Fredag 8. november 2019
DEKKER FOR GÅSEGG: Helge Lurås lar flere av Resetts skribenter være anonyme fordi de frykter for sine jobbmuligheter. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
• Resett lar kommentatorer og journalister bruke pseudonymer • Over 1000 artikler med uklar avsender
Vegrer seg for å bruke ekte navn
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.

MEDIER

«Redaktørforeningen er livredd for Resett» var en av sakene man kunne lese på nettstedet Resett i går.

Kommentaren er signert pseudonymet Mumler Gåsegg og handler om at styret i Norsk Redaktørforening på onsdag besluttet å utsette behandlingen av redaktør Helge Lurås’ søknad om medlemskap.

Resett blir av flere kalt en høyreradikal blogg, men omtaler seg selv som en politisk uavhengig mediekanal med «usensurerte nyheter».

Et tydelig kjennetegn ved nettstedet er bruken av anonyme skribenter, som Mumler Gåsegg.

Klassekampens gjennomgang viser at Resett de siste to årene har publisert minst 1185 artikler hvor det uklart hvem som er avsender.

Personen bak pseudonymet Kenneth Olsen står for flest: 702 artikler på to år.

Fakta

Resett:

• Nettsted som ble lansert som en uavhengig mediekanal i august 2017 av Helge Lurås.

• Investorene Lars Ketil Staff, Jan Haudemann-Andersen og Christian Mikkel Dobloug er de største eierne.

• Omstridt blant annet på grunn av sin dekning av islam og innvandring, og fikk mye kritikk for en rekke saker om forfatter og samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali.

• Redaktør Helge Lurås har søkt medlemskap i Norsk Redaktørforening. Foreningen har utsatt behandlingen til 11. februar 2020.

Fra Olsen til «Redaksjonen»

Olsen kommer imidlertid ikke til å figurere i spaltene lenger, forteller redaktør Helge Lurås. Endringen skjer etter dialog med Norsk Redaktørforening, som mener at en nyhetsjournalist ikke kan ha et fiktivt navn.

Nå blir saker som «Kenneth Olsen» står bak, heller merket med «Redaksjonen».

– Det har aldri vært vår intensjon å føre noen bak lyset. Vi er enig med Redaktørforeningen i at det er bedre å tydeliggjøre når vi bruker pseudonym, og at vi ikke skal bruke det på nyhetsartikler, sier Lurås.

– Men leserne får fortsatt ikke vite hvem som står bak sakene hans?

– Nei, det kan du si, men det er ikke uvanlig at medier av og til setter «Redaksjonen» som avsender.

– Hvor skjer det utenom i lederartikler?

– Jeg så det nylig i en annen avis. Det kan gjelde saker hvor det får konsekvenser for journalisten å stå fram ved navn, for eksempel krim­saker.

Helge Lurås sier at han også har kommet Redaktørforeningen i møte når det gjelder å merke hvorvidt artikler på Resett er kommentarer eller nyhetssaker.

Nå skal det framkomme enda tydeligere hva som er hva, forteller Lurås. Han forstår ikke hvorfor Redaktørforeningen ikke vil godta søknaden hans om medlemskap.

– Det ser litt ut som de kommer med Resett-spesifikke krav. Vi har vanskelig for å se at Resett har forholdt seg veldig annerledes når det gjelder disse tingene enn Document.no, som er tatt inn i foreningen.

– Hvorfor er det viktig for deg å bli medlem?

– I hovedsak går det på at tilgang til pressekonferanser og Stortingets presselosje er betinget av medlemskap i en presseorganisasjon. Vi får heller ikke ta del i pressens selvdømmeordning PFU.

Mumler Gåsegg

Selv om nettstedet skal slutte med fiktive journalistnavn på nyhetsartikler, lar Resett en rekke personer skrive kommentarer under pseudonym.

Mumler Gåsegg er blant de mest aktive, med 109 artikler. Den siste uka har vedkommende skrevet fire kommentarer, deriblant om rasist-sketsjen til Tore Sagen og om Helge Lurås’ kommende bok.

– Hva er det Mumler Gåsegg bidrar med som er så viktig at skribenten får være anonym?

– Vi synes Mumler Gåsegg har mange interessante betraktninger. For vedkommende er konsekvensene ved å stå fram inntil videre for store med tanke på øvrig jobbsituasjon, sier Lurås.

Mumler Gåsegg er kanskje mest kjent for sin kommentar om samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali, der hun ble omtalt som «spissen på det somaliske og særdeles tunge fødende spydet som er kastet inn i Norge».

– Personer dere skriver om, må tåle grove karakteristikker. Hvorfor skal skribentene deres få være anonyme og slippe å møte kritikk?

– Vi skriver om offentlige personer, og beskrev hvordan Sumaya Jirde Ali ble skjøvet fram som idol. Mumler Gås­egg har selv beklaget formuleringen. Jeg skulle ønske at folk kunne skrive under fullt navn, men nokså mange mennesker opplever at de ikke kan uttrykke seg uten at det får veldig negative konsekvenser, sier Lurås.

Ber om å få pseudonym

Redaktøren sier at flere personer som har skrevet under fullt navn på Resett, i ettertid har bedt om å få endre navnet sitt til et pseudonym.

Han sier at han stort sett imøtekommer ønsket. Lurås mener at det kan ha negative konsekvenser for folks jobbmuligheter å bli knyttet til Resett, og viser til at førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU i fjor ble kalt inn på sjefens kontor etter å ha blitt intervjuet i Resett.

– Jeg har forståelse for at folk opplever det på den måten, men jeg mener nok at folk i flere tilfeller overdriver konsekvensene. Dersom flere skrev under eget navn, ville det alminneliggjøre det å ha liknende oppfatninger.

Han har ikke tall på hvor mange som har skrevet under pseudonym, men sier at det er «ganske mange». Resett har i 238 artikler oppgitt «Redaksjonen» som avsender.

– Flere av sakene handler om at vi simpelthen informerer om noe. Det er på ingen måte slik at alle sakene er nyhetsjournalistikk. Men vi må sikkert endre litt på det, sier Lurås.

Signaturen «Garmann» står bak 101 artikler. Redaksjonssjef Lars Akerhaug i Resett har overfor Medier24 bekreftet at dette er Kornelius Garmann.

– Hvorfor skriver dere ikke hele navnet hans?

– Det er også knyttet til konsekvenser av å være veldig tydelig assosiert med Resett, sier Lurås.

Har flere spørsmål

Styreleder Hanna Relling Berg i Norsk Redaktørforening sier at styret fortsatt har flere spørsmål om Resetts publisistiske praksis før de avgjør om Lurås får bli medlem.

– Vi ønsker en breiere gjennomgang før styret konkluderer. Generelt kan vi si at når det er snakk om nye søkere til foreningen, er vi opptatt av å avklare om det er snakk om et nyhetsnettsted eller en kampanjeblogg, sier hun.

Berg avviser at foreningen stiller spesialkrav til Resett. Hun sier at det stemmer at Lurås har vært opptatt av å komme Redaktørforeningen i møte angående bruk av pseudonym på nyhetsartikler.

mari.vollan@klassekampen.no

Fredag 22. november 2019
Tiril Broch Aakre og Trude Lorentzen har begge skrevet om sine mødres selvmord, men i hver sin sjanger. – I dag ville jeg trolig valgt romanen, sier Lorentzen.
Torsdag 21. november 2019
Hele 16 norske byer og tettsteder kan miste sitt eneste bokutsalg etter konkursen i Notabene. – Bokhandelen har vært en hjørnestein i Rakkestad, sier ordfører Karoline Fjeldstad.
Onsdag 20. november 2019
Flere medier går nå gjennom eldre metoo-artikler og korrigerer feil. – Mediedebatten må ikke bli punktumet for metoo-­debatten, advarer redaktør.
Tirsdag 19. november 2019
Kildeutvalget vil stramme inn på medienes bruk av anonyme kilder. Forslaget kan gjøre det vanskeligere å skrive om metoo, mener redaktør.
Mandag 18. november 2019
Matilda Gustavsson avslørte over­grepene til «kultur­profilen» Jean- Claude Arnault. – Anonyme kilder er nødvendig, men må ikke misbrukes, sier hun.
Lørdag 16. november 2019
– Hvis ikke skolen forteller historien om norsk kultur og litteratur, står andre krefter parat til å gjøre det, sier lærebokforfatter Mads Breckan Claudi.
Fredag 15. november 2019
Scenerøyk ved Den Norske Opera & Ballett har gjort 21 orkestermusikere syke. – Omfanget har økt betraktelig i år, sier kommunikasjonssjef.
Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.