Tirsdag 12. november 2019
KNUST: Et bilde av Evo Morales ligger knust på gulvet i hans eget hjem i Cochabamba i Bolivia. Morales’ hjem ble vandalisert søndag etter at han hadde annonsert sin avgang. FOTO: AP/NTB SCANPIX
Bolivias president Evo Morales gikk av etter demonstrasjoner og press fra hæren:
Ga etter for generalene
KAOS: Bolivia er i kaos etter at president Evo Morales har flyktet fra presidentpalasset. «Vi har låst oss inne i huset, situasjonen er veldig stygg», sier en tidligere Morales-tilhenger til Klassekampen.

Bolivia

Evo Morales var president i nesten 14 år. Urfolkslederen og sosialisten ledet Bolivia gjennom de største sosiale framskrittene i landets historie. Den ekstreme fattigdommen ble halvert og økonomien vokste hurtig.

Fra å være et av landene i Latin-Amerika med de største økonomiske forskjellene folk imellom, ligger Bolivia nå midt i laget.

Gjennom sine knappe 14 år ved makta endret Morales landet som tidligere ble styrt av en liten minoritet med europeiske forfedre.

Men de siste årene har presidenten tøyd grunnloven slik at han selv kan fortsette som president. Han har oversett resultatene av en folkeavstemning om presidentens makt. Morales utropte seg selv som vinner i presidentvalget 20. oktober, på tross av anklager om omfattende valgfusk.

I ukene etter valget har landet vært rammet av store demonstrasjoner og uro.

Søndag kalte forsvarssjefen Williams Kaliman inn til pressekonferanse. Han sa at det nå var på tide for Morales å forlate presidentposten.

Presidenten gikk av samme dag.

«Jeg går av slik at Mesa og Camacho (opposisjonslederne, journ.anm.) ikke fortsetter å forfølge, bortføre og mishandle mine ministre, fagforeningsledere og familiene deres», skrev Morales på Twitter søndag kveld.

Fakta

Politisk kaos i Bolivia:

• 20. oktober ble det holdt presidentvalg i Brasil.

• Evo Morales, president siden 2006, vant til slutt med over 10 prosent av stemmene over opposisjonens Carlos Mesa.

• Opposisjonen anklaget myndighetene for valgmanipulasjon og nektet å godta resultatet. Store demonstrasjoner, vold og uro har preget flere byer i ukene etter valget.

• Etter at observatører fra OAS rapporterte om uregelmessigheter i valget, tilbød Morales å gjennomføre nyvalg.

• Opposisjonen avslo tilbudet og søndag ba hæren Morales trekke seg, noe han gjorde kort tid etter, med referanse til frykt for mer vold.

«Vi har låst oss inne»

Klassekampen har vært i kontakt med en kvinne i 20-årene som bor i et arbeiderklassestrøk i Bolivias hovedstad La Paz. Hun forteller at situasjonen oppleves svært usikker og utrygg, og at det foregår «vandalisme i gatene». I den uklare situasjonen ønsker hun ikke å stå fram under eget navn.

«Vi har låst oss inne i huset, situasjonen er veldig stygg», skriver hun i en melding til Klassekampen.

Kvinnen driver en butikk i sentrum av La Paz, og sier hun er redd for at den skal bli ødelagt i uroa.

Kvinnen har urfolksbakgrunn og forteller at hun har stemt på Evo Morales i flere tidligere valg.

«Det er klart jeg stemte på ham før. Han er en av de beste presidentene Bolivia har hatt. Men jeg tror makta ødela ham. Han er ikke den samme som gikk inn for 13 år siden», skriver hun.

Så bort fra folkeavstemning

I 2016 holdt Morales en folkeavstemning om å endre grunnloven slik at han kunne stille til ny presidentperiode. Han tapte folkeavstemningen, men gikk til Høyesterett, der han fikk medhold.

Kvinnen Klassekampen har snakket med, forteller at denne prosessen, der Morales ikke fulgte resultatet fra folkeavstemningen, skapte et stort sinne, også blant mange som tidligere hadde støttet presidenten.

«De sosiale gruppene er veldig splittet, halvparten støtter ham, mens den andre halvdelen ikke gjør det», skriver hun.

Høyreorientert opposisjon

Det er nå helt uklart hvem som tar over makta i Bolivia. En av kandidatene er opposisjonsleder Carlos Mesa. Han fikk omtrent 36 prosent av stemmene i presidentvalget 20. oktober.

Mesa var president i Bolivia i to år, fram til 2005, men tapte presidentmakta da han nektet å nasjonalisere den bolivianske naturgassproduksjonen.

Det skjedde likevel. Da Evo Morales tok over som president i 2006, hevet han skatten som olje- og gasselskapene må betale, fra 18 til 82 prosent av overskuddet.

Det er ikke klart hva slags politikk opposisjonen vil føre om den kommer til makta.

Kvinnen Klassekampen har snakket med, ønsker seg ikke en ny høyreorientert regjering. Hun frykter at det vil føre til at naturressursene privatiseres, og «bare favorisere de rike og selskapene».

Valgkommisjonen arrestert

Da Klassekampen gikk i trykken i går, var det ennå ikke klart hvor Evo Morales befinner seg. Ekspresidenten hevder at politiet har utstedt arrestordre på ham, noe opposisjonen bekrefter, men politiet selv benekter.

Valgkommisjonen som anerkjente resultatet av presidentvalget 20. oktober er derimot bekreftet arresterte.

Lula sier dette er et kupp

Landene i Latin-Amerika er delt i synet på det som har skjedd i Bolivia. Reaksjonene deler seg etter politisk farge.

Mens den høyreorienterte regjeringen i Brasil legger vekt på at Morales er anklaget for valgfusk, skriver en av Latin-Amerikas store venstresymboler, tidligere president i Brasil Luis Lula da Silva, at det som skjer i Bolivia er et statskupp.

«Det er uheldig at Latin-Amerika har en økonomisk elite som ikke vet hvordan man lever med demokrati og sosial inkludering av de fattigste», skriver Lula på Twitter.

Den tidligere presidenten i Brasil ble nettopp sluppet ut av fengsel etter at det ble avslørt at etterforskningen og dommen mot ham var politisk motivert.

Delt etter politisk farge

Mexicos venstreorienterte utenriksminister Marcelo Ebrard skriver på Twitter at det som nå skjer i Bolivia, er «en pågående militæroperasjon». Han opplyser samtidig at 20 medlemmer av parlamentet og den forrige regjeringen i Bolivia har søkt tilflukt i den meksikanske ambassaden i La Paz. Mexico har også tilbudt asyl til Morales selv.

Regjeringene i Nicaragua, Venezuela og Cuba sier at Morales’ avgang er et kupp. Det samme gjør den påtroppende presidenten i Argentina Alberto Fernandez.

Regjeringene i Chile, Colombia og Peru har på sin side bedt om en fredelig overgang og et nytt presidentvalg.

magnusl@klassekampen.no

Fredag 6. desember 2019
• Kristelig Folkepartis utdanningspolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan bekrefter overfor Utdanningsnytt at partiet vil stemme for å pålegge fylkene karakterbasert opptak i videregående skoler. Partiets primærstandpunkt er at det ønsker å...
Fredag 6. desember 2019
Neste år kommer to bredt anlagte true crime-serier om skandinaviske båtkatastrofer. De pårørende ønsker dem velkommen.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Fredag 6. desember 2019
HANDLEKRAFT: Regjeringen har på kort tid sørget for å mykne opp i au pair-reglene som skapte trøbbel for justisminister Jøran Kallmyr.
Torsdag 5. desember 2019
Forfatter og tidligere politileder Hanne Kristin Roh­de mener Baneheia-podkasten til TV?2 aldri burde vært kringkastet.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Torsdag 5. desember 2019
IKKJE FORSYNT: Trass i at Sp strir imot kvart forsøk på å skape raudgrøn samling, går partiet no saman med SV og Ap for å få opp sjølvforsyningsgraden.
Torsdag 5. desember 2019
5. desember 1945 tok fem torpedobombefly av typen Grumman TBM Avenger av fra flybasen Fort Lauderdale i Florida. De fem, som hadde kodenavnet Flight 19, hadde med seg fjorten flygere som skulle trene på navigasjon og...
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Onsdag 4. desember 2019
PRESS: USAs press på europeiske Nato-land kommer ikke til å stanse frihandelsavtalen mellom Norge og Kina. Samtidig varsler utenriksminister Ine Eriksen Søreide en diskusjon om Norges forhold til Kina.