Torsdag 7. november 2019
KONTRER TRUMP: Onsdag møttes Frankrikes president ­Emmanuel Macron og Kinas president Xi Jinping i Shanghai. Der signerte de en ny klimapakt og kritiserte USAs president for å trekke landet ut av Parisavtalen. FOTO: NICOLAS ASFOURI, AP/NTB SCANPIE
Macron og Xi holder fast ved Parisavtalen, men handelskrig kan øke utslipp:
Lover evig troskap
I FRONT: Utslippsgiganten Kina hegner om Parisavtalen i en ny klimapakt. Men handelskrigen kan føre til at økonomiske hensyn blir satt over klima.

KLIMA

Onsdag signerte Kinas president Xi Jinping og Frankrikes president Emmanuel Macron en ny klimapakt. Der gir de to lederne sin fulle støtte til Parisavtalen og definerer den som en «irreversibel prosess».

Mange har pekt på at Kina står igjen alene som en ledende stormakt på klimafeltet etter at USAs president Donald Trump i 2017 sa han ville trekke USA ut av Parisavtalen. Det ansvaret ser det nå ut til at Kinas president Xi Jinping er villig til å ta, med hjelp fra EU-landet Frankrike.

Xi og Macrons klimapakt kommer få dager etter at USA tok det første steget mot å formelt melde seg ut av den globale klimaavtalen.

I en felles pressekonferanse i Shanghai i går tok Xi et tydelig oppgjør med USAs klima- og handelskrig.

– Vi tar til orde for gjensidig respekt og likebehandling, og er motstandere av jungel­loven og handlinger som er ment å skape frykt, sa Xi.

Fakta

Ny klimapakt:

• Onsdag signerte Frankrikes president Emmanuel Macron og Kinas president Xi Jinping en ny klimapakt. Der gir de to lederne sin fulle støtte til Parisavtalen og definerer den som en «irreversibel prosess».

• Erklæringen kommer en måned før FNs klimakonferanse blir arrangert i Madrid i Spania.

• I 2017 annonserte USAs president at han ville trekke landet ut av Parisavtalen. Den formelle tilbaketrekningsprosessen skal være over om et år.

Oppfordring før klimamøte

Kina er verdens største utslippsnasjon og verdens største forbruker av kull. Derfor er det viktig at landet hegner om Parisavtalen, påpeker kina- og klimaforsker Iselin Stensdal ved Fridtjof Nansens Institutt.

– At Kina er så forpliktet, sender et positivt signal, sier hun.

Klimapakten blir dessuten signert bare en måned før FNs klimakonferanse går av stabelen i den spanske hovedstaden Madrid.

– Det er likevel ikke sånn at Xi eller Macron kan hindre andre land i å trekke seg ut, påpeker Stensdal.

Handelskrig kan hemme

Det er imidlertid ikke bare mangelen på en overnasjonal myndighet som kan gjøre det vanskelig å etterleve avtalen. Mange peker nå på at handelskrigen kan stikke kjepper i hjulene for kinesiske klimatiltak.

Etter 30 år med enorm økonomisk vekst, viser nye tall at den kinesiske økonomien vokser saktere. Det er særlig på grunn av fallende eksport forårsaket av handelskrigen med USA. I tidligere nedgangstider har Kina prioritert økonomiske hensyn over klimatiltak.

– Under finanskrisa i 2008–2009 satte Kina inn en kjempestimuluspakke og hadde mye høyere vekstrate enn noe annet land etter det. Det bidro stort til utslippsøkningen Kina hadde i årene som fulgte, sier Stensdal.

Dersom handelskrigen vil fortsette å prege USA-Kina-forholdet i framtida, slik mange eksperter nå forventer, kan det derfor bli vanskeligere å holde klimaløftene.

Kinas utslipp har økt kraftig siden 1970. Mens landet da slapp ut 0,7 milliarder tonn CO2, lå tallet på 10 milliarder tonn i 2018.

En grønn «kinesisk drøm»

Men det er også mulig at Kina vil klare å nå målet om en stadig grønnere industripolitikk.

Relativt til den økonomiske veksten har Kina vist positive tendenser når det kommer til å redusere utslipp. Allerede i 2017 oppnådde landet 2020-målet for redusert karbonintensitet (karbonutslipp per BNP).

– Klimpakten er helt i tråd med Kinas egeninteresse i å skape fornybar energi og bekjempe klimaendringer, sier Stensdal.

Xi Jinpings industristrategi «Made in China 2025» satser stort på fornybar energi. Kina er i ferd med å bli en global leder blant annet når det kommer til produksjon av energibesparende kjøretøy, ifølge EU-rapporten «China – Challenges and Prospects of an Industrial and Innovation Powerhouse» som kom ut tidligere i år. Kina er også det landet i verden som investerer mest i solenergi.

I 2013 staket president Xi ut kursen for den såkalte kinesiske drømmen – idealene for det kinesiske samfunnet. Den har en grønn orientering og ønsker å realisere en «økologisk sivilisasjon», skriver Stensdal i en artikkel på nettstedet til klimaforskningsinstituttet Cicero.

11.000 forskere advarer

Xi og Macrons nye klimapakt ble undertegnet samme dag som et brev fra 11.000 klimaforskere fra 153 land ble publisert.

I brevet advarer forskerne om at vi står overfor «utallige lidelser på grunn av klimakrisa» med mindre vi gjennomfører drastiske samfunnsendringer globalt.

I brevet peker de på at det finnes noen positive indikatorer, som synkende fødselstall og en økning i bruk av fornybar energi. De fleste pilene peker imidlertid i negativ retning.

«Tilbakeskrittene inkluderer økende kjøttforbruk, mer flyreiser, økende avskoging og en økning i de globale karbondioksidutslippene», skriver forskerne.

De trekker samtidig fram seks hovedmål:

Erstatte fossile brensler.

Kutte forurensninger som metan og sot.

Gjenopprette og beskytte økosystemer.

Spise mindre kjøtt.

Omgjøre økonomien til en som er karbonfri.

Stabilisere befolkningsveksten.

Brevet blir publisert i sammenheng med at det er 40 år siden den første klimakonferansen ble arrangert i Genève.

benedictes@klassekampen.no

Onsdag 22. januar 2020
SAKTE BILKRASJ: Storbritannia og EU går inn i kommende handelssamtaler med totalt ulike forventninger. Konsulent Anna Jerzewska tror ikke partene enes innen fristen.
Tirsdag 21. januar 2020
HASTER: Statsledere fra elleve land ble i Berlin søndag enige om å respektere våpenembargoen og jobbe for en politisk løsning. – Konferansen bringer ingenting nytt, sier libysk politiker.
Mandag 20. januar 2020
LEDER: Keir Starmer, som ivret for at Labour skulle love ny folkeavstemning om brexit, befester sitt forsprang i kampen om å bli ny leder for partiet.
Lørdag 18. januar 2020
TIL TOPPS? Interne feider, milliardærer og riksretts­saken mot Donald Trump kan styrke elitefavoritt Joe Bidens vinner­sjanser.
Fredag 17. januar 2020
INGEN HAST: Norge har ennå ikke fått nok informasjon fra USA til å ta stilling til likvideringen av Irans toppgeneral, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun vil ikke sette noen tidsfrist.
Torsdag 16. januar 2020
DÉJÀ VU: Iran er ikke i ferd med å utvikle atomvåpen, slik flere vestlige ledere igjen påstår. Det fastslår Robert Kelley, som ledet FN-byrået IAEAs våpeninspeksjoner i Irak.
Onsdag 15. januar 2020
SA NEI: Moskva vil overtale opprørsgeneral Khalifa Haftar til å godta våpenhvile, mener Motasem Khalil, pressekontakt for Libyas regjering.
Tirsdag 14. januar 2020
UROLIG: I helga protesterte iranere mot landets ledere. Mange har mistet troa på president Hassan Rouhanis politiske prosjekt, mener forsker.
Mandag 13. januar 2020
IKKE ENTEN ELLER: I Iran fordømmer demonstranter både USAs imperialisme og egne myndigheters løgner.
Lørdag 11. januar 2020
TRAGEDIE: Vestlige land og Iran er uenige om årsaken bak flystyrten i Teheran. Etterspillet kan styrke USA i striden med Iran.