Mandag 4. november 2019
RYKTER: I en ny biografi forsøker forfatter Sverre Mørkhagen å kaste nytt lys over historien om at Henrik Ibsen som 15-åring satte barn på ei 13 år gammel jente. Nå har et nettverk av slektsgranskere gått gjennom historien, og de mener at den ikke kan være sann. FOTO: HULTON DEUTSCH COLLECTION/NTB SCANPIX
Et nettverk av slektsgranskere har nå faktasjekket historien om Henrik Ibsens uekte barn:
Avviser Ibsen-historie
Historien om Henrik Ibsens uekte barn, som framsettes i Sverre Mørk­hagens nye bio­grafi, er ettergått av slektsgranskere. De konkluderer med at det ikke er hold i teorien.

bøker

– Det finnes ikke hold i teorien om at Henrik Ibsen ble far til et uekte barn i Skien i 1843, sier slektsgransker Jørn Olsen.

I forrige uke skrev Klassekampen om den nye Ibsen-biografien «Ibsen … den mærkelige Mand», ført i pennen av forfatter Sverre Mørkhagen. Her forsøker Mørkhagen å kaste nytt lys over en pikant historie fra den kjente dikterens barndom – at Ibsen som 15-åring skulle ha fått barn med ei 13 år gammel jente i Skien.

I biografien skildrer Mørk­hagen hvordan ei jente på 13 år, med navnet Andrea Andersdatter, fødte ei jente i Skien i 1843. Barnet fikk navnet Julie Henriksdatter og ble ført opp som et uekte barn. Faren ble oppgitt å være en person ved navn Henrik Walstrøm.

Omstridt teori

Mørkhagen har forsøkt å lete opp denne Henrik Walstrøm, men finner ikke noen ved det navnet.

Ut fra en rekke ulike omstendigheter som skjer i Henrik Ibsens liv i 1813, mener Mørkhagen det er sannsynlig at Henrik Walstrøm er identisk med den kjente dikteren.

Tidligere har denne teorien blant annet vært framsatt i den omstridte boka «Henrik Ibsens hemmeligheter» fra 1977 av psykologen Arne Duve.

Faktadogmatisme?

Dette har fått Ibsen-forsker Jørgen Haave til å reagere. Han påpeker at det ikke finnes historiske kilder som bekrefter at historien er sann.

Haave mener derfor at Mørk­hagens biografi bidrar til å forfalske kulturhistorien og gi et feil inntrykk av Henrik Ibsens liv og diktning.

Sverre Mørkhagen har derimot slått tilbake mot kritikken og viser til at han har funnet flere indisier som støtter opp under den kontroversielle teorien enn som avkrefter den. Mørkhagen har også uttrykt at han ikke vil være med på den «faktadogmatismen» som han mener preger deler av Ibsen-miljøet.

Litteraturkritiker Marius Wulfsberg, som ga den nye Ibsen-biografien terningkast seks i Dagbladet, har også uttalt seg til Klassekampen. Han mener Mørkhagen gjør rett i å undersøke sannsynligheten for at Ibsen i sin tid kan ha fått et uekte barn.

Har gransket kirkebøker

Debatten omkring Henrik Ibsens mulige avkom har også vakt interesse blant norske slektsgranskere. Jørn Olsen fra Skien har, med hjelp av flere andre slektsgranskere på Digitalarkivets webforum, forsøkt å komme til bunns i dette spørsmålet om hvem som var mor til det såkalte uekte barnet som ble født i Skien i 1843.

På jakt etter svaret har de trålet gamle kirkebøker fra skiensområdet.

– Vi klarer ikke å finne ei 13 år gammel jente ved navn Andrea Andersdatter som ble mor i 1843. Derimot finner vi henne konfirmert i Bø i Telemark i 1845, men det er ikke noe i de historiske kildene som peker mot at hun skulle ha blitt mor to år tidligere.

Derimot har Olsen og hans nettverk av slektsgranskere funnet fram til en kvinne ved navn Andrea Andreasdatter i Skien. Hun fødte det uekte barnet som fikk navnet Julie Henriksdatter i 1843, og hun var da 24 år gammel.

«Frikjenner» Ibsen

Det gjør at vi kan konkludere med at Ibsen aldri satte barn på ei 13 år gammel jente.

– Hvorfor er dere så sikre på det?

– Det er fordi vi har kartlagt bakgrunnen til Andrea Andreasdatter, som altså ble født i Skien i 1819. Vi har funnet ut at hun selv var et uekte barn av Andreas Madsen og Maren Margrete Evensdatter. Og da Julie Henriksdatter ble døpt, var mormora hennes, Maren Margrethe Evensdatter, den første fadderen hennes. Det vil si at hun bar barnet til dåpen.

Julie Henriksdatter ble ikke gammel. Hun døde i 1847. Da står imidlertid mor oppført med navnet Andrea Madsen.

– Da er altså Andrea Andreas­datter oppført med etternavnet til sin far, sier Olsen og legger til:

– Vi er også ganske sikre på at dersom mora til barnet Julie Henriksdatter bare hadde vært 13 år gammel, ville dette vært oppgitt i kirkebøkene.

Det ville nok også vært presisert at hun ikke var konfirmert, påpeker Olsen.

– Etter vårt syn betyr dette at argumentasjonen til Sverre Mørkhagen faller sammen. Han bygger jo det meste av sin argumentasjon på at denne mora bare var 13 år gammel, sier slektsforskeren.

Ukjent soldat?

Jørn Olsen forteller videre at de dermed ikke har gjort et større forsøk på å spore opp faren til Julie Henriksdatter, som er oppgitt å være Henrik Walstrøms datter.

– Det er nå svært lite sannsynlig at han skal være identisk med en 15 år gammel Henrik Ibsen. I en av kirkebøkene står det at Henrik Walstrøm var soldat fra Christiania, men vi vet jo ikke om det stemmer.

Olsen har derfor lite til overs for teorien som lanseres i biografien til Sverre Mørkhagen.

– I boka ser det ut som forfatteren starter ut med en teori og at han så har forsøkt å finne historisk belegg for å bekrefte den, sier Olsen.

Han synes heller ikke Mørk­hagens kritikk av «fakta-dogmatismen» i Ibsen-miljøet er spesielt treffende.

– Biografien til Mørkhagen viser vel hvor galt det kan gå når man bruker fakta og historiske kilder på en ukorrekt måte.

Sverre Mørkhagen hadde ikke anledning til å kommentere saken overfor Klassekampen i går.

dageivindl@klassekampen.no

Fredag 22. november 2019
Tiril Broch Aakre og Trude Lorentzen har begge skrevet om sine mødres selvmord, men i hver sin sjanger. – I dag ville jeg trolig valgt romanen, sier Lorentzen.
Torsdag 21. november 2019
Hele 16 norske byer og tettsteder kan miste sitt eneste bokutsalg etter konkursen i Notabene. – Bokhandelen har vært en hjørnestein i Rakkestad, sier ordfører Karoline Fjeldstad.
Onsdag 20. november 2019
Flere medier går nå gjennom eldre metoo-artikler og korrigerer feil. – Mediedebatten må ikke bli punktumet for metoo-­debatten, advarer redaktør.
Tirsdag 19. november 2019
Kildeutvalget vil stramme inn på medienes bruk av anonyme kilder. Forslaget kan gjøre det vanskeligere å skrive om metoo, mener redaktør.
Mandag 18. november 2019
Matilda Gustavsson avslørte over­grepene til «kultur­profilen» Jean- Claude Arnault. – Anonyme kilder er nødvendig, men må ikke misbrukes, sier hun.
Lørdag 16. november 2019
– Hvis ikke skolen forteller historien om norsk kultur og litteratur, står andre krefter parat til å gjøre det, sier lærebokforfatter Mads Breckan Claudi.
Fredag 15. november 2019
Scenerøyk ved Den Norske Opera & Ballett har gjort 21 orkestermusikere syke. – Omfanget har økt betraktelig i år, sier kommunikasjonssjef.
Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.