Onsdag 6. november 2019
MILITÆROPPBUD: Fram til mandag forrige uke var det unntakstilstand i store deler av Chile, og militæret patruljerte i gatene. Nå holdes presidenten ansvarlig for styrkenes menneskerettsbrudd. FOTO: ESTABAN FELIX, AP/NTB SCANPIX
Chiles president anklages for forbrytelser mot menneskeheten:
Holdes ansvarlig
STRAFF: Advokater reiser søksmål mot president Sebastián Piñera som følge av sikkerhetsstyrkenes voldsbruk under protestene. Piñera avviser eget ansvar.

CHILE

De chilenske protestene mot de sosiale ulikhetene i landet er inne i sin tredje uke. En ny meningsmåling utført av instituttet Cadem viser at demonstrantene har størsteparten av folket med seg: 87 prosent støtter kravene om sosiale reformer, mens oppslutningen om president Sebastián Piñera har falt og ligger nå på 13 prosent.

Men det er ikke bare arbeidet med å finne en vei ut av den sosiale krisa som gir presidenten hodebry: Mandag reiste advokater og menneskerettsorganisasjoner søksmål mot Piñera for Den sjuende garantidomstolen i Santiago.

De krever at domstolen vurderer presidentens politiske ansvar for sikkerhetsstyrkenes «systematiske angrep på sivilbefolkningen» under protestene, heter det i det ­brevet som innleder kriminalsaken mot Piñera.

Fakta

Protester i Chile:

• Protestene startet 18. oktober. De ble utløst av økte metrobillettpriser. Protestene omfatter i dag en rekke sosiale krav og krav om en ny grunnlov.

• Det var unntakstilstand i landet fram til 28. oktober, der militæret ble plassert i gatene.

• Det er rapportert om omfattende voldsbruk fra sikkerhetsstyrkenes side. To kriminalsaker har blitt opprettet mot presidenten, og FNs høykommissær for menneskerettigheter gransker volden.

Ni menneskerettsbrudd

Brevet er skrevet under av 16 chilenske advokater og er publisert av flere chilenske og internasjonale nettaviser.

19. oktober erklærte Piñera unntakstilstand og portforbud i hovedstaden, som raskt ble utvidet til å gjelde store deler av landet. Unntakstilstanden og portforbudet ga kun myndighetene rett til å regulere bevegelses- og forsamlingsfriheten til innbyggerne, skriver advokatene. De mener militærets og politiets respons på protestene har vært uproporsjonal med demonstrantenes atferd, og beskylder dem for forbrytelser mot menneskeheten.

De ni menneskerettsbruddene som sikkerhetsstyrkene skal ha gjennomført, inkluderer drap, seksuelt misbruk, voldtekter, samt selektive og ulovlige arrestasjoner.

Det er blant annet det chilenske menneskerettsinstituttet INDH som har dokumentert og verifisert tilfellene. Av de totalt 23 drepte under protestene er fem navngitte personer med sikkerhet drept av militæret eller politiet. Samtidig er totalt 4364 arrestert og 1659 personer ligger skadd på sykehus. Over 800 av skadene er forårsaket av ulike typer skytevåpen.

Piñera avviser ansvar

Etter over to uker uten å stille til medieintervjuer har nå BBC fått president Piñera i tale. I et intervju publisert på kringkastingskanalens nettsider tirsdag avviser han på det sterkeste at han kommer til å trekke seg.

– Jeg er demokratisk valgt av et stort antall chilenere, sa han.

Presidenten indikerte at han ikke kan stilles til ansvar for sikkerhetsstyrkenes voldsbruk.

– Ikke forveksle handlingene til én person, som kanskje har gjort en feil, med instruksjonene vi har gitt til styrkene våre. Våre politistyrker er fullt ut forpliktet til å respektere menneskerettighetene, sa han.

Piñera har tidligere pekt på at demonstrantene også har vært voldelige og har vandalisert offentlige bygg. Presidenten svarte i tillegg på spørsmål om demonstrantenes krav om en ny grunnlov.

Chiles grunnlov ble innført under Augusto Pinochets nyliberale militærdiktatur (1973–1990), og mange mener den er rota til de sosiale problemene landet nå står overfor.

I intervjuet sa Piñera at en grunnlovsendring ikke er riktig metode for å skape endring i landet, men at han er åpen for å starte en dialog om grunnlovsreform på langsikt. Samtidig anerkjente presidenten – som også er en styrtrik forretningsmann – at han er «en del av problemet», men «ikke den eneste».

Super-mandag

Mandag arrangerte fagforeninger storstilte demonstrasjoner i flere byer under tittelen «super-mandag».

Siden protestene startet 18. oktober, har Piñera presentert en rekke sosiale tiltak for å stagge opptøyene. Det har ikke blidgjort demonstrantene, som mener presidenten ikke gjør nok for å skape en bærekraftig endring.

Piñera er nå under hardt press. Protestene har ført til at han forrige uke avlyste FNs klimakonferanse, som skulle arrangeres i Santiago i desember. Den nye kriminalsaken er dessuten den andre i rekka av søksmål mot ham. I tillegg har FNs høykommissær for menneskerettigheter sendt en delegasjon til landet for å granske volden.

benedictes@klassekampen.no

Fredag 22. november 2019
RADIKAL: Jeremy Corbyn har allerede flyttet Labour mot venstre. Nå går han til angrep på arven fra den konservative statsministeren Margaret Thatcher.
Torsdag 21. november 2019
ANSVAR: Draps­tallet i Bolivia har økt kraftig etter at Evo Morales gikk av. En direkte konsekvens av interimregjeringens politikk, mener forsker.
Onsdag 20. november 2019
KOLONIER: USAs kursendring bidrar til å svekke folkeretten. Midtøstenforskere tror utspillet kan tolkes av Israel som «fritt fram» for bygging av bosettinger.
Tirsdag 19. november 2019
STEILE FRONTER: Hongkong-krisa synes stadig lenger unna en løsning. Demonstranter sier til Klassekampen at de vil fortsette å kjempe mot politiet.
Mandag 18. november 2019
FN ER BEKYMRET: Bolivias nye regjering gir sikkerhetsstyrker rett til å drepe uten straff og truer journalister som driver «oppvigleri».
Lørdag 16. november 2019
IKKE LETT: Boris Johnson skulle kapre en mengde arbeiderklasse­velgere for å sikre flertall for sin plan om brexit. En måned før valget ser det ikke ut til at han har fått det til.
Fredag 15. november 2019
SPENT: Timer etter at en våpenhvile mellom Israel og gruppa Islamsk hellig krig trådte i kraft, kom meldinger om raketter avfyrt fra Gaza. – Våpenhvilen må overholdes, sier Hamas-politiker.
Torsdag 14. november 2019
BRUDD: Bolivias høyreradikale bruker kuppet mot Evo Morales til å sikre både Bibelen og businessinteresser. Urfolksgrupper lover kamp mot makt­overtakelsen.
Torsdag 14. november 2019
BRUDD: Bolivias høyreradikale bruker kuppet mot Evo Morales til å sikre både Bibelen og businessinteresser. Urfolksgrupper lover kamp mot makt­overtakelsen.
Onsdag 13. november 2019
FORTSETTER: Hittil har minst 322 demonstranter blitt drept i Irak. Nå ber Washington om nyvalg. – Dagens Irak er USAs verk, sier irakisk aktivist.