Mandag 11. november 2019
LØSLATT: Ekspresident Lula da Silva blir båret av tilhengere på et folkemøte for metallarbeidere nær byen São Paulo. De krever nå at løslatelsen blir permanent. FOTO: NELSON ANTOINE, AP/NTB SCANPIX
Nylig løslatte Lula vil samle brasiliansk venstreside mot presidenten:
Frir til arbeiderne
UTE: Arbeiderpartiets ekspresident Lula da Silva er ute av fengsel – enn så lenge. Nå vil han ta opp kampen mot høyre­radikale Jair Bolsonaro.

BRASIL

– Jeg kommer til å jobbe resten av livet for å betale tilbake til dere, med takknemlighet, med kjærlighet, med arbeid.

Det sa Brasils ekspresident Luiz Inacio «Lula» da Silva i en direktesendt video publisert på Facebook kort tid etter at han ble løslatt fredag.

Da han spaserte ut av fengselet i byen Curitiba sør i Brasil, ble han mottatt av en brei tilhengerskare som ropte «Lula Libre» – sett Lula fri.

Det har de ropt helt siden han ble fengslet i april 2018 som følge av en korrupsjonsdom. Lula – som kommer fra arbeiderpartiet PT – har hele tida holdt fast på at dommen har vært politisk motivert. Han og tilhengerne mener nå de er skritt nærmere mot å oppnå rettferdighet.

Fakta

Lula-saken:

• Brasils ekspresident Luiz Inácio «Lula» da Silva ble i 2017 dømt for korrupsjon. Han anket saken, men en tolkning av straffeloven fra 2016 fastslo at personer kan fengsles uten at ankesaken er over.

• Siden april 2018 har han sonet en dom på tolv år.

• Fredag besluttet høyesterett at personer ikke kan fengsles før alle ankemuligheter er brukt opp. Lula har kun anket i to av fire instanser, og ble derfor løslatt.

Fri på ubestemt tid

Løslatelsen kommer etter at Brasils høyesterett besluttet at en person ikke kan fengsles før alle ankemuligheter er brukt opp. Lula har hittil bare tapt i to av fire instanser.

Et flertall av høyesterettsdommerne tok dermed et oppgjør med lovfortolkningen fra 2016 som påla soning etter tap i første ankeinstans. At rettsvesenets innstilling nå vipper i favør av Lulas sak, er blant annet gravejournalisten Glenn Greenwald sin fortjeneste. På nettstedet the Intercept avslørte han tidligere i år at rettsprosessen var en del av en kalkulert plan om å hindre Lula i å vinne fjorårets presidentvalg, slik Klassekampen skrev om i et stort intervju med Greenwald lørdag.

Prosessen ble ledet av dommeren Sergio Moro, som i dag er justisminister i Jair Bolsonaros høyreradikale regjering.

Det store spørsmålet er hvem som vil lide det største tapet i de videre rettsforfølgelsene: Lula eller Moro.

Høyesterett er ventet å ta stilling til hvorvidt Moro var partisk da han avsa sine kjennelser.

Samtidig risikerer Lula fortsatt fengselsstraff. Han er fortsatt dømt for korrupsjon, og løslatt fram til ankesaken er over.

Vil styrke venstresida

Lula har sagt at han vil bruke tida i frihet til å mobilisere den brasilianske venstresida før lokalvalget neste år og presidentvalget i 2022.

Lørdag gikk han til angrep på Bolsonaros politikk:

– Folk er mer sultne, de har ikke jobber, de jobber for Uber eller leverer pizza på en sykkel, sa Lula på et folkemøte for metallarbeidere i byen São Paulo.

I sin første tale etter løslatelsen staket han ut kursen for mot presidentvalget i 2022. Han takket også sivilsamfunn, fagbevegelsen og venstrepartier som PSOL og PCdoB.

«Lulas hovedmål nå er å gjenreise PT som det store, samlende opposisjonspartiet, og å reinvaske seg selv», skriver Brasil-kjenneren Torkjell Leira på bloggen Brasileira.

Den brasilianske forskeren Lena Lavinas, som også er tidligere medlem i Lulas parti, håper Lula vil bli en samlende kraft for venstresida.

«Vi håper at venstresida vil forene seg under Lulas nye ledelse», skriver hun.

Det er imidlertid uvisst hva slags rolle han vil innta. Valgdomstolens avgjørelse om at han ikke er «valgbar», står fortsatt.

Mer radikal politikk

I et intervjuene etter at han ble løslatt sier Lula at han vil radikalisere den sosiale og økonomiske politikken, og ta et oppgjør med problemer som han forsømt tidligere.

Selv om Lula er svært populær blant mange på venstresida, har han også blitt kritisert for å ikke ta et oppgjør med den strukturelle ulikheten i landet.

Gjennom inntektsoverføringsprogrammet Bolsa Familia løftet han mange brasilianere ut av fattigdom. Samtidig foregikk det en privatisering av velferdsordninger under både Lula og etterfølgeren Dilma Rousseff.

De gjorde det enklere å ta opp lån, og «massegjeld ble alternativet til marginalisering», slik Lavinas formulerte det i et intervju med Klassekampen sommeren 2017.

Kan løfte Bolsonaro

PT har dessuten blitt rammet av en rekke korrupsjonsskandaler. Det er en av grunnene til at hatet mot partiet er stort i den brasilianske befolkningen.

Det var dette hatet sittende president Jair Bolsonaro seilte på da han vant valget i 2018. Bolsonaros tilhengere mener at Lula burde forblitt i fengsel og at PT er gjennomkorrupt. Det er derfor mulig at Bolsonaro-regjeringen kan tjene på løslatelsen av Lula, mener Lavinas.

«Mange i middelklassen er ukomfortable med Bolsonaros manglende respekt for rettsstaten, men det kan hende at de vil støtte han på nytt i anti-korrupsjonskampens navn. Ironien er at Bolsonaro og hans sønner alle er involvert i kriminelle praksiser, men middelklassen hater PT og Lula», skriver Lavinas.

En avgjørende aktør i den videre Lula-saken er militæret. De har signalisert at de ikke vil akseptere at Lula kommer tilbake til politikken.

«Visepresidenten har allerede kunngjort at han er uenig i kjennelsen som førte til løslatelsen, og alle lurer nå på hvordan militæret vil reagere», skriver Georg Wink, førsteamanuensis i Brasil-studier ved Universitetet i København i en e-post.

Ifølge Lavinas markerer løslatelsen et potensielt vendepunkt for Brasil.

«Utover Lulas frihet er det rettsstaten som er gjenopprettet. Lovfortolkningen fra 2016 var helt klart et brudd på loven. Høyesterett ble gjort til politikkens hovedaktør», skriver hun.

benedictes@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 12. november 2019 kl. 09.56
Lørdag 18. januar 2020
TIL TOPPS? Interne feider, milliardærer og riksretts­saken mot Donald Trump kan styrke elitefavoritt Joe Bidens vinner­sjanser.
Fredag 17. januar 2020
INGEN HAST: Norge har ennå ikke fått nok informasjon fra USA til å ta stilling til likvideringen av Irans toppgeneral, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun vil ikke sette noen tidsfrist.
Torsdag 16. januar 2020
DÉJÀ VU: Iran er ikke i ferd med å utvikle atomvåpen, slik flere vestlige ledere igjen påstår. Det fastslår Robert Kelley, som ledet FN-byrået IAEAs våpeninspeksjoner i Irak.
Onsdag 15. januar 2020
SA NEI: Moskva vil overtale opprørsgeneral Khalifa Haftar til å godta våpenhvile, mener Motasem Khalil, pressekontakt for Libyas regjering.
Tirsdag 14. januar 2020
UROLIG: I helga protesterte iranere mot landets ledere. Mange har mistet troa på president Hassan Rouhanis politiske prosjekt, mener forsker.
Mandag 13. januar 2020
IKKE ENTEN ELLER: I Iran fordømmer demonstranter både USAs imperialisme og egne myndigheters løgner.
Lørdag 11. januar 2020
TRAGEDIE: Vestlige land og Iran er uenige om årsaken bak flystyrten i Teheran. Etterspillet kan styrke USA i striden med Iran.
Fredag 10. januar 2020
SKYTS: Donald Trump bruker Iran-konflikten til å sverte det han ser som en hovedutfordrer i årets valg: Venstresenator Bernie Sanders.
Torsdag 9. januar 2020
I SKUDDLINJA: Iran skryter av angrep på USA-basen i Irak. Nå holder folk i området pusten. – Vi orker ikke en ny krig, sier en klans­talsmann til Klassekampen.
Onsdag 8. januar 2020
REDDE: Australia står i flammer, og folk fortviler. – Er vi redde? Ja, vi er veldig redde, sier Karen Hughes, med utsikt til flammehavet i brannherjede New South Wales.