Lørdag 2. november 2019
DØRBANKER: Labour og partileder Jeremy Corbyn skal nå mannen i gata med lokale aktivister denne valgkampen. Dette fjeset og mange fler s vil møte briter på trappa de neste seks ukene. FOTO: OLI SCARFF, AP/NTB SCANPIX
Labour vil vinne valget med å gjenreise velferdstilbud etter kutt:
Angriper de superrike
FØNIKS: Labour starter valgkampen langt bak de konservative på målingene. Men Jeremy Corbyn kan likevel bli statsminister.

STOR­BRITANNIA

Labour går inn i valgkampen 13 prosentpoeng bak sine konservative konkurrenter. Kun 29 prosent av britene har et positivt inntrykk av lederen Jeremy Corbyn – 11 prosentpoeng mindre enn populariteten til statsminister Boris Johnson. Det ser ut som om det britiske arbeiderpartiet går seks vanskelige uker i møte.

Likevel, det var ingen som hadde trua på Labour ved valget i 2017 heller. Da fikk partiet nesten 40 prosent oppslutning etter å ha steget 15 prosentpoeng på seks uker med valgkamp. Det er heller ikke sikkert at Jeremy Corbyn trenger flertall alene for å bli statsminister.

Fakta

Valg i Storbritannia:

• 12. desember er det valg til underhuset i Storbritannia.

• Labour er som største opposisjonsparti 81 seter unna flertall i parlamentet.

• De ligger for øyeblikket 13 prosentpoeng i snitt bak de konservative på målingene, på rundt 25 prosent.

• Ved valget i 2017 lå partiet også på rundt 25 prosent på målingene. Den gang vokste partiet nesten 15 prosentpoeng i løpet av valgkampen.

• Labours valgkampstrategi går ut på å angripe milliardærer for å snike seg unna skatt og ødelegge kloden og arbeidslivet. Angrepene kombineres med Labours løsninger.

Vil reversere kutt.

– Når Labour vinner, da vinner sykepleieren, da vinner pensjonisten, da vinner læreren ... Når Labour vinner, da vinner alle, sa Jeremy Corbyn under Labours valgkamp­lansering torsdag.

For at Jeremy Corbyn skal vinne statsministerposten, er han avhengig av en solid oppsving på meningsmålingene.

Økningen skal etter planen komme gjennom et omfattende reformprogram, slik som i 2017. Under Labours valgkamplansering torsdag dreide mye seg om å gjenreise den britiske velferdsstaten etter ti år med konservative kutt. Hovedløftene var: 30 timer gratis barnehage for barn mellom to og fire år, gratis høyere utdanning, gratis medisiner og personlig omsorg for eldre. Labour-lederen lovet videre å reversere sykehuskutt, politikutt og lærerkutt.

På spørsmålet om hvordan hans upopularitet vil påvirke valgkampen, svarte Corbyn:

«Dette handler ikke om meg, dette er ikke en presidentvalgkamp».

Labour-lederen la heller vekt på at Labour var Storbritannias klart største parti i medlemstall og at det ifølge ham er aktivister som driver selve valgkampen.

Skal ta milliardærene

Hovedfienden var også klar. Corbyn brukte store deler av talen på å angripe «rike skattesnyltere» som ødelegger kloden. Labour lederen har de siste dagene hamret løs på fem milliardærer:

Rupert Murdoch, mediemogul og eier av avisene The Times og The Sun.

Crispin Odey, hedgefond­eier og valutaspekulant.

Jim Ratcliffe, eier av petrokjemiselskapet Ineos.

Hugh Grosvenor, hertug av Westminster og eier av mange lukrative eiendommer i London.

Mike Ashley, eier av sportsbutikkjeden Sports direct.

Planen er å bruke de superrike for å vise fram problemer med det britiske samfunnet og kontrastere det med Labours alternativ.

Mike Ashley skal tas for hans bruk av nulltimerskontrakter, noe Labour vil forby. Ratcliffe skal stanses fra å ødelegge kloden ved å forby fracking, en boremetode brukt i petroleumsindustri som kritiseres for å være særs miljøskadelig. Grosvenor skal hindres fra å kaste folk ut av boligene sine for å bygge luksusresidenser.

Det var også plass i lanseringstalen til å advare om at Boris Johnson ønsker å gi amerikanske selskaper innpass i helsevesenet i Storbritannia.

Mays mareritt

Før valget i 2017 sleit Labour på midten av tjuetallet i oppslutning. Det konservative partiet cruiset på sin side tett oppunder 50 prosent oppslutning på målingene. Theresa May var så populær at hele den konservative valgkampen ble bygget på henne som kandidat. «Sterk og stabil» var Mays mantra.

Seks uker seinere var sterk og stabil blitt til svak og vinglende. På valgdagen leverte Labour et av sine beste valg siden krigen med nesten 40 prosent av stemmene. De konservative mistet 22 seter, selv med 45 prosent.

To år seinere ligger Labour igjen på 25 prosent på målingene, mens De konservative ligger langt bak der de var i 2017. Boris Johnsons parti måles til 36 prosent på den siste Yougov-målingen.

Samtidig forteller nasjonale meningsmålinger bare én del av historien. De konservative økte i oppslutning mellom 2015 og 2016, men gikk ned i seter.

Kampen står om de såkalte marginale setene: valgdistrikt som ble vunnet med mindre enn fem prosent i margin ved forrige valg.

Som du kunne lese i gårsdagens Klassekampen, har de konservative sett seg ut førti valgdistrikter i tradisjonelle arbeiderklasseområder der de skal danke ut Labour. For Labour handler det å om å beholde disse områdene, mens framstøtene vil komme i byene, blant unge velgere som vil bli i EU og parkere brexit. Så langt har rekordmange unge registrert seg for å stemme.

Labour var under 5 prosent unna seier i 79 valgdistrikt ved forrige valg. For De konservative var tallet 69.

På andre sida må Labour forsvare 54 marginale seter, de konservative 65. Unge velgere kan være med på å vippe flertallet i Det britiske arbeiderpartiets favør.

Den Labour-tilknyttede organisasjonen Momentum har siktet seg inn på 150 av disse distriktene og skal banke på 2 millioner dører de neste seks ukene.

EU-allianser

Om ikke Labour fikser flertallet aleine, kan det finnes muligheter i parlamentet. Det er bare Brexitpartiet og De konservative som i dag er for å forlate EU. Det gjør det vanskelig for Boris Johnson å skaffe flertall i parlamentet på noe annen måte enn å vinne valget på egen hånd.

De EU-vennlige kreftene på sentrum- og venstresida ligger bedre an med tanke på samarbeid. Scottish National Party (SNP) er på flere områder like radikale som Labour, særlig i økonomisk politikk, og et naturlig støtteparti for Jeremy Corbyn om det behøves. Deres krav vil være en ny avstemning om skotsk uavhengighet. Om støtta fra SNP ikke er nok, kan Liberaldemokratene sikre Labour regjeringsmakta i bytte mot en ny folkeavstemning om brexit.

utenriks@klassekampen.no

Mandag 9. desember 2019
URO: Dødstallene stiger i konflikten i Irak. Midtøstenforsker Knut S. Vikør sier at den lederløse protestbevegelsen kan gå i ulike retninger.
Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.