Fredag 25. oktober 2019
MONUMENT: Det tok 20.000 tvangsarbeidere 20 år å bygge gravplassen i De falnes dal. Kirka der Francisco Franco lå begravet, er verdens tredje største basilika. FOTO: MANU FERNANDEZ, AP/NTB SCANPIX
• Francos familie sloss for å hindre gravflytting • Pedro Sanchez anklages for valgkampstunt
Fjernet fascistsymbol
FASCIST: Daværende general Francisco Franco (midten) markerer partigrunnleggeren José Antonio Primo de Riveras dødsdag, to år etter han ble henrettet i 1936. Inntil i går lå begge begravet i De falnes dal utenfor Madrid. 8FOTO: AP/NTB SCANPIX
STERKE FØLELSER: Siden Francos begravelse i 1975 har fascister og Franco-nostalgikere markert sin støtte til diktaturet i De falnes dal. Dette bildet er tatt 5. oktober i år. I går ble Francos levninger flyttet. FOTO: ALFONSO RUIZ, AP/NTB SCANPIX
SKJELETTER: 34 år etter at han døde, hviler Francisco Francos skygge fortsatt tungt over spansk politikk. I går ble hans levninger flyttet etter lang tids krangel.

Spania

Å fjerne diktatoren Francisco Francos levninger fra æresgrava i De falnes dal var noe av det første Pedro Sanchez lovet da han tok over som Spanias statsminister sommeren 2018. I går, etter lengre tids rettsdrama, ble den tidligere statslederen flyttet til Mingorrubio-kirkegården i Madrid.

Flyttingen av Francos levninger foregår mens den spanske valgkampen er i full gang. Statsminister Sanchez fra det sosialdemokratiske Sosialistpartiet (PSOE) har blitt kritisert fra både høyre- og venstresida i spansk politikk for å politisere den symboltunge flytteprosessen. Samtidig avslutter flyttingen en lang og smertefull prosess i Spanias søken etter å lege sårene fra borgerkrigen.

Fakta

Borgerkrigen i Spania:

• Varte fra 17. juli 1936 til 1. april 1939. Endte med seier for Francisco Francos fascistparti. Krigen kostet 500.000 mennesker livet.

• Krigen startet som et opprør fra høyresida mot den valgte Folkefront-regjeringen, som ble dannet i 1936.

• Francos opprørere fikk støtte fra Adolf Hitlers Tyskland og Benito Mussolinis Italia. Bare Sovjetunionen og Mexico ville selge våpen til den lovlige regjeringen.

• Etter seieren i 1939 satt diktatoren Franco med makta til sin død i 1975. Hundretusener ble fengslet og titusener drept under hans regime.

Kritikk fra begge sider

Bare ett av de spanske partiene, det høyreekstreme partiet Vox, er mot å fjerne Franco fra det storslåtte monumentet De falnes dal utenfor hovedstaden Madrid. Vox-leder Santiago Abascal kalte diktatorflyttingen «gravrøveri» og et «ekkelt valgkampstunt» på Twitter i går. Abascal skjelte også ut de andre partiene på høyresida for å ikke ta avstand fra handlingen. Vox, som fikk sitt gjennombrudd ved valget i april i år, har vokst fram på propaganda om at de vil forsvare Spania og dets stolte historie mot innvandrere, feminister, ateister og sosialister.

Vox har flere ganger gått hardt ut mot partier som fordømmer Franco-diktaturet, som varte fra 1939 til 1975. Partiet ønsker også å fjerne loven om historisk minne fra 2007, som offisielt tar et oppgjør med diktaturet.

Sanchez går heller ikke fri fra kritikk fra sine kolleger på venstresida. Podemos-leder Pablo Iglesias påpekte i et tv-intervju kvelden før levningene ble flyttet, at selv om han støttet selve flyttingen, så synes han tidspunktet kunne vært bedre. I samme intervju antydet Iglesias at flyttingen ikke bør brukes for å fremme Pedro Sanchez’ valgkamp.

10. november går spanjolene til urnene for andre gang i år. Målingene tyder foreløpig på at lite har endret seg i oppslutning om de ulike partiene fra valget i april i år.

Seint oppgjør

Spanias formelle overgang til demokrati, med første demokratiske valg i 1977, gikk fredelig for seg. Freden hadde som pris at folk som jobbet for Franco-regimet, ikke ble rettsforfulgt og at store deler av diktaturets statsapparat fikk fort­sette.

Først i 2007 ble diktaturet offisielt fordømt av en spansk regjering. Daværende statsminister fra Sosialistpartiet, José Luis Rodríguez Zapatero, fikk vedtatt loven om historisk minne. Loven anerkjente lidelsene borgerkrigen førte til for begge sider, men også ofrene for diktaturets jernhånd.

Francos grav i De falnes dal ble fredet i den omgangen, selv om flere, særlig fra venstresida, ønsket å flytte Francos levninger til en privat gravlund allerede da.

Francos familie

Fra han ble statsminister i juni 2018, har Pedro Sanchez forsøkt å fjerne diktatoren fra De falnes dal, fram til i går uten suksess. Bremseklossene har vært Francos etterkommere og deres støttespillere.

Diktatorens barnebarn motsatte seg flytting og saksøkte staten i et forsøk på å stoppe prosessen. Ved hvert rettslig tap har de anket, helt opp til øverste rettsinstans.

Høyesterett avgjorde spørsmålet forrige måned og ga det endelige klarsignalet for å flytte diktatorens levninger.

Saken ble også forsinket av at en lokal dommer i Madrid suspenderte flyttingen fordi han mente det ville være for farlig for arbeiderne å flytte levningene. Dette vedtaket ble overstyrt av en høyere rettsinstans.

Barnebarna har også foreslått at Franco skulle begraves i Almuenda-katedralen, midt i sentrum av Madrid, og fikk da støtte av biskopen i Madrid.

Da familien i går måtte bære Franco ut av mausoleet, draperte de kista i det spanske flagget fra diktaturtida og ropte «Viva Franco!».

Statsminister Sanchez lar ikke anklagene om politisering hindre ham fra å feire at Francos levninger nå er flyttet ut av De falnes dal. I en valgkamptale onsdag utbrøt han:

– I morgen kommer en seier for demokratiet. Selv om noen kaller dette for et valgkampstunt, innfrir vi bare et av våre løfter.

Sanchez fortsatte med å kalle flyttingen en seier for det spanske folk og sa at han var stolt av å lede regjeringen som endelig fikk flyttet Francos levninger.

Blodig monument

Francisco Franco døde fredelig i sin egen seng i 1975. Han hadde da styrt Spania med jernhånd siden borgerkrigens slutt i 1939. Diktatoren fikk statsbegravelse og ble lagt ved siden av grunnleggeren av det spanske facistiskinspirerte falangistpartiet, José Antonio Primo de Rivera, i De falnes dal.

Det enorme monumentet, som ligger en time utenfor Madrid, tok nesten tjue år å bygge. 20.000 tvangsarbeidere jobbet med å bygge anlegget, og minst 14 av dem døde under byggingen.

Francos påståtte intensjon med å reise det høytidelige komplekset var å forsone Spania etter en borgerkrig som rev landet i fillebiter. De tre krigsårene kostet over en halv million menneskeliv. Nesten førti tusen falne fra begge sider av krigen ligger begravet i dalen etter ordre fra Franco.

Det betyr at flere republikanere som ble henrettet på ordre fra fascistdiktatoren, ligger begravet i dalen, uten navn og ofte mot de pårørendes vilje.

Kritikere har påpekt at det er lite forsoning å hente i å hedre en brutal diktator med et enormt monument, der de to eneste navngitte gravene var de mest sentrale personene på fascistisk side. Fram til 2007 var det årlige markeringer ved Francos grav. Tilhengere av diktaturet la ned blomster og gjorde falangisthilsener for å hylle fascistene som lå begravet der. Selv om slike arrangementer ble forbudt etter at loven om historisk minne ble vedtatt, har markeringene fortsatt.

Selv om Franco nå er flyttet, ligger fortsatt Falangistpartiets grunnlegger Rivera gravlagt i mausoleet i De falnes dal. Også Rivera skal etter planen flyttes ut av mausoleet, men da til en ny grav i dalen. Begrunnelsen for at hans levninger skal bli, er at Rivera i motsetning til Franco er regnet som et offer for borgerkrigen. Falangistlederen ble i 1936 arrestert, dømt og henrettet for opprør og konspirasjon mot den spanske republikken.

martinu@klasskampen.no

Lørdag 18. januar 2020
TIL TOPPS? Interne feider, milliardærer og riksretts­saken mot Donald Trump kan styrke elitefavoritt Joe Bidens vinner­sjanser.
Fredag 17. januar 2020
INGEN HAST: Norge har ennå ikke fått nok informasjon fra USA til å ta stilling til likvideringen av Irans toppgeneral, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun vil ikke sette noen tidsfrist.
Torsdag 16. januar 2020
DÉJÀ VU: Iran er ikke i ferd med å utvikle atomvåpen, slik flere vestlige ledere igjen påstår. Det fastslår Robert Kelley, som ledet FN-byrået IAEAs våpeninspeksjoner i Irak.
Onsdag 15. januar 2020
SA NEI: Moskva vil overtale opprørsgeneral Khalifa Haftar til å godta våpenhvile, mener Motasem Khalil, pressekontakt for Libyas regjering.
Tirsdag 14. januar 2020
UROLIG: I helga protesterte iranere mot landets ledere. Mange har mistet troa på president Hassan Rouhanis politiske prosjekt, mener forsker.
Mandag 13. januar 2020
IKKE ENTEN ELLER: I Iran fordømmer demonstranter både USAs imperialisme og egne myndigheters løgner.
Lørdag 11. januar 2020
TRAGEDIE: Vestlige land og Iran er uenige om årsaken bak flystyrten i Teheran. Etterspillet kan styrke USA i striden med Iran.
Fredag 10. januar 2020
SKYTS: Donald Trump bruker Iran-konflikten til å sverte det han ser som en hovedutfordrer i årets valg: Venstresenator Bernie Sanders.
Torsdag 9. januar 2020
I SKUDDLINJA: Iran skryter av angrep på USA-basen i Irak. Nå holder folk i området pusten. – Vi orker ikke en ny krig, sier en klans­talsmann til Klassekampen.
Onsdag 8. januar 2020
REDDE: Australia står i flammer, og folk fortviler. – Er vi redde? Ja, vi er veldig redde, sier Karen Hughes, med utsikt til flammehavet i brannherjede New South Wales.