikkerhetsstyrker brukte skarpskodd og tåregass mot demonstrantene i flere byer. Bildet er fra Tahrirplassen i Bagdad på søndag. FOTO: HADI MIZBAN, AP/NTB SCANPIX
• Flere drepte i protestene i Irak • USA krever nyvalg
Kjemper videre
FORTSETTER: Hittil har minst 322 demonstranter blitt drept i Irak. Nå ber Washington om nyvalg. – Dagens Irak er USAs verk, sier irakisk aktivist.

IRAK

I helga brukte irakiske sikkerhetsstyrker skarpe skudd og tåre­gass mot demonstrantene i byene Bagdad, Naseriya, Karbala og Basra.

Minst 19 personer ble drept og titalls såret. Det hever drapstallet til 322 siden opprøret begynte 1. oktober, ifølge AFP og DPA.

Torsdag forrige uke snakket Klassekampen med den irakiske aktivisten Zahraa al-Mofty (42), som deltok i protestene i Bagdad.

Mofty ble ikke skadet i helga, men sier at det var færre demonstranter på plassen etter sammenstøtene.

– Søndag kveld begynte folk igjen å strømme til plassen. Da brukte politiet tåregass og lydbomber for å spre demonstrantene igjen, sier hun over telefon fra Bagdad.

Fakta

Opprøret i Irak:

• 1. oktober: Demonstrasjonene starter etter at myndig­hetene rev ned hus bygd uten lisens.

• Opprøret, som startet mot fattigdom og korrupsjon, utviklet seg raskt til et opprør mot det sekteriske styret.

• 2003: USA okkuperer Irak og innfører sekterisk maktdeling. Presidenten skal være kurder, statsministeren sjiamuslim og parlamentspresidenten sunnimuslim.

• Minst 322 personer er hittil drept i opprøret.

Gir seg ikke

Tåregassen var så massiv og lyden av lydbombene «så kraftig at flere måtte forlate sine hjem i området rundt Tahrirplassen», sier hun.

Regjeringen har lovet en rekke reformer. Søndag kom statsminister Adel Abdel Mahdi, president Barham Salih og parlamentspresidenten Mohammad al-Halbousi i en felles uttalelse med løfter om endring av valgloven og bekjempelse av den utbredte korrupsjonen.

Lederne inviterte også til en «nasjonal dialog» for å diskutere grunnlovsendringer og endringer av styresettet. Det har ikke overbevist demonstrantene.

– Vi vil fortsette å kjempe for et Irak for alle og en slutt på det korrupte sekteriske regimet, sier Mofty.

Amnesty International er heller ikke overbevist om at løftene er seriøse.

– Alle løfter om reformer fra regjeringen, er tomme løfter så lenge sikkerhetsstyrkene dreper demonstrantene, sier Heba Morayef, leder for Amnestys kontor for Midtøsten og Nord-Afrika, ifølge NTB.

Mandag ba Det hvite hus i USA den irakiske regjeringen å stanse bruken av vold mot demonstrantene, endre sitt valgsystem og holde nyvalg.

Blodige protester

Protestene i Irak beskrives som de største og blodigste siden 2003. Opprøret begynte som et opprør mot fattigdom og korrupsjon, men utviklet seg raskt til et opprør mot det sekteriske styresettet, som USA innførte etter okkupasjonen i 2003. Da ble maktposisjoner fordelt etter religiøs og etnisk tilhørighet.

– Det er USA som har bygd opp det korrupte styresettet som vi i dag dør for å felle, sier Mofty.

Hun sier at demonstrantene ønsker et uavhengig Irak.

– Vi vil ha en slutt på den iranske og den amerikanske kontrollen over Irak. Vi gir oss ikke før dette regimet, som istedenfor å styre til folkets beste, bare tjener disse to landenes interesser.

Iran har det siste tiåret økt sin makt i Irak gjennom sjiamuslimske partier og de sjiamuslimske religiøse lederne, som er nært knyttet opp til Iran.

Erkefiendene Iran og USA er ikke enige om mye, men begge frykter et politisk vakuum i landet.

Krevde avgang

Iran skal ha sendt den mektige generalen og lederen for Den iranske revolusjonsgarden, Qasim Soleimani, til Irak. Han skal ha lagt press på sjiamuslimske grupper for å sikre Mahdi støtte, skriver nyhetsmagasinet The Atlantic.

I begynnelsen av november krevde de sjiamuslimske lederne for de to største blokkene i parlamentet Moqtada a-Sadr og Hadi al-Nimri Mahdis avgang til tross for at det var de som brakte ham til makta.

Forrige uke fikk Mahdi fornyet tillit og støtte, da de fleste politiske partiene i parlamentet ga ham full støtte.

– Mahdi står sterkere i dag, og vil ikke trekke seg, sa Izzat Shahbendar, en av Mahdis rådgivere, til The New York Times på søndag.

– Det viser at de politiske lederne tjener andre makter, sier al-Mofty.

amal.wahab@klassekampen.no

Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.
Onsdag 27. november 2019
UTRYGT: Bolivias politikere har blitt enige om å arrangere nye valg uten Evo Morales. Samtidig fortsetter den politiske forfølgelsen av partifellene hans.
Tirsdag 26. november 2019
VANT: Demokratibevegelsen i Hongkong vant en massiv seier på søndag. Nå venter innbyggerne på reaksjonen fra Beijing.