Tirsdag 12. november 2019
I SKYGGEN AV LAKSEN: Laks får all oppmerksomhet i debatten om oppdrett og havbruk, men også oppdrett av regnbueørret, som disse som ligger i en frysedisk i en oslobutikk, har sørget for solide overskudd i oppdrettsnæringen.FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Lobbyvirksomhet bidro til regjeringspartienes landsmøte-nei til lakseskatt, mener sjømatdirektør:
Suksess for lakselobbyen
SJØMATDIREKTØR: Tidligere Frp-statsråd Robert Eriksson er direktør i Sjømatbedriftene og sentral i kampen mot grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen.FOTO: LINDA BOURNANE ENGELBERTH
MOT SKATT: En omfattende lobbykampanje i regi av sjømatnæringen ble sjøsatt for å hindre at norske oppdrettsselskaper skal bli ilagt grunnrenteskatt.

HAVBRUK

Allerede da det før sommeren 2018 ble klart at regjeringen skulle sette ned et utvalg som skulle se på skattlegging av oppdrettsnæringen, startet arbeidet med en motoffensiv.

Tidligere Frp-statsråd Robert Eriksson er nå direktør i Sjømatbedriftene, som er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for sjømatnæringen. Han forteller til Klassekampen at det er blitt jobbet for å påvirke utvalgte politikere på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Sjømatlobbyen har også jobbet for å påvirke sammensetningen i utvalget, og siden mot medlemmene i utvalget.

Fakta

Grunnrente i havbruk:

• Havbruksskatteutvalget foreslår å innføre en grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen på 40 prosent. Det kan ifølge utvalget gi sju milliarder i skatteinntekter.

• Grunnrente, eller ressursrente, er knyttet til utnyttelse av naturressurser. Det er avkastning utover hva en kan oppnå i andre næringer, som følge av at en utnytter en begrenset naturressurs.

• Bruken av norske fjorder og areal langs kysten til opprett, begrenses av miljømessige hensyn og statlig regulering av tillatelser.

«Veldig politisk rettet»

I september 2018 ble Havbruksskatteutvalget nedsatt. Da utvalgsleder Karen Helene Ulltveit-Moe mandag sist uke presenterte utredningen, ble det klart at utvalget var delt. Seks av medlemmene gikk inn for en overskuddsbasert grunnrenteskatt på 40 prosent. De tre siste, KS, NHO og LO, gikk imot.

Da finansminister Siv Jensen (Frp) mottok utredningen, sa hun blant annet at: «(…) flere av regjeringspartiene har motstand og skepsis til grunnrenteskatt, uttrykt på landsmøter i vår.» Det hun siktet til, var at Høyre, Frp og Venstre alle fattet vedtak som er kritiske til grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen i løpet av partienes landsmøter våren 2019.

– Vi valgte å jobbe veldig politisk rettet, sier Eriksson, som mener at lobbykampanjen som er ført av næringens organisasjoner, delvis forklarer at lakseskatt ble et tema på landsmøtene.

– Jeg regner med at Norsk Industri og Sjømat Norge – ikke bare regner med, men jeg vet at de på samme måte som oss – jobbet inn mot de politiske miljøene både lokalt, regionalt og nasjonalt. Som jo er helt normalt, det er langt fra noe fiksfakseri dette. Slik er det alltid blitt jobbet, understreker han.

– Nådde fram

Erikssons opplevelse er at næringens argumenter mot grunnrenteskatt nådde fram. Konsekvensene for næringen, næringens betydning for Norge gjennom nåværende og framtidig eksportverdi og ringvirkninger for samfunnet, er budskapet næringens talspersoner har lagt på bordet. Politikerne lyttet og hadde forståelse for synspunktene, ifølge Eriksson.

– Det bidro nok til at de brakte denne saken inn for sine partiers landsmøter, og som gjorde da at landsmøtene kvitterte ut sine standpunkter, og at de da fattet klare vedtak om at de var prinsipielt innføring av en slik særskatt, sier han.

– Så jeg håper og tror at den dialogen og opplysningen vi hadde mot politikerne synliggjorde dette for dem, og bidro i positiv forstand til vedtakene som landsmøtene fattet.

Samtidig minner han om at landsmøtene ble holdt i et valgår, og at partier kan ha hatt behov for å tydeliggjøre sine posisjoner i havbrukskommuner.

Koordinerte lobbygrupper

Dagens Næringsliv fortalte i forrige uke om hvordan Sjømat Norge og direktør Geir Ove Ystmark har organisert en lobbykampanje der også PR-byråene First House og Zynk hadde aktive roller.

Eriksson forteller til Klassekampen at Sjømatbedriftene, Sjømat Norge og Norsk Industri har koordinert arbeidet helt fra begynnelsen. Blant annet ble det arbeidet for å påvirke sammensetningen av utvalget, samt et forum – en ressursgruppe som skulle bistå utvalget.

– I september ble utvalget nedsatt. Der ble næringen selvfølgelig invitert inn. Det var representanter fra både arbeidsgiversida og arbeidstakersida. Og da var det heller ikke unaturlig at vi gjorde som vi gjorde: At organisasjonene som dekket sjømatindustriens interesser fremmet forslag på kandidater som kunne være naturlig og samlende å få inn i utvalget. På samme måte som andre også gjør når utvalg blir nedsatt, sier Eriksson.

Norsk Industri, Sjømat Norge og Sjømatbedriftene gikk sammen om å foreslå kandidater til utvalget, forteller han.

– Ble forslag til kandidater fra dere tatt til følge?

– Fra vår side så ønsket vi at næringen skulle være bedre representert i utvalget enn det regjeringen valgte. Men sånn er det. Men så nedsatte Finansdepartementet et forum. Og med tanke på at vi og andre synes at utvalget ikke var bredt nok sammensatt fra næringens side, så fikk vi inn en representant der for de små og mellomstore sjømatselskapene som vi representerer. Og de andre fikk også representanter inn der, sier Eriksson.

– Oppfattet du at forumet ble satt ned som følge av at dere var misfornøyde med sammensetningen i utvalget?

– Jeg opplever at det var noe regjeringen la til rette for, muligens for å tilfredsstille og komme næringens syn i møte, som var opptatt av litt for smal sammensetning i utvalget.

Intens lobbyvirksomhet

Utvalgsleder Ulltveit-Moe sier at oppdrettsnæringen har drevet intens lobbyvirksomhet.

– Det har vi i utvalget selvsagt merket. Vi har fått mange innspill fra ulike næringsforeninger og som oppegående avislesere har vi selvsagt fått med oss de mange kronikken og intervjuene der det kommer fram hvor skadelig næringen mente det ville være dersom det kom en egen skatt.

Ulltveit-Moe sier at hun ikke ble utsatt for direkte påvirkning, men Klassekampen vet at andre i utvalget ble kontaktet. Opprettelsen av et brukerforum der næringsinteressene var representert opplevde hun ikke som problematisk, og sier dette er helt vanlig når det settes ned statlige utvalg.

bjornk@klassekampen.no

Fredag 6. desember 2019
• Kristelig Folkepartis utdanningspolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan bekrefter overfor Utdanningsnytt at partiet vil stemme for å pålegge fylkene karakterbasert opptak i videregående skoler. Partiets primærstandpunkt er at det ønsker å...
Fredag 6. desember 2019
Neste år kommer to bredt anlagte true crime-serier om skandinaviske båtkatastrofer. De pårørende ønsker dem velkommen.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Fredag 6. desember 2019
HANDLEKRAFT: Regjeringen har på kort tid sørget for å mykne opp i au pair-reglene som skapte trøbbel for justisminister Jøran Kallmyr.
Torsdag 5. desember 2019
Forfatter og tidligere politileder Hanne Kristin Roh­de mener Baneheia-podkasten til TV?2 aldri burde vært kringkastet.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Torsdag 5. desember 2019
IKKJE FORSYNT: Trass i at Sp strir imot kvart forsøk på å skape raudgrøn samling, går partiet no saman med SV og Ap for å få opp sjølvforsyningsgraden.
Torsdag 5. desember 2019
5. desember 1945 tok fem torpedobombefly av typen Grumman TBM Avenger av fra flybasen Fort Lauderdale i Florida. De fem, som hadde kodenavnet Flight 19, hadde med seg fjorten flygere som skulle trene på navigasjon og...
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Onsdag 4. desember 2019
PRESS: USAs press på europeiske Nato-land kommer ikke til å stanse frihandelsavtalen mellom Norge og Kina. Samtidig varsler utenriksminister Ine Eriksen Søreide en diskusjon om Norges forhold til Kina.