Lørdag 9. november 2019
GIKK AV: Våren 1997 gikk Espen Røssaak av som kulturredaktør i Klassekampen etter langt tids debatt om profilen på kultursidene. – Min oppgave vår å åpne opp Klassekampen, sier han i dag.
• Eivind Røssaak måtte gå av som kulturredaktør i Klassekampen i 1997 • Kaller deler av kritikken «grusom»
Røssaak får oppreisning
Paul Bjerke
Espen Løkeland-Stai
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.

MEDIER

Det skal muligens alltid være litt strid rundt kulturdekningen til en avis. Men bråket rundt kulturdekningen til Klassekampen i årene 1996–97 er kanskje et høydepunkt for denne avisa.

Som Bjarne Riiser-Gundersen skriver i sitt essay i dagens avis (se neste side), førte ansettelsen av litteraturviteren Eivind Røssaak som kulturredaktør til en omlegging av kulturstoffet. Såkalt idéstoff ble prioritert, mye av det vanskelig tilgjengelig.

Omleggingen førte etter hvert til bråk. En blanding av blant andre eldre AKP-ere og yngre RU-ere lanserte i oktober 1996 et opprop mot kulturdekningen. De hevdet at «fiksfakserier» og «kvasi-intellektuelt snobberi» ødela Klassekampens radikale og folkelige potensial.

– Først og fremst handlet dette om politikk. Selv om frontene ikke var klare, var dette en strid mellom de mer sekteriske delene av ml-bevegelsen og det store flertallet i og rundt avisa, sier Paul Bjerke, sjefredaktør i Klassekampen fra 1995 til 1997.

– Det finnes et gammelt ordtak på norsk: «å slå på skåka og mene merra», som betyr å komme med kritikk som ikke er rettet direkte mot den en vil ramme. Det passer godt her.

Fakta

Kulturstrid i Klassekampen:

• Høsten 1996 blåste det opp til kamp om Klassekampens kulturdekning.

• Et opprop undertegnet av blant andre Aslak Sira Myhre og Magnus E. Marsdal mente andelen «kvasi-intellektuell tåketale» i Klassekampens kulturjournalistikk var «faretruende høy».

• Eivind Røssaak, som var kulturredaktør på denne tida, måtte til slutt gå fra stillingen.

• Idéhistoriker Bjarne Riiser Gundersen omtaler striden i et essay på side 48–51.

Underskrivere vil ikke svare

Kritikken hadde sitt utspring i et frittstående debattforum på internett – KK-forum, ledet av Trond Andresen. Blant ­underskriverne på oppropet finner man blant andre dagens nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre og Manifest-leder Magnus E. Marsdal.

Riiser-Gundersen skriver ironisk i essayet sitt: «Jeg håper dere i ettertid er stolt over den modige kampen dere førte mot tidas nedbrytende tankegods.»

Verken Myhre eller Marsdal ønsker å uttale seg i denne anledning, men det vil Espen Løkeland-Stai, en annen av underskriverne. Han er tidligere mellom­leder i Klassekampen, nå Brussel-korrespondent for nettavisa Khrono.

Løkeland-Stai understreker at han ikke var aktiv i debatten om Klassekampens kulturdekning, og at han husker lite av argumentasjonen nå 23 år etter.

– Det var nok å kritisere Klassekampen for. Likevel ville jeg nok ikke skrevet under på dette oppropet i dag. Og når Bjarne Riiser-Gundersen spør retorisk om jeg er stolt over å ha skrevet under, er svaret på det nei.

– Hvorfor ikke?

– Det er flere grunner til det. I dag har jeg nok et annet syn på hva som er en god kulturavis. I tillegg er det viktig å si at denne striden handlet om noe mer enn kulturdekningen, og fortsatte med at Paul Bjerke til slutt ble fjernet som redaktør. Det var ikke pent, og mange dyktige folk ble dårlig behandlet.

– Dogmatiske oppfatninger

Ansettelsen av Eivind Røssaak som kulturredaktør skjedde på oppfordring fra den forhenværende kultur­redaktøren Therese Bjørneboe.

Han kom fra redaktør- og kritikerkorpset til NRK P2, og var ansatt for å bringe nye stemmer og internasjonalt idéstoff inn i avisa.

– Det var ei spennende tid med store kamper mellom det tradisjonelle og konservative og helt nye praksiser i kulturfeltet. Min oppgave var å åpne opp Klassekampen, lage en kulturavis for hele venstresida og følge med på det som skjedde ute i verden.

– Hvordan opplevdes motstanden i oppropet?

– Det var ikke uventet. Jeg hadde jo fulgt med i KK-forum, som for det meste besto av en gjeng med dogmatiske forestillinger om korrekt marxisme.

I dette legger Røssaak at motstanderne ønsket at man skulle skrive om det de kalte folkelige kunst- og kultur­uttrykk, og helst med et folkelig språk.

– Det går ikke an å skrive om kunst og kultur med en så dogmatisk oppfatning i bunn. Det forsto heldigvis mange, og det var rørende at så mange forfattere og intellektuelle siden kom ut og støttet meg.

– Hva tenker du i dag om innholdet på kultursidene under deg som sjef? Var de like ugjennomtrengelige som kritikerne hevdet?

– Det å skrive om idéstoff er krevende av flere grunner. Det er ofte komplekst i seg selv, og ofte ønsker akademikerne som skriver om dette stoffet, å beholde den akademiske språkdrakta mest mulig. Redaktøren må mekle mellom flere idealer. Det er en kjempeutfordring, for ofte ligger det kritiske budskapet i selve språkdrakta.

Men spesielt kritikken av et intervju med den bulgarsk-franske filosofen Julia Kristeva ble drøy.

– Dette intervjuet hang igjen etter Bjørneboes redaktørtid, men kom på trykk under meg. Vi rakk kanskje ikke å redigere det godt nok, noen av oss, men det er egentlig en bagatell. Kritikken av det var grusom og minner om en type patriarkalsk kritikk av intellektuell feminisme.

Forfattere med mot-opprop

Uka etter oppropet fra kritikerne kom et opprop «til støtte for Klassekampens redaksjonelle kulturprofil».

Det var undertegnet av tunge kulturnavn som Vigdis Hjorth, Thorvald Steen, Dag Solstad, Cecilie Løveid og Edvard Hoem. Initiativtaker var forfatter Terje Holtet Larsen.

– Jeg husker denne kampen som viktig, sier Larsen.

Han viser til at man på 1990-tallet hadde Berlin­murens fall og Kinas kvelning av studentopprøret i Beijing i 1989 friskt i minne.

– Vi opplevde en følelse av frihet som nesten kan virke naiv i dag. En del av denne friheten kom også til avisa Klassekampen, og vi var mange som mente at også venstresida måtte gå i seg selv.

Paul Bjerke var altså redaktøren som både ansatte Røssaak og til slutt måtte administrere hans avgang.

Han mener det var riktig å åpne opp avisa, og gir Riiser-Gundersen mye rett i analysene.

– Det er litt morsomt at han nå vil rehabilitere Røssaak-tida i Klassekampen. Jeg støttet Røssaak så langt som mulig. Jeg mente at man måtte gripe tidas ideologiske og intellektuelle strømninger.

Bjerke fikk sparken som redaktør i 1997 og overlot posten til Jon Michelet.

– Michelet forsto jo også dette. Det var umulig å lage den avisa, og den kulturdekningen, som man drømte om i AKPs innerste kretser. Det er nok mange artikler også i dag som ikke er like lesbare og interessante for alle lesere. Sånn må det også bare være. En avis må rette seg mot ulike målgrupper.

kultur@klassekampen.no

Mandag 16. desember 2019
Norske forfattere tjener stadig mer penger på andre oppdrag enn skriving. – Jeg har hatt over 100 foredrag om min siste bok, sier forfatter Demian Vitanza.
Lørdag 14. desember 2019
Aps tidligere kulturminister Trond Giske mener politikere har en naturlig plass i styrene til kulturinstitusjoner. Teater­forening frykter rollekonflikt.
Fredag 13. desember 2019
Teatersjef Kristian Seltun mener det er viktigere at kulturens styreledere kan økonomi enn kultur. Han vil heller kaste politikere ut av styrerommet.
Torsdag 12. desember 2019
Bare tre av styre­lederne for 37 av de største kultur­institusjonene våre er hentet fra kultur­livet. – Problematisk tendens, mener regissør og utvalgsleder.
Onsdag 11. desember 2019
Gloria forlag sliter med å tjene penger etter skilsmissen fra Petter Stordalens forlagsfamilie. – Vi har vært uheldige, sier forlagssjef Anne Gaathaug.
Mandag 9. desember 2019
I dag blir det klart om Cissi Wallin hadde lov til å navngi sin påståtte overgriper til 30.000 følgere. Advokat Jon Wessel-Aas råder kvinner til å begrense hvor mange de betror seg til.
Lørdag 7. desember 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) overlater ansvaret for mediepolitikken til et byråkratisk utvalg som ikke må stå til ansvar for velgerne, mener Arbeiderpartiets Trond Giske.
Fredag 6. desember 2019
Neste år kommer to bredt anlagte true crime-serier om skandinaviske båtkatastrofer. De pårørende ønsker dem velkommen.
Torsdag 5. desember 2019
Forfatter og tidligere politileder Hanne Kristin Roh­de mener Baneheia-podkasten til TV?2 aldri burde vært kringkastet.
Onsdag 4. desember 2019
Denne uka presenteres 40 skjønn­litterære debutanter på Litteratur­huset i Oslo. Åtte av dem har ikke fått en eneste anmeldelse i riks­avisene.