Tirsdag 5. november 2019
OPPTØYER: Tilhengere av opposisjonskandidaten Carlos Mesa holder tilbake en meddemonstrant under opptøyer i Bolivias hovedstad La Paz. Demonstrasjoner har ridd byer som La Paz, Sucre og Santa Cruz siden valget 20. oktober. Flere har allerede dødd i opptøyene. FOTO: JORGE SAENZ, AP/NTB SCANPIX
• Høyreradikale ber militæret gå imot president Evo Morales • Kan bli en blodig konflikt
Frykter borgerkrig i Bolivia
URO: Bolivias høyreradikale krefter har meldt seg inn i striden som har oppstått etter presidentvalget 20. oktober. – Det er fare for borgerkrig, sier forsker.

BOLIVIA

To uker etter at presidentvalget i Bolivia gikk av stabelen, befinner landet seg i en høy­spent politisk krise som flere kommentatorer nå frykter kan ende med borgerkrigs­liknende tilstander.

En av dem er Vegard Bye, Latin-Amerika-forsker og tidligere representant for FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) i Bolivia.

– Det har blitt en så voldsom politisk konflikt i Bolivia at det er fare for borgerkrig. Landet har en historie med mange statskupp og en sterk voldstradisjon i gatedemonstrasjoner, sier Bye.

Fakta

Opptøyer i Bolivia:

• Bolivia er i politisk krise etter beskyldninger om valgfusk ved presidentvalget 20. oktober.

• Valgkommisjonen kåret sittende president Evo Morales til valgets vinner, men hovedmotstanderen Carlos Mesa mener seieren er et resultat av valgfusk.

• Organisasjonen av amerikanske stater (Oas), EU og den katolske kirka har bedt om at det gjennomføres en andre valgrunde. Samtidig gransker Oas valgresultatet.

• Mesa ønsker nyvalg, noe Morales ikke vil akseptere. Den høyreradikale delen av opposisjonen har nå meldt seg inn i konflikten, og flere frykter en blodig konflikt i landet.

Opptøyer og gransking

Konflikten Bye referer til ble utløst etter at opposisjonen i Bolivia beskyldte urfolkslederen og venstresidepresidenten Evo Morales for valgfusk.

Det endelige valgresultatet ga Morales 47 prosent av stemmene og mer enn 10 prosentpoengs ledelse over hovedmotstanderen Carlos Mesa, som endte opp på 36,5 prosent. Dermed fikk Morales nok stemmer til å slippe en andre valgrunde.

Opposisjonen anså imidlertid presidentens plutselige ledelse som suspekt, ettersom den kom etter en lang pause i stemmeopptellingen. Før denne pausen hadde Morales hatt et forsprang på under 10 prosentpoeng.

Uenighetene om valgresultatet har ført til store gateprotester og sammenstøt mellom Morales-tilhengere og folk som støtter opposisjonen.

Striden har dessuten brakt regionale og internasjonale aktører på banen. Både Organisasjonen av amerikanske stater (Oas), EU og den katolske kirka i Bolivia har bedt om at det gjennomføres en andre valgrunde.

Morales har takket ja til at Oas gjennomfører en gransking av valget. Han har også godtatt en eventuell andre valgrunde om Oas finner bevis for at det har foregått juks.

Nekter nyvalg

Morales vil imidlertid ikke gå med på Mesas hovedkrav: nyvalg. I en offentlig uttalelse søndag krevde Mesa dessuten at omvalget må skje under oppsyn av en helt ny valgkommisjon. Han har ikke tillit til den sittende kommisjonen som erklærte Morales som valgets vinner.

Spliden mellom Morales og Mesa har hittil stått i sentrum for den politiske krisa landet nå befinner seg i. De siste dagene har imidlertid også splittelsene innenfor opposisjonen økt.

Høyreradikale inn

Lørdag sa nemlig den høyreradikale opposisjonslederen Luis Fernando Camacho at Morales hadde en frist på 48 timer til å trekke seg.

Samtidig oppfordret han hæren til «å stille seg på folkets side» i konflikten.

Han mener at folkets vilje er å få både Morales og Mesa unna maktkorridorene, og et nytt slagord blant demonstrantene er nå: «Verken Morales eller Mesa!»

– Det er i ferd med å skje en full splittelse i opposisjonen. Camacho kommer fra Comité Civico, som representerer de mest høyreradikale kreftene i Bolivia, sier Bye.

– Bevegelsen rundt Camacho avviser arbeidet til Oas og ønsker et nytt valg med helt nye kandidater.

Mesa har tatt avstand fra 48-timerskravet. Bye mener Camacho representerer langt mer reaksjonære krefter enn det Mesa gjør. I 2008 var Comité Civico villig til å drive en voldelig kampanje mot føderalmyndighetene, forteller Bye, som selv bodde i Bolivia på dette tidspunktet.

Da var kravet å løsrive Santa Cruz-regionen fra føderalstaten. Santa Cruz utgjør «halvmånen» i grenseområdene mot Amazonas, sammen med tre andre provinser i de østlige lavlandsområdene.

– Mesa er for dem altfor moderat og forhandlingsvillig. Vi snakker om grupper med direkte fascistiske elementer, som ikke ønsker å la seg underordne en urfolksdominert regjering, sier Bye.

Etter at Morales inngikk en allianse med landets store gods- og skogbrukseiere i Amazonas-området, har de reaksjonære kreftene fra dette området holdt seg passive.

– At de nå har blitt politisk mobilisert igjen, er en veldig farlig utvikling, sier Bye.

Militæret kan avgjøre

Ifølge ham er det ikke bare opposisjonen som er med på å fyre opp under konflikten. Heller ikke Morales har for vane å gi seg, hevder Bye.

Han mener den marxistiske ideologen og visepresidenten Álvaro García Linera trekker i trådene.

– García Linera presser på for å stå på til siste slutt. Han er en tidligere geriljaleder og har ikke noe problem med å gå inn i en ny militærkonflikt.

Det store spørsmålet nå er nettopp hvordan militæret vil forholde seg til konflikten. Hæren har hittil forholdt seg nøytrale, selv om offiserskorpset har blitt kraftig politisert av Morales.

Én mulighet er at militæret tar side med Morales som følge av det harde presset fra ytre høyre.

– Et langt alvorligere scenario vil være en splittelse innad i de militære rekkene, sier Bye.

Dalende popularitet

Det var en selvsikker Morales som gikk inn i årets valgkamp. I et land der majoriteten av befolkningen er urfolk, har han vært en svært populær president. Gjennom hans 13 år lange presidentperiode har Bolivia opplevd en enorm økonomisk og sosial framgang.

Populariteten har imidlertid dalt de siste årene, blant annet som en følge av et økende antall korrupsjonssaker i statsapparatet. Flere har dessuten satt spørsmålstegn ved hans demokratiske sinnelag. I 2016 tapte Morales en folkeavstemning som skulle avgjøre om han kunne stille til gjenvalg.

Det resultatet ville imidlertid ikke presidenten akseptere, og året etter fikk han grønt lys fra høyesterettsnemnda til å ta fatt på sin fjerde valgkamp.

Avskogingen i Øst-Bolivia er dessuten fordoblet siden 2015, noe som har ført til økt misnøye mot presidenten i det bolivianske lavlandet.

benedictes@klassekampen.no

Mandag 9. desember 2019
URO: Dødstallene stiger i konflikten i Irak. Midtøstenforsker Knut S. Vikør sier at den lederløse protestbevegelsen kan gå i ulike retninger.
Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.