Fredag 1. november 2019
HÅVAR INN PÅ LAKSEN: Kvar fisk representerer 10 millionar kroner omsetnad i 2018. Dei blå fiskane representer profitten. KJELDE: PROFF OG ILAKS
Superprofitten har ført til krav om ekstraskatt:
Vil skatte storfiskane
SKATTEKAMP: Dei mest lønsame oppdrettsselskapa sitt att med 50 øre i overskot på kvar krone dei sel laks for. No vil dei stogge ein ekstraskatt på profitten.

Oppdrett

Norsk havbruk går så det grin. Det syner tal Klassekampen og iLaks.no har henta inn. Dei minste verksemdene har dei største prosentvise overskota. Den samla omsetnaden for desse selskapa var 16,9 milliardar kroner, medan overskotet før skatt var på 5,7 milliardar kroner. Dei mest lønsame henta ut 50 øre i overskot per krone i omsetnad. Også dei største selskapet hentar ut store profittar.

Ellingsen Seafood AS på Skrova fekk eit overskot på 285 millionar kroner av ein omsetnad på 731 millionar i fjor. Dagleg leiar i familieverksemda, Line Ellingsen, seier at oppdrettsnæringa er syklisk med store variasjonar i dei økonomiske resultata.

– Seinast i år mista vi store mengder fisk som følgje av algeangrep. Dette fører til store tap i år og i 2020. I haust har også prisen på laksen variert mellom 40 og 60 kroner noko som også påverkar det økonomiske resultatet, seier ho.

Fakta

Lakseskatt:

• Finansdepartementet har set ned eit utval som skal vurdere ekstra skattlegging av havbruksnæringa. Utgreiinga kjem måndag.

• Dei ti største oppdrettsselskapa hadde i 2018 eit overskot på 16 milliardar kroner, syner tal Klassekampen har henta inn.

• Utvalet skal vurdere to ulike alternativ: grunnrenteskattlegging og produksjonsavgift.

• Grunnrenteskatt er i praksis ei skattlegging av den ekstraprofitten næringa hentar ut ved å kunne utnytte retten til å bruke sjøareal til oppdrett. Produksjonsavgift vil vere ei avgift per produsert eining.

Vurderer ekstraskatt

Det er dei store overskota Finansdepartementet vil ha vurdert om kan skattleggjast ekstra lik vasskraft- og oljeverksemdene. Eit utval kjem med framlegg til skattlegging måndag. Skatt på grunnrenta er eit verkemiddel.

Professor Mads Greaker ved OsloMet har rekna ut grunnrenta, det vil seie ekstraprofitten i havbruk dei siste tre åra. Han kom fram til 20 milliardar kroner årleg. Greaker opplyser til Klassekampen at det i utrekninga av grunnrenta er trekt frå ei normalavkastning.

Aftenposten rekna i mars ut storleiken på ekstraskatten ut frå skattesatsen på 34,3 prosent som gjeld for kraftbransjen. Avisa kom til ei årlege ekstra skatteinntekt til staten på 6,86 milliardar kroner.

Næringa betaler i dag 22 prosent skatt av overskotet. I tillegg kjem eigedomsskatt til kommunane. Oppdrettsnæringa må også betale for å få auke produksjonen. 80 prosent av desse ekstrainntektene vert fordelt gjennom Havbruksfondet til kommunar og fylkeskommunar. I år utgjorde denne fordelinga 450 millionar kroner, medan tala i fjor var heile 2,7 milliardar kroner.

Staten tek alt

– Det vi fryktar er eit framlegg om å innføre grunnrenteskatt der overskotet frå havbruk vert pløyd inn i ei statleg skattlegging. Det vil vere til disfavør av kommunane, slik vi såg det i framlegget frå kraftskatteutvalet, seier administrerande direktør i Norsk Sjømat, Geir Ove Ystmark.

Han meiner havbruk ikkje er grunnrente og argumenterer med at verksemdene produserer smolten, fôrar han opp og fraktar oppdrettsfisken til marknaden.

– Alle innsatsfaktorar vert produserte av næringa. Vi låner areal frå kommunane. Difor er det viktig at vi har ordningar som gjev noko att til kommunane, slik Havbruksfondet fungerer.

Sjømat Norge meiner dei store overskota dei aller siste åra ikkje er eit argument for ein ekstra skatt.

– Vi har lagt bak oss nokre år med særs høg avkastning. Det skuldast ei svak krone og tak på produksjonen i Chile og Noreg, noko som har sikra høg pris. Vi kan ikkje tufta nivået på skattlegginga av ei næring på nokre gode år. Det har trass alt vore store svingingar opp gjennom åra, seier Ystmark.

Han peiker på at næringa skal gjennom store investeringar i åra som kjem. Det gjeld

• utvikling av fôr av algar, plankton, tang og tare,

• nye stader for oppdrett som gjer dei meir berekraftige.

• landstraum til oppdrettsanlegga og

• meir klimavenlege transport- og kjøleløysingar til erstatning for transport på veg.

– Dersom det kjem ekstra skattlegging av næringa er sjansane store investeringar vert flytte frå Noreg til nye anlegg nær marknaden slik vi alt ser i Florida, Polen, Kina og Sør-Afrika. Medan vi burde ha utnytta det vi har kompetanse til og investert i hav og teknologi her i landet, seier Ystmark.

– Så de vil ikkje ha ekstra skattlegging av overskota?

– Vi må ikkje gløyma at desse overskota i stor grad vert reinvestert i andre kystnæringar. Det sikraste for å halde oppe høg aktivitet og redusere sentraliseringa er å hindre at staten får hand om desse overskota gjennom ei omlegging av skattesystemet.

gunnarw@klassekampen.no

Torsdag 23. januar 2020
NYE TIDER: Flere Frp-topper vil lokke Sp over i et framtidig borgerlig regjeringssamarbeid. «Komisk», svarer Sp.
Onsdag 22. januar 2020
VIKEN: Med Frp tilbake i Stortinget kan det gå mot oppløsning av Viken før 2021.
Tirsdag 21. januar 2020
EXIT: Frp-nestor Carl I. Hagen maner sitt gamle parti til å drive nådeløs opposisjonspolitikk. Nå forventer han kamp om ledervervet.
Mandag 20. januar 2020
IGJEN: På Aps landsmøte i fjor vant partileder Jonas Gahr Støre slaget mot dem som vil utvide grensa for selvbestemt abort. Men krigen er ikke vunnet.
Lørdag 18. januar 2020
PLAN: SV vil nå måla i Parisavtalen gjennom prosjektet «grøn ny deal». Eit av tiltaka er å kjøpe kriseramma norske verft, for å gjere dei ­grøne og sikre at arbeidsplassane blir i Noreg.
Fredag 17. januar 2020
KLAR TALE: Det er uholdbare tilstander i luftambulansetjenesten, sier Margit U. Kristoffersen fra gata i Alta. Hun er ikke alene om å mene at staten bør inn og overta ambulanseflyene.
Torsdag 16. januar 2020
URO: Frp vil kun være fornøyd med politiske gjenytelser som kommer i tillegg til regjeringsplattformen, etter at en norsk IS-kvinne ble hentet fra Syria, sier Jon Helgheim (Frp).
Onsdag 15. januar 2020
SPLID: I utkastet til nytt program for LO står det både strenge klimamål og en offensiv utbygging av olje- og gassvirksomheten. Nå brygger det til strid.
Tirsdag 14. januar 2020
ÅPENHET: Da Mohammed (16) døde, var det få som våget å snakke. Nå får vitnene støtte fra byråds­lederen i Oslo.
Mandag 13. januar 2020
OPPRØR: Dagfinn Johansen i øykommunen Hasvik i Finnmark er avhengig av ferge og opplever høye priser som straff. Ordføreren krever at staten får ansvaret for fergene.