Mandag 28. oktober 2019
ONKEL NEIL: Fotografen kreditert til høyre viste ham kjærlighet. FOTO: DHLOVELIFE
Young i hjertet

Album

Neil Young & Crazy Horse

«Colorado»

Reprise Records/Warner Music

HHHHJI

You might say I’m an old white guy

På 70-tallet var han ustoppelig, på 80-tallet var han umulig, på 90-tallet var han uangripelig, på 00-tallet var han uvanlig lik seg selv. Mens Neil Young på 10-tallet har vært vilt variert og varierende, fra støyeksperiment til storband-eksperiment, fra to splittende og kreative coverskiver til to baktunge med backingbandet Promise of the Real.

Like fullt er det ingen overraskelse at Shakeys første fullengder med Crazy Horse siden den psykedeliske jambanddobbelen «Psychedelic Pill» (2012) låter som nettopp Neil Young med Crazy Horse, selv med rytmegitaristen «Poncho» ute og altmuligmann Nils Lofgren inne, for første gang i Neils studioband siden vocoder-luringen «Trans» (1982).

«Colorado» har på et tidlig stadium blitt sammenlignet med Kurt Cobain-inspirerte «Sleeps with Angels» (1994). Og selv om den nye mangler noe av den halvgamles melodier og mye av dens sårhet, bærer den med seg samme lett avstemte samspill mellom tangenter, strenger og harmonisang, som på «Olden Days» og «Green Is Blue». Førstnevnte om venner som faller fra og sistnevnte én av flere klimasanger – typiske Neil-temaer siden han så på mother nature on the run in the 1970s.

Men merk at dette ikke er noen tydelig temaplate, av typen konseptuelle «The Monsanto Years» (2015). Hvis det er ett tema her, måtte det i så fall være Neil selv – en aldrende hvit (folk)rocker som fant en ny kjærlighet seint i livet, men som fortsatt raser mot systemet og bekymrer seg for framtida, tramper med foten og hytter med neven.

Den skjelvende falsetten er mer anstrengt enn den brukte å være. Smarte ideer renner ikke ut av ham. Og «She Showed Me Love» er minst seks minutter for lang og uansett for treig.

Men samtidig har han ikke levert så mange nye, gode låter siden den med Le Noise og siden den om den miljøvennlige bilen sin for ni-ti år sida. Motoren denne gang er folk, andre folk, a house of love og dyra som bor der i all evighet. Her er en regnbue av farger (smør på flesk?) og her er en himmel full av stjerner (og gjess!). Og her er en singulær hippie som fortsetter å føre en tung kamp for fred mennesker imellom, og mellom gamle hvite menn og moder jord. Selv har han aldri følt seg friere. Fri til å være Neil.

eirikb@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 8. november 2019 kl. 14.50
Mandag 4. november 2019
Tro i brøstet, kor i ryggen og fortsatt tett i panna. Kanye West presterer helt opp mot gamle musikalske bragder på sitt første rene kristenalbum. Men hvor ble det av desperasjonen?
Mandag 28. oktober 2019
AlbumNeil Young & Crazy Horse«Colorado»Reprise Records/Warner MusicHHHHJIYou might say I’m an old white guy
Mandag 14. oktober 2019
DobbeltalbumNick Cave and The Bad Seeds«Ghosteen»Ghosteen/Bad Seed Ltd.HHHHHHDet er interessant å...
Mandag 30. september 2019
AlbumGabrielle«Snart, Gabby»Snill Pike/Universal MusicHHHHHIJeg lurer på hvor mye Gud bestemmer / Hvis han passer på i det hele...